Krevende gjesteliste: – Noe av det største som har vært
Kong Haralds bisettelse kan samle flere verdensledere. Tidligere BT-sjef Anders Snortheimsmoen venter et omfattende sikkerhetsoppdrag.
Publisert
Sist oppdatert
72 land med diplomatisk representasjon i Oslo er invitert til kong Haralds bisettelse 9. september. I tillegg inviteres NATO-, EØS- og EU-land uten representasjon i Norge.
Gjestelisten åpner for en uvanlig diplomatisk sammensetning, som kan gi politiet et krevende sikkerhetsoppdrag.
– Dette kommer til å være noe av det største som har vært sikkerhetsmessig, sier tidligere leder for Beredskapstroppen, Anders Snortheimsmoen.
– Et annet trusselbilde
Snortheimsmoen har personlig erfaring med sikkerhetsarbeidet rundt store statsbesøk og arrangementer.
Han var blant annet leder for Beredskapstroppen da USAs tidligere president Barack Obama mottok fredsprisen i Oslo.
Ifølge Snortheimsmoen er politiet godt forberedt på oppdraget som venter.
– På generelt grunnlag kan jeg si at dette en oppgave som er forhåndsplanlagt. Oslo-politiet har planer for dette, i samarbeid med Forsvaret, UD og andre aktører. Grunnlaget er lagt, sier han.
Samtidig er dagens sikkerhetspolitiske situasjon kompleks. USAs president Donald Trump kan møte opp i begravelsen til kong Harald. Det samme kan Ukrainas president Volodymyr Zelenskij.
Også representanter fra Russland, Israel, Palestina og Iran kan i prinsippet være blant gjestene.
– Det var stort under kong Olav også. Men dette skjer i et helt annet trusselbilde, sier Snortheimsmoen.
Om Trump kommer
Snortheimsmoen forteller at det er omfattende sikkerhetsopplegg rundt de forskjellige statsoverhodene.
Samtidig er det klare linjer for hva utenlandske sikekrhetsaktører kan gjøre som gjester i Norge.
– Hvis Trump kommer, sender Secret Service en forpatrulje. Da vil representanter være her på forhånd, bli informert og samarbeide med norsk politi, sier Snortheimsmoen.
Han trekker fram åpen dialog og tillit som avgjørende i samarbeidet med utenlandske sikkerhetsaktører.
Samtidig mener han at politiet må ta høyde for et stort ressursbehov.
– Det som er krevende nå, er mannskapsuttaket. Jeg vil tro at alle distrikter og politimestre gjør som de blir pålagt av POD og bistår så langt de overhodet kan. Samtidig kan ikke Norge tømmes for politiressurser.
