Politihøgskolens styre har samme faglige ansvar og autonomi som andre høgskoler
( Illustrasjonsfoto: Pernille Ingebrigtsen)

Politihøgskolens styre har samme faglige ansvar og autonomi som andre høgskoler

Hverken universitets- og høgskoleloven eller styreforskriften gir hjemmel til å overprøve styrets vurdering av hvordan kvaliteten best kan sikres, skriver Morten Holmboe, professor ved Politihøgskolen.

Som kjent er det i forslaget til statsbudsjett for 2020 foreslått at opptaket av bachelorstudenter til Politihøgskolen skal reduseres fra 550 til cirka 400, «der nedtrekket blir gjort i Oslo».

Politihøgskolens styre sendte 23. oktober 2019 brev til Justis- og beredskapsdepartementet der styret ga uttrykk for at forslaget om at nedtrekket blir gjort i Oslo, direkte griper inn i styrets autonomi.

I svarbrev av 15. november 2019 siterte departementet styreforskriftens § 2 og konkluderte deretter med at Stortingets beslutning om bevilgning og regjeringens føringer for Politihøgskolen i tildelingsbrev til Politidirektoratet, skal legges til grunn for opptaket.

Departementets knappe brev tar imidlertid ikke opp de sentrale juridiske problemstillingene:

1. Gjelder det andre regler for Politihøgskolen enn for andre universiteter og høgskoler?

2. Hvis ikke: Kan regjeringen med en bisetning pålegge styret å gjennomføre en reduksjon i antall studenter ved å bestemme på hvilket campus reduksjonen skal tas? 

LES OGSÅ: Justisdepartementet svarer Politihøgskolens styre

Akkreditert høgskole

Politihøgskolen er, som departementet selv skriver, en akkreditert høgskole og underlagt de alminnelige kvalitetskravene som gjelder høyere utdanning. Deler av universitets- og høgskoleloven gjelder direkte for Politihøgskolen.

Formålet med reguleringen er «å sidestille Politihøgskolen med øvrige institusjoner som loven gjelder for, med hensyn til faglige fullmakter m.m.» (§ 1). Reglene om styret i universitets- og høgskolelovens kapittel 9 gjelder ikke direkte for Politihøgskolen. Derimot er det fastsatt regler i forskrift om Politihøgskolens styre, oppgaver og virksomhet, gitt ved kongelig resolusjon.

Det er denne forskriftens § 2 som etter departementets oppfatning gir hjemmel til å pålegge Politihøgskolen å legge til grunn de føringer som blir gitt om hvor nedtrekket skal tas.

Departementet hevder at spørsmålet uten videre avgjøres av formuleringen «å fastsette mål og resultatkrav for virksomheten og ha ansvar for at Politihøgskolens økonomiske ressurser og eiendom disponeres i overensstemmelse med bestemmelser gitt av overordnet myndighet, og etter forutsetninger for tildelte bevilgninger eller andre bindende vedtak».

LES OGSÅ: Antall politistudenter kuttes til 400

Må sees i sammenheng

Ved en overfladisk lesing av styreforskriften kan det kanskje være lett å tolke den slik departementet har gjort. Men det følger av alminnelig juridisk metode at regler må ses i sammenheng. Styreforskriften er inspirert av universitets- og høgskoleloven, og det er altså et formål å sidestille Politihøgskolen med andre universiteter og høgskoler.

Det er derfor nødvendig å sammenligne reglene:

Universitets- og høgskoleloven § 9-1 (1), § 9-2 (2) Styreforskriften § 2 nr. 1 og nr. 4 bokstav b
(1) Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet og for at institusjonene drives effektivt og i overensstemmelse med de lover, forskrifter og regler som gjelder, og de rammer og mål som gis av overordnet myndighet. § 2 nr. 1 Styret er det øverste organ ved Politihøgskolen. Styret har ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet og for at institusjonen drives effektivt og i overensstemmelse med de lover, forskrifter og regler som gjelder og de rammer og mål som gis av overordnet myndighet.
(2) Styret skal fastsette mål og resultatkrav og har ansvaret for at institusjonens økonomiske ressurser og eiendom disponeres i overensstemmelse med bestemmelser om dette gitt av overordnet myndighet, og etter forutsetninger for tildelte bevilgninger eller andre bindende vedtak. § 2 nr. 4 Styrets oppgaver er b) å fastsette mål og resultatkrav for virksomheten og ha ansvar for at Politihøgskolens økonomiske ressurser og eiendom disponeres i overensstemmelse med bestemmelser gitt av overordnet myndighet, og etter forutsetninger for tildelte bevilgninger eller andre bindende vedtak.

Det er åpenbart at reglene her er formulert likt, og må tolkes likt.

Det er derfor overraskende at Justis- og beredskapsdepartementet ikke en gang berører de helt parallelle reglene i universitets- og høgskoleloven, spesielt siden vi helt nylig har hatt en debatt i Stortinget om hva Stortinget og regjeringen kan pålegge Nord universitet.

Departementets brev av 15. november 2019 inneholder ingen faglig juridisk drøftelse, og departementet har ikke forsøkt å se regelverket i sammenheng.

Styreansvar

Legger man Justis- og beredskapsdepartementets forståelse til grunn, kan regjeringen instruere alle universiteter og høgskoler om hvor de skal legge – eller nedlegge – sine campus.

LES OGSÅ: – Sjokkstemning ved Politihøgskolen i Oslo

I Khrono 10. november redegjorde jeg for at faglig kvalitet ved Politihøgskolen er et styreansvar. Hvor man har studenter avgjør også i hvor stor grad hvor man har ansatte. Derfor kan ikke styret ivareta sitt ansvar for kvaliteten hvis det blir instruert om hvilke campus som skal nedlegges.

Man kan like eller ikke like at et styre velger å nedlegge et campus som ved opprettelsen var ment å være midlertidig, men det er styret som etter lov og forskrift har plikt til å vurdere konsekvensene av å opprette eller nedlegge studiesteder.

Verken universitets- og høgskoleloven eller styreforskriften gir hjemmel til å overprøve styrets vurdering av hvordan kvaliteten best kan sikres.

Det er fortsatt min oppfatning at styret har plikt til å gå inn for den løsningen for nedtrekk som styret anser som den faglig beste.

Dette leserinnlegget ble først publisert i Khrono.

Til toppen