MANNSSTERKE: Den 2. oktober 2019 demonstrerte 22.000 franske polititjenestemenn mot lav lønn og dårlige arbeidsforhold i etaten.
MANNSSTERKE: Den 2. oktober 2019 demonstrerte 22.000 franske polititjenestemenn mot lav lønn og dårlige arbeidsforhold i etaten. (Foto: NTB Scanpix)

Opprør i fransk politi

22.000 franske polititjenestemenn demonstrerte mot tøffe arbeidsforhold, lav lønn og høye selvmordstall. 52 franske politifolk har tatt sitt eget liv hittil i år.

Det er nitten år siden sist. Første gangen det var demonstrasjoner på denne plassen endte det med at kongen mistet hodet i giljotinen.

Det var nemlig her den franske revolusjonen startet da det beryktede Bastillefengslet ble stormet i 1789. Siden den gang har Bastille-plassen vært symbolet på opprør mot statsmakten.

Det var nettopp reformene og de brutte løftene til innenriksminister Christophe Castaner som politiet demonstrerte mot den 2. oktober. Mens 52 politimenn bar hvite masker for å markere antall politimenn som har tatt livet av seg hittil i år, gikk andre under paroler som «Hvem vil jobbe hele natten for 70 øre i timen?» og «Hvis Amazon hadde kjørt rundt i politibiler, ville ingen pakke kommet frem».

Høy beredskap over tid

VAKTHOLD: Polititjenestemennene Yohan og Michel fra opprørspolitiet CRS er stasjonert utenfor innenriksministeriet i Paris. Foto: Ingjerd Terese Skaug Robin

Det franske politikorpset har vært under hardt press siden terroraksjonen mot satireavisen Charlie Hebdo i januar 2015, hvor 12 journalister ble henrettet, og senere samme år da IS-terrorister angrep konsertlokalet Bataclan og drepte 131 mennesker.

Beredskapsnivået er nå på høyeste nivå, og arbeidsbyrden for politiet øker. Vibeke Knoop Rachline skriver i boken «Terror i hjertet av Europa» at terrorangrepene i Frankrike, i motsetning til 22. juli-terroren, ikke er enkeltstående hendelser. 

Derfor kan ikke franskmenn legge hendelsene bak seg med et rosetog, men må stadig være i full beredskap i påvente av et nytt angrep. Den siste terrorhandlingen kom dagen etter den storstilte demonstrasjonen på Bastille-plassen og endte med fire døde politimenn inne på hovedpolitistasjonen i Paris. Denne gangen var gjerningsmannen en av deres egne.

Utenfor det franske innenriksministeriet møter vi polititjenestemannen Michel fra politikorpset CRS – det franske opprørspolitiet. På spørsmål om hva han frykter mest i arbeidet som politimann, svarer han terrorisme.

– Det er en vedvarende trussel som dukker opp overalt, som henger over oss og som er umulig å forutse.

De gule vestene

Mens Frankrike fortsatt var i full terrorberedskap, seilte bevegelsen de gule vestene frem høsten 2018 som en reaksjon på drivstofftillegget som president Macron innførte i tråd med Paris-avtalen. Bilistene utenfor Paris, som var avhengige av bilen i hverdagen, ble kraftig provosert.

I deres øyne lot eliten i Paris, som selv ikke var avhengige av bil, dem ta hele klimabyrden. Følelsen av urettferdighet hadde bred appell, og endte i voldsomme demonstrasjoner. Det oppsto nærmest en unntakstilstand, og politiet måtte bruke hard lut.

Michel fra CRS, som står vakt utenfor innenriksministeriet og passer på minister Christophe Castaner, forteller at de gule vestene splittet både det franske samfunnet, men også politikorpset.

– Det førte til politihat, sier Michel.

Han sier de måtte forsvare seg mot dødelige molotovcoctails, brostein og maling.

– Mange ganger sto vi bare der og tok imot, men vi måtte jo ha lov til å forsvare oss. Og da ble vi avbildet!

Den høyreiste polititjenestemannen mener både media, men også politikerne, ikke så politiets side av saken, men bare fokuserte på politiets maktbruk.

52 selvmord i 2019

Denne manglende støtten har vært hard å bære for politiet. I tillegg kommer et annet forhold som har gjort arbeidet med de gule vestene vanskelig. Ifølge sosiologen Marc Loriol handler det om at politiet og demonstrantene kommer fra samme sosioøkonomiske bakgrunn, og at politiet derfor lett kan identifisere seg med de gule vestene.

Mange politifolk føler det meningsløst å gripe inn ovenfor personer som kjemper for en sak de har stor sympati for og som kommer fra samme miljø som dem.

Dette, sammen med den manglende støtten fra media og politikere for sin innsats under demonstrasjonene, er en av grunnene til at 52 franske politifolk har valgt å ta sitt eget liv hittil i år. En annen årsak er arbeidsbelastningen. Terrorberedskapen og de gule vestene har ført til at franske polititjenestemenn har samlet opp 23 millioner overtidstimer, ifølge avisen Le Parisien.

De syv ulike fagforeningene, som kun representerer 11 prosent av politistyrken, jobber for å få disse timene utbetalt, samtidig som de krever bedre arbeidsvilkår og bedre lønn.

En fransk politimann har en brutto grunnlønn på mellom 220.000 til 275.000 kroner i året, ifølge den franske politietatens nettsider. Det betyr at en fransk polititjenestemann med laveste trinn på lønnsstigen, har råd til to kvadratmeter dersom han vil inn på boligmarkedet i Paris. De franske politilønningene ligger fra 50.000 til 100.000 kroner over minstelønnen på 170.000 kroner i Frankrike.

Endrer pensjonsordning

President Emmanuel Macron har satt i gang en ny pensjonsreform som har til formål å skape større likhet blant alle yrkesgrupper og på sikt heve den allmenne pensjonsalderen på 62 år. Dette skaper usikkerhet og sinne blant de yrkesgruppene som til nå har hatt gunstige spesialordninger – deriblant politiet.

I dag kan en polititjenestemann gå av med full pensjon ved fylte 52 år, dersom vedkommende har betalt inn til pensjon i 27 år, uavhengig av tjenestetype. Polititjenestemennene har også fått ett ekstra år med pensjon hvert femte år.

Innenriksministeren og politiets øverste sjef, Christophe Castaner, lovet først at politiets pensjonsalder ikke skulle opp til diskusjon, men har nå ifølge avisen Le Monde vært nødt til å gå tilbake på det og åpnet for at polititjenestemenn som har en kontorjobb, må akseptere en høyere pensjonsalder. I tillegg forsvinner muligheten til å få bonusår med pensjon.

Til nå har politiet akseptert forholdsvis lave lønninger som motytelse til faste jobber, tidlig pensjonsalder og en fordelaktig pensjon. Når fordelene fjernes og lønnen ikke øker, føler politiet seg urettferdig behandlet. Denne følelsen av urettferdighet kom på toppen av stor slitasje på grunn av de gule vestene og overhengende terrortrusler. Derfor samlet politiet seg på Bastilleplassen for å demonstrere.

Til toppen