Grunnet endringer i trusselbildet, samtidig som politiet får tilgang til nye maktmidler, bestilte regjeringen en rapport om politiets maktmidler for å oppdatere kunnskapsgrunnlaget.

Ekspertutvalget foreslår en generell bevæpning av politiet, men utvalget er splittet.

Fristen for å avgi høringssvar gikk ut i slutten av april. Et av høringssvarene kommer fra riksadvokaten.

«Spørsmålet om bevæpning, og ulike bevæpningsmodeller, er viet betydelig plass», skriver Riksadvokaten om høringsbrevet.

Spørsmålet om bevæpning er imidlertid ikke ytterligere kommentert i det to sider lange dokumentet.

«Temaene og anbefalingene i rapporten ligger [...] i hovedsak på siden av riksadvokatens ansvarsområde, og vi har av kapasitetsmessige grunner valgt å kommentere bare noe få punkter i rapporten, alle om den rettslige reguleringen», står det i høringssvaret.

Prioriterte uttalelse i 2017

I den daværende Riksadvokatens høringssvar til Bevæpningsutvalget i 2017, var tonen en annen. Dette utvalget hadde i oppdrag å se på om politiet i Norge skulle få generell bevæpning.

Riksadvokaten valgte da å gi innspill, siden bevæpning påvirker folks tillit til politiet og etterforskningen av straffesaker, stod det i høringssvaret.

«Den viktigste grunnen til at Riksadvokatembetet har prioritert å avgi høringsuttalelse i denne saken, er likevel at man her står ovenfor et veivalg [...] som vil påvirke publikums tillit til politiets virksomhet i sin alminnelighet i årene fremover, inkludert etterforskning av straffesaker», skrev Riksadvokaten da.

Dette 13 sider lange høringssvaret drøftet argumenter både for og imot en generell bevæpning av politiet, og konkluderer med:

«Samlet sett mener riksadvokaten tiden nå er inne for andre bevæpningsløsninger for norsk politi enn dagens fremskutte lagring.»

Avviser intervju

Politiforum har spurt om Riksadvokaten har endret mening siden høringssvaret i 2017, og hva årsaken er til at bevæpning ikke er nevnt i høringssvaret som er sendt til Maktmiddelutvalget.

Politiforum blir henvist til høringssvaret når vi spør om hvorfor det ikke denne gangen tas stilling til bevæpning.

Riksadvokat Jørn Maurud ønsker heller ikke å stille til intervju for å besvare spørsmålene.

I 2017 var Maurud embetsleder for Oslo statsadvokatembeter. I sitt høringssvar til Bevæpningsutvalget var han den gangen med på å argumentere for at det var tid for å endre bevæpningsordningen i politiet:

«Oslo statsadvokatembeter mener at tiden nå er inne til å endre bevæpningsordningen i politiet. Både terrorsituasjonen slik den har utviklet seg de senere år, og de mange farefulle oppdragene som politiet er pliktige til å utføre i den ordinære tjenesten, tilsier at også norsk politi går over til en ordning hvor skytevåpen blir en den av det utstyret operativt personell normalt skal medbringe. Det vil gi både befolkningen og den enkelte tjenesteperson en høynet sikkerhet», skrev han i Oslo statsadvokatembeters høringssvar.

Kritikk mot høringsbrevet

I høringssvaret til Politiets Fellesforbund (PF), kritiserte de Justis- og beredskapsdepartementet for å ikke nevne spørsmålet om generell bevæpning overhodet i høringsbrevet.

«Spørsmålet om norsk politi generelt skal være bevæpnet, er imidlertid et spørsmål av stor prinsipiell og politisk betydning, og som i alle fall de siste ti årene har stått på agendaen og vært et av de mest sentrale og omdiskuterte spørsmålene i etaten. At departementet da i høringsbrevet ikke signaliserer noe om hva de vil at høringsinstansene særlig bør vurdere og uttale seg om, er mildt sagt overraskende», skriver PF.

Nestleder i PF, Ørjan Hjortland, sier PF støtter Maktmiddelutvalgets flertall som anbefaler permanent bevæpning av norsk politi.

– Slik PF ser det bidrar det konglomerat av bevæpningsregler og den manglende kontinuiteten og av-og-på-bevæpningen som følger med dette, til en praksis som trolig er mer belastende og skaper større risiko enn det som vil følge med en permanent, generell bevæpning, sier Hjortland.

Ønsker ikke bevæpning

Advokatforeningen, som også har sendt inn høringssvar, er imidlertid negative til å innføre generell bevæpning.

«Spørsmålet om generell bevæpning av politiet er grundig utredet i Bevæpningsutvalgets rapport. Flertallet konkluderte den gang med det ikke var et behov for generell bevæpning, men at fremskutt lagring ivaretok hensynet til rask respons på en tilfredsstillende måte», skriver foreningen i sitt høringssvar.

Foreningen skriver videre at de ikke kan se at noe har endret seg siden 2017 som endrer behovet for generell bevæpning.

«Etter Advokatforeningens syn er det ingen utvikling i kriminalitetsbildet siden 2017 som skulle tilsi at det foreligger et behov for å revurdere bevæpningsmodellen. Alvorlig voldskriminalitet øker ikke og trusselsituasjonen mot Norge er ikke mer alvorlig enn situasjonen var i 2017. [...] Advokatforeningen er videre enig med utvalgets mindretall i at fremskutt lagring gir en tilstrekkelig rask respons og at generell bevæpning vanskelig vil medføre noen endring av betydning», skriver de videre.