Om budsjett-lekkasjene: – Dette er ikke nok
Tidligere PF-analytiker Dag Arne Thoresen håper det er mer penger i potten til politiet. Om få timer får vi fasiten.
Publisert
Sist oppdatert
Onsdag legger regjerningen frem sitt forslag til statsbudsjettet for 2027 for Stortinget. Det er mye som tyder på at «katten er ute av sekken», når det gjelder hva politiet vil få.
Det har Justisdepartementet sørget for i flere budsjettlekkasjer. Justisminister Astri Aas-Hansen har nemlig avslørt i VG:
At regjeringen vil bruke ytterligere 120 millioner kroner til bekjempelse av ungdomskriminalitet. Det kommer på toppen av 800 millioner kroner. (VG).
Videre vil regjeringen gi politiet et digitalt løft ved å sette av en halv milliard kroner til satsing på kunstig intelligens og droner. Totalt 5,7 milliarder kroner over elleve år.
– Dette er ikke nok, advarer Dag Arne Thoresen.
Han er tidligere analytiker i Politiets Fellesforbund (PF), og gikk av med pensjon tidligere i år.
Lite gikk til politibudsjettet
– Av disse beløpene er det en forsvinnende liten del som går til politiet som virksomhet, mener Thoresen.
Han peker på de 800 millionene til bekjempelse av ungdomskriminalitet, uten å ha sett regnestykket som ligger bak tallet.
– I 2026 gikk 44,6 millioner av satsningen til politiet. Da i form av etablering av hurtigspor for raskere behandling av straffesaker i noen få politidistrikt. Nå gjenstår det å se hvor mye av økningen på 120 millioner som tilføres politiets driftsbudsjett. Svaret får vi når statsbudsjettet legges frem, fortsetter han.
Thoresen forutsetter da at 600 millioner til bekjempelse av organisert kriminalitet og kriminelle nettverk allerede ligger inne i budsjettet.
Når det gjelder midlene som er satt av til droner og IKT, er det en kjærkommen start, men eks-analytikeren understreker at politiet selv har anslått at moderniseringen av IT-systemene, vil koste 12–13 milliarder kroner.
– Vi vet alle at hele grunnmuren av saksbehandlingssystemer fra politioperative systemer til straffesak er langt på overtid i forhold til utskifting. Det er derfor en svært lang vei å gå før politiet har en oppgradert IKT grunnmur i politiet.
Store etterslep
Når vi om noen få timer får svaret over hvor mye som settes av til politiet, håper Thoresen det er langt mer penger i potten.
– Politiet har et helt nødvendig behov for midler til normal drift og investeringer, samt et relevant behov for oppbemanning av politistillinger særlig i politidistriktene også, legger han til.
Tidligere undersøkelser har vist at åtte av tolv politidistrikter ligger langt under målet om to politi per 1000 innbygger.
– Dette innebærer at politiet trenger rundt 2000 flere politiårsverk for at politidistriktene skal nå dekningsgraden. Det tilsvarer et milliardbeløp i budsjettbehov.
– Det er også en kjent sak at politidistriktene og særorganenes handlingsrom er kraftig redusert de siste årene. Delvis på grunn av ulike effektiviseringstiltak og omfordelinger internt til blant annet forsvarlig drift av IKT, fortsetter han.
Bilene blir gamle
Per oktober 2025 hadde politiet 2 557 kjøretøy. Av disse er 1473 patruljebiler med en gjennomsnittsalder på 5,1 år.
– Politiets ressursanalyse for 2025 beskriver at utskiftingstakten har blitt redusert, blant annet på grunn av stramme budsjettrammer. Det er et stort paradoks at politiet ikke får bevilget midler over statsbudsjettet til nødvendige utskifting av kjøretøy. Dette fører til at man må vurdere nivået på bemanning opp mot alder på kjøretøy, poengterer den tidligere analytikeren.
Han peker på at disse vurderingene krever systemer og ressurser som må følges opp lokalt, som er ressurskrevende.
– Det kan jo også stilles spørsmål ved om politiet med en slik modell, faktisk er i stand til å oppnå gode priser på rammeavtaler ved kjøp av spesialtilpassede kjøretøy, når man ved kontraktsinngåelse egentlig ikke er i stand til å spesifisere hvor mange biler man kommer til å sette i bestilling, undrer han.
Må ha begge deler
Til VG sa politidirektør Håkon Skulstad «At hvis jeg må velge mellom flere folk og helhetlig digital satsing, så er mitt klare faglige råd: Mer teknologi».
– Deler du dette synet?
– Innføring av KI som arbeidsverktøy i politiets hverdag vil bidra til å effektivisere måten politiet arbeider på. Dette vil i første omgang etter mitt syn øke kvaliteten på den jobben som allerede utføres.
Thoresen peker så på hva erfaringer ute viser.
– Erfaringer fra både Nederland og Storbritannia viser at politiet her ikke har kuttet behovet for politifolk, men snarere flyttet personell til nye områder eller forsterker nåværende områder. Nyere forskning her til lands, på OsloMet, kan tyde på det samme.
Analytikeren legger til at det derfor fortsatt vil være behov for å bevilge mer penger til fornybar teknologi, som det er til å bevilge mer penger til flere politi.
– Det forskning derimot er rimelig omforent om er at administrative oppgaver som for eksempel regnskapsoppgaver og økonomistyring kan effektiviseres betydelig gjennom bruk av KI, avslutter han.
Tips oss!
Vet du noe mer om denne saken eller er det noe annet du vil at vi skal skrive om?
