Thor Langli, Kim Anne-Marie Hiorth, Frode Tystad, Hans Roar Rasmussen og Jarle Bjørke er de fem nominerte til Politiforums Ærespris 2019.
Thor Langli, Kim Anne-Marie Hiorth, Frode Tystad, Hans Roar Rasmussen og Jarle Bjørke er de fem nominerte til Politiforums Ærespris 2019. (Foto: Thomas Haugersveen, Politiets Fellesforbund, Terje Mortensen/Scanpix og privat)

Hvem får Politiforums Ærespris?

16 personer fra 8 politidistrikter og særorganer ble nominert til Politiforums Ærespris. Nå har juryen plukket ut fem finalister. Stem på din favoritt her!

Da fristen for å nominere til Politiforums Ærespris gikk ut 1. desember, hadde det kommet inn totalt 16 nominerte personer. I tillegg ble også nylig avgått Politiforum-redaktør Ole Martin Mortvedt nominert, men som tidligere ansatt i bladet kan han ikke motta prisen.

– Selv om vi gjerne skulle hatt noen flere nominasjoner, er vi likevel godt fornøyd med kvaliteten på dem som har kommet inn. Det var mange gode og velbegrunnede nominasjoner, og det kommer ikke til å bli lett for juryen å velge en vinner, sier Erik Inderhaug, redaktør i Politiforum.

Stem på din favoritt nederst i saken!

Inderhaug sitter også som leder av juryen, som også består av Grete Lien Metlid, Sigve Bolstad og Gunn Hege Høgberg. I en forhåndsutplukking har juryen stemt fram sine fem favoritter, i urangert rekkefølge:

  • Thor Langli
  • Kim Anne-Marie Hiorth
  • Frode Tystad
  • Hans Roar Rasmussen
  • Jarle Bjørke

Under kan du lese presentasjoner av kandidatene og stemme på din favoritt. Avstemningen stenges ved midnatt 31. desember.

Vinneren blir kåret på bakgrunn av resultatet av avstemmingen og juryens stemmer, hvorav leserstemmene teller 20 prosent og jurystemmene 80 prosent.

– Nå håper vi at Politiforums lesere kjenner sin besøkelsestid, og går inn på vår nettside for å stemme på sin favoritt, oppfordrer Inderhaug.

Vinneren blir presentert på Politiforum.no og i neste Politiforum.

Her er de fem nominerte:

Thor Langli

Thor Langli.
Thor Langli. Foto: Thomas Haugersveen

Langli, som blir pensjonist ved årsskiftet, nomineres for innsatsen han har lagt ned for publikum og politiet i 41 år, «mye av det langt utenfor arbeidstid og hva man kan forvente». Langli, ofte beskrevet som Norges mest kjente innsatsleder, «har hatt en sentral funksjon i svært mange oppdrag der hans dyktighet har hatt stor betydning for gode utfall både for publikum og involverte nødetater».

I nominasjonen beskrives Langli som en «meget synlig fagmann på det operative» – en «operativ klippe» – og som en «primus motor […] til innføring av gode operative prosedyrer». Her trekkes MIK (mobilt innsatskonsept) og PLIVO (pågående livstruende vold) fram.  

«Etter 41 års tjeneste i norsk politi etterlater han seg massiv operativ kompetanse innen etaten med "hans DNA"», heter det i nominasjonen.

Den erfarne innsatslederen løftes også fram for sin «trygge og besindige fremtoning» og sin «gode framferd i media», som har bidratt til «positive og informative innblikk i den operative verden».

Langli «er et godt forbilde. Rett og slett», heter det nominasjonen.


Kim Anne-Marie Hiorth

Kim Anne-Marie Hiorth.
Kim Anne-Marie Hiorth. Foto: Privat

Mangfoldskontakten i Oslo politidistrikt nomineres for måten hun «gjennom mange år har bygget opp kontakt og tillit til den kvinnelige minoritetsbefolkningen i Oslo». Politiførstebetjenten beskrives som «en pionér på sitt felt», og en som «har gått opp stien og har et brennende engasjement» blant annet gjennom «å oppsøke moskeer, holde foredrag, kurs og generelt informere».

Hiorth har studert arabisk i 5 år, og hennes «motivasjon for å tilegne seg denne språkkunnskapen var ene og alene for å kunne nå ut til flere ved å snakke deres språk», heter det i nominasjonen.

Eksterne organisasjoner som Røde Kors og Norsk Folkehjelp benytter seg også av Hiorths kompetanse og kunnskap gjennom blant annet foredrag.

