– Vi har ikke alltid forstått hvorfor POD gjør som de gjør

Denne uka samlet den nye nasjonale ledergruppa i politiet seg for første gang. Ledergruppa utgjøres av tolv politimestre, sjefene for særorganene og ledergruppa i Politidirektoratet.

I den nasjonale ledergruppa får politimesterne en annen rolle enn de hadde gjennom de gamle politisjefmøtene. De skal i større grad inngå i lederskapet av etaten.

– Før var vi 54 og så 27 politimestre. Det var umulig å bruke kollegiet på den måten vi gjør nå hvis vi var 45 mennesker på møtene. Ledergruppa har nå en helt annen rolle og en annen ambisjon enn før. Det er en viktig del av reformen at vi får politimestre som kommer i møte med POD og særorganer, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård.

Den nasjonale ledergruppa skal nå møtes jevnlig i Politidirektoratet og også andre steder i landet.

– Det gir en bedre og felles forståelse for situasjoner og prioriteringer mellom oss i POD og politimesterne. Jeg får oppdatert kunnskap om hva som skjer i distriktene. Og distriktene vil kunne forstå bedre hva som skjer her, sier Humlegård.

Les også: Dette er Norges nye politimestre

(Teksten fortsetter under bildet)

– Et slikt fora har vært savnet

På møtet denne uka forberedte blant annet lederne av Finnmark og Østfold politidistrikter, PU og Kripos de andre lederne på hva som kan vente dem av utfordringer tilknyttet til flyktningsituasjonen. Det har også vært diskusjoner om stillingstildelinger og avhør av barn. Denne måten å utveksle erfaringer på er ny, ifølge politidirektøren.

Christine Fossen var før nyttår politimester i Vestfold politidistrikt. Nå er hun leder i Sør-Øst. Fossen mener det er nødvendig med tettere kontakt med POD.

– Har du som politimester savnet et fora som den nasjonale ledergruppa nå skal være?

– Før var vi mange. Nå er det i større grad et «vi» med større eierskap til problemene og forståelse for budskapet. Vi har mangla det. Vi har ikke alltid forstått hvorfor POD gjør som de gjør, innrømmer Fossen.

– Det har jo vært savnet herfra også, sier Humlegård.

– Dere sier at mye nå er annerledes, men nå har man i dette nye kollegiet ansatt tolv politimestre og alle sammen kommer fra jobb som politimester eller har vært politimester tidligere. Ingen er hentet helt utenfra. Er det ikke fare for at dere bare fortsetter i samme tralten som før?

– Jo, det er riktig. Det er en fare, men derfor har vi lagt opp dette grunnleggende annerledes. Vi har for eksempel for første gang laget et skikkelig saksgrunnlag før møtene som politimesterne må lese seg opp på og vi henter inn eksterne innledere. Dette skal vi utvikle videre også, sier politidirektør Humlegård.

– Godt spørsmål, legger politimester Fossen til:

– Men i ansettelsesprosessen var det nettopp et fokus på hvordan vi som politimestre skal påvirke annerledes. Det er en annen stemning nå, et klimaskifte der vi nå skal gjøre ting sammen. Det er ikke rom for sololøp. Politidirektoratet stiller gode krav til politimesterne nå, innen blant annet HR og virksomhetsstyring, påpeker hun.

– Og alle har vært enige om at det ikke har vært bra nok før. At vi ikke har hatt en nasjonal ledergruppe som møtes er noe vi har vært helt alene om. Alle andre etater har hatt det, sier Humlegård.

En krevende jobb venter

Å sitte tettere på Politidirektoratets ledelse er kanskje noe politimesterne har savnet, men det nye ansvaret kommer utvilsomt på toppen av en rekke store arbeidsoppgaver. Politimesterne skal ellers bli kjent med nye områder i sine distrikter, etablere organisasjoner, slå sammen sentraler, ivareta ansatte og levere polititjeneste – med mer.

