Fredag la regjeringen fram en stortingsmelding med forslag til å styrke innsatsen for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. 

Regjeringen vil gi politiet større makt til å ta penger fra de kriminelle nettverkene.

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har tidligere sagt til VG at regjeringen ønsker å kunne inndra mer og gjøre det mer effektivt, og derfor vil lage et lovverk for sivilrettslig inndragning.

Et tiltak er en ny lov som kommer i løpet av året.

Mer kunnskap nå enn tidligere

Politiinspektør Inger Astrid Elizabeth Coll ved Politihøgskolen er tidligere fagansvarlig for inndragning, og har jobbet som lektor på Politihøgskolen. 

Etter å ha lest om sivilrettslig inndragning i den ferske stortingsmeldingen, er hun spent på hva forslagene vil føre til.

- Meldingen beskriver situasjonen på en god måte, men må suppleres med andre nye og solide kilder på fagområdet. Nå kommer det en kartlegging fra riksadvokatembetet på inndragningsfeltet, i tillegg kommer det en rapport fra internrevisjonen fra Politidirektoratet som også utdyper hvordan politinorge arbeider med inndragning i praksis, sier hun.

Coll sier det finnes mye mer kunnskap om praksis og årsaker nå enn for et par år siden, og at dette er viktig når politikerne skal velge hvilke tiltak de skal iverksette.

Ved å kunne inndra penger tjent på kriminelt vis vil det bli vanskeligere for kriminelle å starte på nytt etter fengselsstraff, mener politiinspektøren.

I en kronikk i Politiforum i fjor høst, fortalte politiinspektør Coll og forsker Helge Renå, begge tilknyttet Politihøgskolen (PHS), om en nedslående studie av politiets inndragningsarbeid.

Å inndra penger fra kriminaliteten har et forebyggende perspektiv det er lett å glemme sier Coll:

- Det har to sider, det ene er at for de fleste kriminelle vil det å miste pengene svi mer enn straffedommen. Det er en reaksjon som de merker mer enn tre måneder ubetinget fengsel. Det andre er at når vi tar pengene ut av den kriminelle økonomien blir det vanskeligere å investere i ny kriminalitet.

Kun nye hjemler er ikke nok

Et av tiltakene for å gjøre at politiet får mer makt til å inndra penger, er en lov som ifølge VG skal komme dette året.

Men ifølge politiinspektøren hjelper det ikke kun med nye hjemler om man forstår på forhånd at de ikke kommer til å bli brukt. 

- Vi har flere eksempler fra politidistriktene der ledelsen klart sier at de ikke vil prioritere inndragningsaspektet i saker, men heller vil prioritere å etterforske én sak til. Men da velger man etter min mening å behandle to saker halvveis heller enn én sak helt ferdig, sier hun.

Hun sier det ikke bare handler om ny lovgivning, men også om organisering og implementering.

- All den kunnskapen vi har skaffet gjennom de ulike kartleggingene peker på at politiet ikke bruker de eksisterende inndragningsreglene, selv om de er ganske gode, sier Coll.

Vil kreve kulturendring

Hvis sivilrettslig inndragning legges i straffesporet for å håndteres av politi og påtale, vil det etter Colls mening kreve en fullstendig kulturendring i politiet og helt endrede styringsmekanismer. 

- Når vi styrer på måltall og oppklaringsprosent, er det få som vil bruke tid på å bruke regelverk de ikke kan fra før av, og selv om de får kunnskapen er det neppe et lederønske at de bruker tid på det. 

Coll mener det aller beste for Norge er å følge den modellen de har i Irland. 

- Der er det en egen sivil enhet som er helt selvstendig, som ikke ligger til politiet. Denne enheten kartlegger i sivilt spor og har en form for etterforskning, men skal ikke tiltale eller utøve politimyndighet. Enheten vil ha andre og videre hjemler for informasjonsinnhenting enn det politiet har, men de kan ikke gi informasjon fra den sivilrettslige prosessen til politiet til bruk i straffesaker, - det er vanntette skott.

Nå vil tiltakene i stortingsmeldingen bli behandlet først i en arbeidsgruppe, så høring og deretter departementets egen saksbehandling.