I dag var det åpen høring i justiskomiteen på Stortinget om politibudsjettet for 2024.

De fire foreningene, Politiets Fellesforbund (PF), Politijuristene, Parat Politiet, samt Norges Politilederlag i Parat, holdt en felles høring.

– Jeg vil være ganske tydelig. Norsk politi opplever en alvorlig situasjon og det fremlagte budsjett gir ikke rom for satsinger i politietaten for 2024. Dette er i beste fall et null-budsjett, startet nesteleder Ørjan Hjortland i PF med å si under sin innledning.

Han trakk frem at siden forrige budsjetthøring for ett år siden har antallet politiårsverk i politidistriktene blitt redusert med over 400 årsverk.

– Konsekvensene er at politiet må prioritere langt hardere. Det gjelder både hvilke saker som etterforskes og hvor bredt vi kan etterforske. Det betyr færre patruljer og enda færre oppdrag hvor politiet kan rykke ut og hjelpe folk, fortsatt han.

Se PFs forslag til budsjettkutt nederst i saken.

Budsjettet knuser ikke gjenger

Hjortland trakk også frem uttalelsene fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum om eksplosiv kriminalitetsutvikling i Sverige, med grov voldsbruk og unge som blir rekruttert inn i kriminalitet.

– Vedum sa at vi må sørge for å ha et politi som har ressurser til å ta tak i dette. Vi må i det minste være ærlige både med publikum og politiets ansatte. Det foreslåtte budsjettet setter ikke politiet i stand til hverken å knuse gjengene eller øke aktiviteten knyttet til annen alvorlig kriminalitet, sa han videre.

Nestlederen i PF trakk også frem Politiforums intervju med Kripos-sjef, Kristin Kvigne, der hun sa at  det ikke holder med 15 millioner kroner til gjengsatsing. Bare Kripos alene trenger 18-20 millioner kroner for å øke virksomheten på området.

– Vi kjenner dessverre alt så godt til godt til utviklingen i Sverige hvor politikerne våknet for sent. Svenske politikere foretar nå en kraftig oppbemanning i politiet med mål om 10.000 flere politiansatte frem mot 2025. Den nye regjeringen som tiltrådte i fjor, økte i vinter målet om å et EU-snittet på tre per 1000 i polititetthet, sa  Hjortland videre.

Store kontraster

Hjortland pekte på at kontrasten til situasjonen hos norsk politi knapt kunne vært større.

- Hvorfor er ambisjonene for sikkerheten til det norske folk dårligere? Vi foreslår som et absolutt minimum å styrke politiet med 500 millioner hvert år i fire år for å gi alle innbyggerne i Norge en minimum politidekning på to per 1000. Dette sier noe om vår bemanningsituasjon, fortsatt han.

For å nå denne politidekningen her hjemme vil det koste syv milliarder kroner.

- Norge står i den mest krevende sikkerhetspolitiske situasjonen på flere år, noe som har blitt grundig dokumentert blant annet gjennom Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen. I tillegg ser vi en urovekkende utvikling innenfor kriminalitetsbildet i hele landet, trakk han videre frem.

Kutt

Hjortland viste også til at politidistrikter og særorganer tar konsekvensene av den økonomiske situasjonen. 

Han pekte på at de ikke har annet valg enn å prioritere mellom de prioriterte oppgavene, og kutte i antall ansatte, utstyr og aktiviteter.

Forbundsnestlederen brukte Vest politidistrikt som eksempel, der hele trafikkseksjonen i Bergen ble lagt ned. Samt Sør-Vest, hvor den meget vellykkede enheten SpiderWeb som har avslørt nettovergripere med over 100 domfellelser, også legges ned.

- Med det alvorlige høringssvaret her blir det underlig å skulle peke på forslag til omprioriteringer i budsjettet, for det trengs en betydelig satsing. Jeg henviser til høringssvaret vårt hvor vi likevel har pekt på noen foreslåtte prioriteringer, sa han avslutningsvis.

Dette foreslås å kutte

I høringssvaret foreslår PF å legge ned tjenestesteder uten ansatte.

«Ifølge Enhetsregisteret er det i dag 19 polititjenestesteder uten fast ansatte over hele landet. I tillegg har politiet knapt 30 tjenestesteder med 1-2 ansatte. Budsjettforslaget for 2024 legger ikke til rette for en økning i antall ansatte i politidistriktene» skriver PF i høringssvaret.

PF foreslår derfor å «legge ned polititjenestesteder uten ansatte slik at midlene som brukes på husleie og strøm kan brukes til å styrke politiet i de respektive politidistriktene, herunder eksisterende tjenestesteder med svært få ansatte».

Videre ønsker PF å stanse opprettelsen av PHS i Alta.

I høringssvaret heter det «opprettelsen av en satellitt av PHS i Alta med 24 studenter er et tiltak PF ikke støtter. Politihøgskolens opptak ble økt fra 400 til 500 studenter fra og med høsten 2022. Med 462 ferdig utdannede politifolk fra de fire siste årskullene uten jobb i politiet per august 2023 fremstår opprettelsen av PHS i Alta som uansvarlig og ikke faglig forankret».

Burde lyttet til Økokrim

Politiforum har også tidligere fortalt at Økokrims nye bedragerienhet på Gjøvik kan føre til nedbemanning andre steder.

Også denne fordyrende stedsplassering av Økokrims bedragerienhet peker PF på i sitt høringssvar.

«Stedsplasseringen av Økokrims bedragerienhet på Gjøvik mot politifaglige råd medfører en betydelig merkostnad og forsinkelse» skriver PF videre.

Derfor mener PF det er en langt bedre bruk av politiets ressurser å stedsplassere enheten i tråd med Økokrims faglige innspill. 

«Dette vil både gi raskere effekt, koste mindre for politiet og medføre at leiekostnadene går tilbake til politietaten. Det vil også bidra til å løfte kriminalitetsbekjempelsen på et viktig område raskt» trekker PF også frem i høringssvaret.

Ikke behov for flere passkontor: «Det foreslås i statsbudsjettet å opprette flere passkontor i 2024. Politiets Fellesforbund ser ikke behov for disse kontorene da det per nå er en overkapasitet ved landets passkontor» er det siste punktet på PFs kuttliste .

Det vises til at opprettelse av flere passkontor, enten det er ved nye eller eksisterende lokasjoner, vil beslaglegge kapasitet fra lokalt politi både når det gjelder planlegging, gjennomføring og opplæring.