«Hennes kunnskap er lagt merke til også i utlandet og hun har vært på flere store konferanser for å snakke om temaet. Hun er en ettertraktet foredragsholder og forespørslene fra utlandet står i kø. Hun har nettopp holdt innlegg på en internasjonal konferanse for politikvinner i Anchorage, Alaska hvor 1500 politikvinner fra hele verden deltok», skrives det videre i nominasjonen.

Hiorths innsats og engasjement «er godt utover det som kan forventes», og gjør «en forskjell for mange minoritetskvinner og barna deres», understrekes det.


Frode Tystad

Frode Tystad.
Frode Tystad. Foto: Politiets Fellesforbund

Politioverbetjenten nomineres for arbeidet han har lagt ned for å få etablert Trøndelag politidistrikts eget treningssenter. «Få trodde dette var mulig, men i dag er dette treningssenteret realisert», understrekes det i nominasjonen.

Tystads «væremåte og evne til å vise respekt [har] greid å skape en motivasjon hos andre for å få realisert treningssenteret». Slik har han fått både politidistriktets ledelse, hele organisasjonen i politidistriktet og politidirektøren til å tro at man kunne få dette til.

«Dette ble gjort mulig fordi Frode Tystad har møtt alle med respekt, han har lyttet og inkludert», heter det videre.

Tystad beskrives som en ressursperson og en lagbygger, som «gikk foran og realiserte noe ingen trodde var mulig». Resultatet er et treningssenter som brukes ikke bare av politidistriktet, men også andre. Treningssenteret «har stor betydning for politiets evne og kapasitet til å løse samfunnsoppdraget i Trøndelag og stor betydning for helse, miljø og sikkerhet for våre mannskaper», står det i nominasjonen.


Hans Roar Rasmussen

Hans Roar Rasmussen.
Hans Roar Rasmussen. Foto: Terje Mortensen, Scanpix

Den tidligere lensmannen nomineres for sin innsats over mange år for å komme til bunns i det såkalte Sjøvegan-drapet fra 1998. Da den 59 år gamle Marie-Louise Bendiktsen ble funnet voldtatt og drept i sitt nedbrente hus, ble lensmannsførstebetjent Rasmussen satt på saken. Det ble en svært krevende etterforskning.

«Saken er blitt henlagt flere ganger, men Rasmussen har aldri glemt den. Han har (alene) jobbet både dag, kveld og helg for å løse saken som har berørt alle i et lite lokalsamfunn så til de grader», står det i nominasjonen.

Rasmussen ga aldri opp, og i fjor sommer kom det et gjennombrudd: Da ble det gjort en pågripelse i saken, 20 år etter drapet. Gjerningsmannen ble i høst dømt til 17 års fengsel. Dommen er anket til Høyesterett.

«Uten den formidable innsatsen som Rasmussen, først som lensmannsførstebetjent og senere som lensmann i Salangen har lagt ned, er jeg ganske sikker på at saken aldri har funnet sin oppklaring», skrives det i nominasjonen.


Jarle Bjørke

Jarle Bjørke.
Jarle Bjørke. Foto: Privat

Politioverbetjenten nomineres for innsatsen som kontingentsjef under FN-tjeneste på Haiti fra november 2017 til november 2018. Oppdraget var rådgivning og oppbygging av lokalt politi innen området seksualisert vold.

Bjørke «var tydelig på at samarbeid var nøkkelen til suksess», og hadde «fokus på lokalt eierskap» til alt som ble gjort. Han skapte en positiv holdning til de lokale politifolkene de var satt til å rådgi og utvikle, tok dem på alvor og realitetsorienterte dem om at de snart skulle stå på egne ben, skrives det i nominasjonen.

Politioverbetjenten beskrives som «en ryddig, tilstedeværende og inkluderende person», med en «uredd, men oppofrende stil». Han beskrives som en pådriver for høy etikk og moral, blant annet når det kom til holdninger til homofili. «Han […] klarte å forklare viktigheten av mangfold, respekt for ulikheter og at den enkelte skulle bli sett for det mennesket de var og de verdier de hadde», understrekes det i nominasjonen.

Bjørke beskrives som en leder som er opptatt av sine kollegers ve og vel på oppdrag «så langt hjemmefra». Resultatet var en sammensveiset norsk kontingent med få problemer.

Ikke minst, understreker nominasjonen, har hans innsats «bidratt til å skape en litt bedre hverdag for veldig mange Haitiere, både blant lokalt politi og befolkningen».

 

Til toppen