I februar fortalte Politiforum at Økokrim oppretter egen bedragerienhet, som skal styrke arbeidet med bedragerisaker, som er i sterk vekst. 

Mot Økokrims vilje ble enheten lagt til Gjøvik, som var et langt dyrere alternativ. Her må det  sikres tilgang til nye lokaler for å huse Økokrims nye enhet.

- Når oppbemanningen av bedragerienheten på Gjøvik tiltar utover i 2024, vil Økokrim fortløpende måtte vurdere hvorvidt det er tilstrekkelige midler til å erstatte personell som slutter i andre deler av virksomheten, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth.

Ble forsinket

I 2023 har Økokrim fått 16 millioner kroner ekstra til bekjempelse av digitale bedragerier. 

Midlene har gjort at Økokrim har kunnet erstatte ansatte som har sluttet. Ved å opprettholde bemanningsnivået har Økokrim kunnet prioritere bekjempelsen av bedrageri.

I pengepotten lå også midler til etableringen av den nye bedragerienheten.

– Etableringen av enheten er imidlertid forsinket grunnet tiden det tok å få en politisk beslutning på plass. I påvente av at lokaler på Gjøvik, rekruttering og annen administrativ tilrettelegging kommer på plass, har Økokrim brukt midlene i 2023 til å opprettholde og til dels øke ressursuttaket knyttet til bedrageribekjempelse innenfor vår ordinære virksomhetsstruktur, fortsetter Lønseth. 

Ikke justert etter prisutvikling

Økokrim-sjefen understreker at sett bort fra tilleggsfinansieringen, er det liten tvil om at Økokrims basisfinansiering ikke har blitt justert i tråd med prisutviklingen ellers i samfunnet de siste årene.

– Når rammen i tillegg utsettes for betydelige kutt som følge av budsjettiltak/effektivisering/gevinstrealisering oppstår det et bekymringsfullt gap mellom oppdrag/ambisjoner og ressurser, sier han.

Økokrim har også spilt inn et budsjettforslag for 2024 til Politidirektoratet (POD), som adresserer problemstillingen knyttet til dagens ressurssituasjon.

 Helt konkret hva som står i dette forslaget, holder Økokrim tett til brystet.

 Ser til Forsvaret

Økokrim-sjefen mener politiet må se hen til Forsvaret.

- Jeg tror det kan være fornuftig å se til hvordan forsvarssektoren har innrettet styringen sin. Jeg sikter spesielt til forutsigbarheten og langsiktigheten sektoren oppnår gjennom vedtatte langtidsplaner, sier han.

Økokrim-sjefen viser videre til at ettersom langtidsplanene til forsvarssektoren vedtas av Stortinget, sikrer det en forutsigbarhet i satsinger over tid som historisk sett har blitt oppfylt uavhengig av sittende regjering og politisk ledelse i departementet.

 – Bør politiet få et eget investeringsbudsjett slik som Forsvaret har?

 – Jeg tror det er både fordeler og ulemper med dette. Dersom politiet ønsker å gå i retning av å skille ut investering, tenker jeg at dette må gjøres parallelt med at en politisk forpliktende langtidsplan innføres. Dersom dette blir en realitet blir det viktig å se investeringene som vedtas i et levetidsperspektiv slik at vi ikke ender opp med å investere i materiell det ikke er driftsmidler til å drifte. Jeg er kjent med at Forsvaret har hatt og har store utfordringer med dette i dag, avslutter Lønseth.