IKKE POLITIET ALENE: Oslo politidistrikts nye politimester, Beate Gangås, sparket i gang debatten på politihuset på Grønland i Oslo. Gangås mener utfordringene med ungdomskriminalitet ikke kan løses av politiet alene, men med arbeid på tvers av etater. 

Debatt om ungdomskriminalitet

- Med verstingene må man på et tidspunkt si stopp og bruke mer tvang

James Stove Lorentzen (H) mener et tiltak for å få bukt med ungdomskriminalitet, er å gå bort fra frivillighet i ordninger med ungdomsoppfølging og ungdomsstraff.

Publisert

 - Mange barn og unge som begår kriminalitet, har det krevende. De får kanskje ikke den hjelpen de sårt trenger, og de gjør dårlige valg, sier Beate Gangås, politimester i Oslo, før hun sparket i gang en debatt blant Oslo-politikerne på politihuset på Grønland, onsdag. 

Debatten hadde tittelen «Ungdomskriminalitet - Et felles ansvar», og ble arrangert av Oslo politiforening. Gangås mener utfordringene med ungdomskriminalitet ikke kan løses av politiet alene, men at man må arbeide mot dette på tvers av etater. 

- Når de først er i kontakt med politiet, er det kanskje for sent, sier hun. 

- De aller fleste ungdommer er lovlydige, 97 prosent. Men de få som begår kriminalitet, begår flere lovbrudd. Antallet som begår flere lovbrudd øker. Vi ser en nedgang i Søndre Nordstrand og Gamle Oslo. Det kan tyde på at tiltak vi har satt i gang virker, sier Gangås. 

Synlig

GODE MILJØER: Frode Jacobsen (Ap) trakk frem viktigheten av å skape gode miljøer for å forebygge ungdomskriminalitet.

Frode Jacobsen, fra Oslo Ap, pekte på at det er særlig viktig å skape gode miljøer for å forebygge ungdomskriminalitet. 

- Vi må sørge for at ungene våre lærer seg norsk, gjennomfører skole, får utdanning og kommer i jobb. Derfor har vi bygget flere fotballbaner, flere idrettshaller, og vi satser på skole. Det handler om helheten i tingene, sier han. 

Å satse på skolen og barnehagen, som en arena for å plukke opp dem som står i fare for å falle utenfor, var det full enighet om blant politikerne. Alle partier nevnte også viktigheten av at politiet er til stede i lokalmiljøene og jobber forebyggende. 

- Politireformen har ført til at politifolk er mindre ute. Politiet er fjernere fra folk, og man kjenner lokalmiljøet dårligere. Det er avgjørende å være synlig til stede og bygge relasjoner i lokalmiljøene. Politiet må også ha et godt samarbeid med kommunen, og aktørene i lokalsamfunnet, og sette i gang de tiltakene vi vet virker, sier Morten Edvardsen fra Oslo Sp, og nevner blant annet et godt og variert fritidstilbud og skolesatsning som slike tiltak. 

Mindre respekt for politiet

UNGDOM OG KRIMINALITET: Politikere fra MDG, SV, Ap, Sp, Høyre, Frp, Venstre og Krf deltok.

Før debatten startet, nevnte Kristin Aga, leder for Oslo politiforening, at de daglig får tilbakemeldinger om manglende respekt for politiet i en del miljøer. Det mener hun ikke bare er en utfordring for politiet, men først og fremst en utfordring for demokratiet. 

- Vi har alle et felles mål, og det er et trygt Stor-Oslo, sa Aga. 

Debattleder Morten Mossin tok også dette temaet opp med politikerne i panelet. 

- Etter Bogerud-hendelsen ble 10 ungdommer arrestert. Jan Bøler skrev et innlegg hvor han snakker om en «fuck the police»-holdning. Justisministeren har etterlyst mer respekt for politiet, det kommer ikke av seg selv. Hvordan hindrer man eskalering av vold mot politiet? spurte debattleder Mossin. 

- Her må vi bygge tillit. Forebyggingen må styrkes, men det holder ikke alene. Gjengangerkriminelle føler seg fotefulgt, og det skal de gjøre. Men det er også andre som blir spurt om leg på gata, og blir møtt av det samme. For hver gang politiet gjør noe hardt, må ungdommen også møtes av noe mykt. De må også se den andre siden av politiet oftere enn de gjør i dag. Det tror jeg er veldig viktig, sier Hallstein Bjercke, i Venstre. 

- Skjer også i skolen

FULLT: Det var fullt hus i parolesalen på politihuset på Grønland.

Frode Jacobsen (Ap) mener det er uakseptabelt at politiet blir utsatt for vold, og legger til at politifolk representerer hele samfunnet og lovene vi har. 

- Men politiet skal ikke bare gripe inn når noe har skjedd. Man skal også prate med barn og unge når noe ikke har skjedd, sier han, og legger til at det er noe galt når dette oppleves problematisk begge veier. 

James Stove Lorentzen i Høyre legger også til at det ikke er noe nytt at det er enkelte grupper som ikke liker politiet. Han nevner blant annet AKPML og Blitz, og legger til at det nå er andre grupper, men at problemstillingen i seg selv ikke er ny. 

