Politidirektør Odd Reidar Humlegård har de siste par dagene hentet råd fra sine nordiske polititoppkolleger.
Politidirektør Odd Reidar Humlegård har de siste par dagene hentet råd fra sine nordiske polititoppkolleger. (Foto: Torkjell Trædal)

– Det handler ikke om at vi ikke har lukta det, men om at behovet har økt

Norsk politi er sist ute i Norden med politireform. Likevel opplever politidirektør Odd Reidar Humlegård at utfordringene er de samme.

– Alle har gjort de samme type grepene der man først gjør noe med strukturen, og deretter innholdet. Alle er enige om at det er nødvendig å endre politiet, men også at det har en prislapp, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård.

Danske, svenske, islandske, finske og norske polititoppledere og fagforeningsledere har de siste to dagene vært samlet for å diskutere reform og utvikling i politiet i norden. Norge er siste land ut, til å endre politiet.

Man skulle kanskje tenke seg at norsk politi dermed kunne unngå å møte de samme utfordringene som politiet i nabolandetne. Men den gang ei. Lignende utfordringer som man har møtt blant annet i Sverige og Danmark, møter man også i Norge.

– I reformen kommer vi nå til innholdet i norsk politi, som er det viktigste. Men vi ser også fra andre land at det bruke kompetanse og teknologi på en ny måte ikke over natta. Vi erfarer fra alle land at man må over i en trang fase når man både skal levere de samme tjenestene og levere tjenester på nye måter, sier politidirektøren.

– Du sier det har en prislapp. Erfarer de andre at det har vært dyrere enn forventa?

– Ja, og nå ser vi jo at Sverige har fått mer den siste uka. Men så har Norge igjen skilt seg fra de andre ved at vi har fått penger til å øke bemanninga hele tiden, mens andre står på stedet hvil. Det vi faktisk ser blir dyrt for alle, er at sammen sliter med etterslep og gjeld på det tekniske.

LES OGSÅ: Den svenske politisjefen spår storm i Norge

– Politiets behov har akselerert på to-tre år

Digitalisering av arbeidsmåter tvinger seg fram, ifølge Humlegård. Og det skjer så raskt at politiarbeidet endrer seg også mens reformarbeidet pågår.

– At dere har de samme erfaringene nå, som svenskene og danskene har hatt. Betyr ikke det at dere kanskje burde lukta utfordringene tidligere?

– Det handler ikke om at vi ikke har lukta det, men om at behovet akselerer og har akselerert de siste to-tre årene.

– Har det gått opp noe lys for deg når du har diskutert med kolleger fra andre land?

– Jeg snakker mye med dem og har kjent reformarbeidet dere slenge. Vi følger vår plan nå. Men vi ser at vi kanskje har kommunisert for dårlig at dette vil ta tid. Nå er vi på slutten av strukturendringene og skal over på innhold, men det er smått og stort som skal endres. At det er krevende og tar tid, er ingen overraskelse på oss. Dette skal gå over flere år.

– Svensk politi fikk tildelt 700 millioner på tirsdag. Er det inspirerende for deg?

– Naturligvis. Men husk altså at vi har bemannet opp underveis. Det vi ser at vi har felles er etterslepet på infrastruktur. Vi skal jobbe på en annen måte, og må få de løsningene på plass.

En økonomisk drakamp i alle land

MG 7100.jpg
MG 7100.jpg

Møtet torsdag og fredag er første gang arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjonene møtes på topplan, forteller leder for Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad.

– Vi ser at reformarbeidet går raskt og at alle har smale rammevilkår. Du skal både ivareta oppgaver og snakke med folk, samtidig som man skal fornye seg.

Bolstad sier samtalene viser at ressurssituasjonen gjentar seg i de ulike landene.

– Det er en teknologisk utvikling som skjer, samtidig som reformarbeidet pågår. Dagens standarder er raskt avleggs. Ressusmessig blir det en evig drakamp, sier Bolstad.

Til toppen