– I det store og hele er vår etat en meget tjenestevillig organisasjon, starter Rune Solberg Swahn med å si.

Han er leder for stab for virksomhetsstyring i Oslo politidistrikt, som i årene 2017-2022 har måttet tåle å gi fra seg rundt 280 millioner kroner i ulike budsjettrekk.

– Tradisjonelt har trekk blitt «tatt på rammen», og deretter har tjenesten fortsatt omtrent som før, uten å synliggjøre de virkelige konsekvensene av dette reduserte handlingsrommet. Det er først over tid, og når beløpene begynner å bli store nok, at man ser hvilken effekt dette har, fortsetter han.

Redusert handlingsrom

Bare til posten «Avbyråkratiserings- og effektivitetstrekk» har det gått ut flere titalls millioner kroner fra Oslo politidistrikts budsjett. Store beløp har det også gått til postene «Budsjettiltak - IKT-sikkerhet og infrastruktur», og andre ulike budsjettbalanserende tiltak, samt til «budsjettgevinst – Nærpolitireformen» og ulike samfinansieringer.

– Hvilke trekk er verst å innfri?

– En del av trekkene er varslede og forventede nedtak av tidligere satsninger. Som regel er det de generelle trekkene uten god forklaring som vil være vanskeligst å iverksette og å redegjøre for internt, fortsetter Swahn.

Han forteller at det økonomiske handlingsrommet er redusert.

– De fleste tillegg er øremerket, eller kommer med en økt forventning om tjenesteleveranse på annen måte; det vil si at vi må gjøre mer av noe innenfor de tildelingene som er gitt. Et stort antall av trekkene er av generell karakter, og tas derfor «på rammen». Dette medfører at distriktet i mindre grad nå enn tidligere har mulighet til å omprioritere der vi selv finner det mest hensiktsmessig, avslutter Swahn.

Effektivisering

I årene 2017-2022 har politidistriktene hatt budsjettrekk på til sammen over én milliard kroner. Det viser tall Politiforum har innheten fra elleve av politiets tolv distrikter. Det er kun Sør-Øst politidistrikt som ikke har besvart vår henvendelse.

Politidirektoratet (POD) ønsker ikke å kommentere beløpet direkte da direktoratet ikke kjenner underlaget det refereres til.

«Generelt vil politiets rammer årlig være gjenstand for nedtrekk av ulike typer. Under de siste regjeringene har ABE-trekk og senere omfordelingsbidrag vært generelle nedtrekk i staten. Disse har vært forutsatt dekket inn ved bla. effektivisering. I tillegg har politiet blitt trukket for reisekostnader, administrasjon og konsulentbruk, dette forutsettes dekket inn ved reduksjoner på de tilsvarende utgiftsområdene», skriver Roger Bjerke i en e-post til Politiforum.

Han er leder for styringsavdelingen i POD.

Strammere rammer 

Politidistriktene kan i tillegg oppleve at rammene reduseres når midlertidige satsinger eller andre kortsiktige rammeøkninger trekkes tilbake, eller som følge av intern finansiering av satsinger.

«Det kan være omfordelinger mellom distrikter, mellom distrikt og særorgan eller oppbygging av nye kapasiteter som krever finansiering. Kutt og nedtrekk av typen ABE og omfordelingsbidrag har en tendens til å redusere det frie handlingsrommet. Rammene reduseres, men det er ofte vanskelig å kutte kostnader tilsvarende umiddelbart. I en tilpasningsfase strammes så rammene til og reduserer handlingsrommet», skriver Bjerke videre.

Han sier politiet er opptatt av langsiktig og forutsigbar finansiering.

«Dette gir best handlingsrom, størst mulighet til å tilpasse aktiviteten til rammene, og minst trekkspilleffekt i drift og bemanning», heter det avslutningsvis i e-posten.

Det har ikke lykkes Politiforum å få en kommentar fra justisminister Emilie Enger Mehl til denne saken.

Nest verst 

Øst politidistrikt er med sitt trekk på 180 millioner kroner i perioden en god nummer to.

Avdelingsdirektør for stab for virksomhetsstyring i Øst politidistrikt, Rasmus Myklebust, trekker frem at politidistriktets budsjett hovedsakelig benyttes til å dekke lønnskostnader og felles driftskostnader til for eksempel bygg, utstyr og kjøretøy.

– I tillegg settes det hvert år av noe midler til investeringer i bygg, kjøretøy, IT-utstyr, med mer. Når distriktet får inntrekk betyr det at vi har mindre midler igjen til å dekke lønnskostnader, felles driftskostnader og investeringer. Vi prøver å holde felles driftskostnader så lave som mulig, men mye av dette er faste kostnader til for eksempel leieavtaler eller utgifter til lovpålagte oppgaver som for eksempel straffesakskostnader. Dette betyr at midler som trekkes ut av budsjettet som hovedregel går på bekostning av lønns- eller investeringsbudsjettet til distriktet, sier han.

Myklebust trekker frem at politidistriktets budsjett har økt vesentlig de siste årene.

– Samtidig har økningen stort sett vært øremerkede midler som skal gå til å styrke bemanningen eller spesifikke satsinger. Dette gjør at handlingsrommet i budsjettet trolig er blitt mindre som følge inntrekkene vi har fått de siste årene, fortsetter han.

Generelle trekk er mest krevende

Jarle Dyre Øversveen, leder for Stab for virksomhetsstyring i Sør-Vest politidistrikt, kommenterer konsekvensene ved at midlene trekkes ut av budsjettet slik:

– Vi har et betydelig mindre handlingsrom enn vi ellers ville hatt. Eksempelvis hadde det ikke vært nødvendig å gjennomføre den nedbemanningen som har foregått i år, hvis disse midlene hadde vært tilgjengelig for oss, sier han. 

Kutt i årsverk har også Troms politidistrikt måtte ty til for å tilpasse budsjettrammen. Leder for stab for virksomhetsstyring i Troms politidistrikt, Gøril Heitmann, forteller at  kuttene ofte går ut over basisoppgavene, som ikke er øremerket.

– Troms har vært nødt til å utrede både store og små tiltak for å effektivisere og redusere kostnader. Vi har etablert et felles namsdistrikt. Det har gitt en mer smidig håndtering av sivil rettspleie. Vi ser nå på muligheter for arbeide annerledes innenfor beredskap, forebygging og etterretning og etterforskning. Det er for tidlig å konkludere i dette arbeidet, fortsetter hun.

Budsjettrekkene har også fått konsekvenser for Innlandet politidistrikt, som har holdt stillinger ledige i kortere eller lengre tidsrom, samt reduserte rammer til investering i materiell og utstyr, for å innfri økonomimålene.

– Vi har ikke evnet i tilstrekkelig grad å prioritere særskilte satsingsområder ut fra gjeldende kriminalitetsbilde, eller styrke fagmiljøer i tråd med overordnede føringer og forventninger. Uspesifikke rammetrekk, satt opp mot øremerkede midler for etablering av nye organisasjonsstrukturer og/eller fagmiljøer som vi selv ikke hadde ønsket, eller egentlig evner, å prioritere, forverrer situasjonen, sier Siri Stai Vesterås, som er leder stab for virksomhetsstyring i politidistriktet.