- Jeg kan ikke fortelle noen av oss hvordan vi løser dette. Det må politiet grave seg inn i og finne løsningen på, sier han. 

Aina Stenersen i Frp mener den manglende respekten også finnes i skolen. 

- Mange sier at man også finner denne mangelen på respekt mot lærere. Vi må ha konkrete tiltak som man setter inn. Der mener vi at byrådet ikke har gjort nok, sier hun. 

- Det hjelper ikke debatten å fokusere på trangboddhet. Å skylde på det, kan bli en hvilepute. Det ungdommene trenger er å bli fanget opp av systemet, legger hun til. 

- Helt krise

BORT FRA SAMTYKKE: Når det gjelder de verste gjengangerne mener James Stove Lorentzen (H) man må bort fra frivillighet i ungdomsoppfølging og ungdomsstraff, og bruke mer tvang.

Krfs Espen Andreas Halse mener derimot at man ikke skal underslå sosioøkonomiske forhold og fattigdomsproblematikk i denne sammenhengen, og påpeker at det er svært viktig å jobbe mot fattigdom. 

Også han trakk fram viktigheten av forebygging. 

- Hva jeg synes om at forebygging er skadelidende, er lett å svare på, for det er helt krise. Vi er nødt til å ha den gode relasjonen i forkant. Vi ønsker at SALTO-samarbeidet (samarbeidsmodellen til kommunen og politiet for å forebygge kriminalitet og rusmisbruk blant barn og unge, red.anm) må bli enda bredere, sier han. 

Vurdere mer tvang

James Stove Lorentzen trakk fram at mange av ordningene med ungdomsoppfølging og ungdomsstraff er frivillig for ungdommene. Dette mener han man bør vurdere å endre. 

- Når vi snakker om gjengangere hører vi fra Konfliktrådet og politiet at mye av det som gjøres i ungdomsoppfølging og ungdomsstraff er samtykkebasert. Det vil si at ungdommen kan velge å være med på det, eller at foreldrene kan si nei. Vi har eksempler på at man har ønsket å gjøre noe for å bryte det kriminelle mønsteret, men familien sier nei, sier han. 

Lorentzen legger til at han særlig tenker på ungdom som har begått en lang rekke kriminelle handlinger. 

- Når det gjelder verstingene, de som kanskje har vært involvert i 50-60 saker, må man på et tidspunkt si stopp og bruke mer tvang. Vi kan ikke basere dette på frivillighet. Vi må bort fra samtykke og komme med masse ressurser for å hjelpe dem ut, sier han. 

IKKE ULØSELIG: - Vi har klart å løse det før, og vi skal gjøre det igjen, sier Hallstein Bjercke (V).

- Når de blir tatt, må de gjennom systemet og følges opp raskt, ikke ni måneder senere, legger han til. 

Lorentzen pekte også på viktigheten av å lytte til barneombudet og representanter fra politiet. 

Gjengangere har økt

Aina Stenersen (Frp) trakk frem arbeidet på Stovner politistasjon, som hun nylig har besøkt. 

- De fortalte at kontakt med ungdommene var helt nødvendig, og jeg er veldig glad for at de har gode politifolk med minoritetsbakgrunn som snakker med ungdom, sier hun. 

I 2015 var det 88 unge gjengangere i Oslo, det vil si personer under 18 år som begår fire eller flere straffbare handlinger i løpet av et år. Dette året var en bunnotering. I fjor hadde antallet derimot økt til 182. 

- Det har aldri vært så høye tall før, sa debattleder Mossin. 

- Vi ser en hardere rekruttering enn vi har sett før. Men vi må ikke gjøre dette til noe uløselig, for det er det ikke. Siden Tveita-gjengen på 80-tallet har vi klart å løse det flere ganger. Det dukker opp ved jevne mellomrom. Selv om tallene er rekordhøye, ser vi at de går ned i Søndre Nordstrand og Gamlebyen. Dette er ikke «sesam sesam», men vi har klart å løse det før, og vi skal gjøre det igjen, sier Hallstein Bjercke (V). 

- Du er det du gjør

Kristin Aga, leder av Oslo politiforening, synes det var betryggende å høre at politikerne også snakket om tverrfaglighet, og at man må løse utfordringene i fellesskap. 

- Det var stor enighet blant politikerne i panelet, alle snakket om tverrfaglighet, satsning på forebygging og å mer synlig politi i bybildet? 

- Nå er det jo valgkamp og derfor presiserte jeg både innledningsvis og avslutningsvis at du er ikke det du sier, du er det du gjør. Så må det gjenstå å se om de som sitter med makten etter valget, faktisk følger opp, sier hun, og fortsetter:  

- Alle sammen snakket om det å være ute og møte folk, og få kunnskap om problematikken fra politiets ståsted, for så å bringe det videre. Kunnskap er makt, og skal man kunne satse på å prioritere, for eksempel politiet, må de som sitter med makta vite hvor skoen trykker, sier Aga, og la til at hun mener det ble en god debatt. 

- Vi har gjort at politikerne som var her i dag tar med seg, både sidelengs og oppover i systemet, hva vi mener er viktig for å kunne lykkes i fellesskap, sier Aga. 

Powered by Labrador CMS