Rune Glomseth, førsteamanuensis i organisasjon og ledelse ved Politihøgskolen, er klar på at de nye politimesterne må være forberedt på mye arbeid:

– Politimesterrollen endres betydelig. Den blir annerledes og mer krevende enn før, fastslår Glomseth, og utdyper:

– Politimesterne skal lede mennesker, oppgaveløsningen og virksomheten i politidistriktene i et samfunn som er i ferd med å endre seg betydelig. De skal lede daglig drift, akutte hendelser og kriser, samt den radikale endringen som politireformen er. Og de må selvsagt etablere nødvendige relasjoner til ulike aktører i omgivelsene. Det vil si til kommuner og fylker, andre offentlige virksomheter, akademia, næringsliv og frivillige organisasjoner. Posisjonen blir nå tosidig ved at politimesterne både skal lede og styre sine respektive distrikter og sitte i politidirektørens strategiske ledergruppe. Kanskje den blir noe fjernere både fra de ansatte organisatorisk og geografisk, og ikke minst fjernere fra de lokalsamfunn og publikum som hvert av politidistriktene består av, sier Glomseth.

Presset utenfra er stort. Befolkningen krever polititjeneste, mediene vil følge med og politikere har forventninger fra ulike hold. Noen vil vaktbikkjer for lokal tilstedeværelse, for andre kan det ligge prestisje i politireformens sentraliserende trekk.

– Reform- og endringspresset på politiet, og spesielt på politimesterne, er betydelig, både fra eksterne aktører som politikere, media og folk flest, og fra POD og politidirektøren som jobber hardt for å utvikle norsk politi i henhold til politiske og faglige føringer. Presset kommer også fra ansatte i politiet som ønsker å komme i gang med reformen, sier Glomseth.

(Teksten fortsetter under bildet)

Kjenner på presset

– Har dere egentlig noe slingringsmonn og tid til å «finne formen», politimester Fossen?

– Det er vel en naturlig utvikling at ting skal finne formen, men jeg må jo sette meg ned med min egen ledergruppe. Vi vet at vi er i en omstilling.

– Ja, men føler du et press som politimester?

– Ja, jeg føler jo press. Med ansvar for et stort distrikt lurer man på om man går i riktig retning av og til. Jeg skal bli kjent med delene av distriktet der jeg ikke er kjent. Det er lange dager, men jeg må si at det er god stemning der ute om dagen. Folk har venta lenge på reformen. Vi skal ikke ha noe slingringsmonn, men noe vil ta tid. Derfor er det viktig med dialogen vi har her.

– Vi må balansere gass og brems på en fornuftig måte. Mange vil kanskje fort fram, men for andre går det fort. For eksempel de i fellestjenester eller regnskap, som kanskje opplever noe usikkerhet. Det er sånt vi må avstemme i kollegiet og lære av hverandre, sier Humlegård.

Lærdommen skal politimesterne ta med hjem. Der venter etablering av egen organisasjon.

– Lederkompetansen bør også være sterk på nivåene under politimesteren, for at distriktene skal kunne håndtere reform, kriminalitet og kriser. De nye politimesterne må også etablere nye ledergrupper i de nye politidistriktene. Dette innebærer både å finne de rette til ledergruppen og å etablere gruppen, og å få ledelsesprosessene og samhandlingen til å fungerre godt, forklarer førsteamanuensis Glomseth.

Frokost 07.30 i eget hus

Tidligere møttes politimesterne på hotell. Den nye trenden er plass i PODs nye bygg. Rundt gruppebord i PODs presserom, som fungerer som stort møterom når det er behov, diskuterer politimestre, særorgansjefer og POD-toppene utviklingen av politiet.

– Å få være her er bra. Vi får blant annet møte de som jobber i POD i langt større grad. Det hever kvaliteten på møtene, sier politimester Fossen.

Les også: Her er politidirektoratets nye hovedkvarter

Det er slutt på hotellfrokost. Frokosten spises 07.30 i PODs kantine. Politidirektøren bedyrer at kantinefrokosten faller i smak hos politisjefene. De politimesterne som ikke bor i nærheten er innkvartert i politiets fasiliteter, og ikke på hotell.

– Det handler om å skape identitet og bruke etatens muligheter. Og så sparer vi massevis av penger. Nå skal vi møtes rundt en gang i måneden og vi skal ut i andre distrikter. I april skal vi til Vest. Vi skal ut i distriktene og møte folk og få høre en usminket virkelighet, forteller Humlegård.

For lederne som skal ut i krevende tider, er fjoråret et godt sted å starte, synes han.

– En høy oppklaringsprosent, kraftig nedgang i restanser på rundt 10.000 saker, god leveranse på responstid nasjonalt. Dette er et godt utgangspunkt for å pusse opp politiet. Men da må vi sitte sammen og behovet for en felles arena er vi enige om, avslutter politidirektøren.