Suksess med psykiatriambulanse.

Mens det ofte er de blåkledde som håndterer psykisk syke rundt om i landet, er det de rødkledde som tar denne opp­gaven i Bergen

  • Endret

Klokken er 15:00 fredag ettermiddag da en meldingen kommer inn. «I en bakgård sitter en person i sin egen verden. Hun kommuniserer ikke og virker psykotisk.»

Sykepleierne på Sandviken sykehus reiser seg, går ut til den spesialdesignede psykiatriambulansen, og kjører av gårde til Bergen sentrum.

– Det er mulig vi ringer politiet for bistand, men vi må først se an situasjonen. Vi må se om hun er rolig eller aggressiv, sier Ingvild Helle, psykiatrisk sykepleier som sitter bak i ambulansen.

En ambulanse som ser ut som andre ambulanser fra utsiden, men som skiller seg fra dem på innsiden. Der er det nemlig en stol med spesialbelter som kan holde den syke på plass ved stor uro. I tillegg er utstyr som andre ambulanser har, og som den psykisk syke kan skade seg selv og andre med, ryddet bort i et eget skap.

I det sykepleierne ankommer bakgården i Rozenkrantsgate finner de en sammenkrøpet person med eiendelene sine i poser ved siden av seg.

Hun klarer ikke å kommunisere, men er verken voldelig eller aggressiv så politiet ringes ikke. I stedet fører sykepleierne kvinnen varsomt med seg inn i psykiatriambulansen mens de småprater med henne. De kjører henne så til legevakten.

Før tok politiet jobben

Før psykiatriambulansen ble opprettet i Bergen i 2005, var det til stor frustrasjon for politiet, ikke sjelden de brukte timesvis på oppdrag beskrevet over.

– Selv om det er vanskelig å tallfeste konkret, er det ikke tvil om at psykiatri­ambulansen har ført til at det nå brukes langt mindre politiressurser på psykiatri. Nå er det slik det skal være. Gjennom opprettelse av psykiatriambulansen er helse­vesenet sitt ansvar bevisst ved å foreta transport av psykisk syke. Politiet gir bistand dersom det fremstår som naturlig og nødvendig. Som eksempel kan nevnes tilfeller hvor det må anvendes makt som er særegen for politiet, sier John Reidar Nilsen, visepolitimester i Hordaland politi­distrikt.

Og det er i de aller færreste tilfellene slik bistand er nødvendig viser statistikk seksjonsleder for psykiatrisk ambulanse, Jarle Johannessen, har ført over flere år.

Makt sjelden nødvendig

Fra oppstarten i mai 2005 til desember 2008 hadde psykiatriambulansen fått bistand fra politiet bare i 12 prosent av de 4337 oppdragene de hadde vært ute på. Bare i halvparten av disse oppdragene var makt nødvendig.

– Vi kan håndtere stort sett de aller fleste oppdrag uten bistand fra politiet. I de aller fleste tilfeller klarer vi å prate pasienten med oss. Enten det gjelder tvangsinn­leggelser eller bare en tur til lege­vakten, sier Johannessen som etter flere år i psykiatrien tok initiativ til å starte opp psykiatri­ambulansen.

Men, det er ikke bare kyndige psykiatriske sykepleiere, som blant annet er kurset i hvordan de skal forebygge og håndtere personer med utagerende og truende atferd, som gjør at oppdragene løses greit uten politiets hjelp. Det er også en gjennom­tenkt holdning til regelverket og bruk av tvang som gjør at de ansatte hos Psykiatrisk Ambulanse i Bergen tør å dra ut alene.

Nå har Regjeringen nylig satt ned et utvalg for å klargjøre regelverket rundt bruk av tvang i psykisk helsevern. De vil komme med en offentlig utredning neste år.

Mer liberal holdning til makt

– Vi har vært flere runder med helse­jurister for å tolke dagens uklare regelverk i forhold til bruk av tvang og makt. Mens holdningen i helsevesenet for øvrig er at vi ikke skal bruke makt i det hele tatt i det offentlig rom, har vi landet på en litt mer liberal tolkning av regelverket, sier Johannessen.

I samråd med juristene har Johannessen blant annet falt ned på at dersom legekontoret er stengt, og de ikke får et vedtak om tvungen legeundersøkelse, så kan de i noen tilfeller ta nødrettsparagrafen i straffe­loven i bruk.

Loven gir helsepersonell, i likhet med politiet, anledning til å stoppe en pågående handling med makt dersom en pasient er i akutt fare for seg selv eller andre.

I de tilfellene hvor politiet faktisk bistår Psykiatriambulansen, overtar sykepleierne så snart politiet har gjort jobben sin.

– Dermed får politiet frikjøpt tiden sin. I stedet for at de bruker 3-4 timer på oppdrag så bruker de kanskje en halvtime, sier Johannessen.

I dag er psykiatriambulansen operativ alle dager fra kl 10 til 21, men Johannessen håper på midler til en døgnkontinuerlig tjeneste.

– Om natten er det fremdeles ofte politiet som rykker ut på oppdrag som invol­verer psykisk syke. Vi mener en døgn­kontinuerlig tjeneste ikke bare vil sikre at vi tar dette ansvaret, men også et langt bedre tilbud til de psykisk syke, sier Johannessen.

Til toppen