Politimesteren om Baneheia: – Følger opp ansatte som jobbet med saken
25 år senere følger politimester Kjerstin Askholt fremdeles opp ansatte som hadde befatning med Baneheia-saken. – Svært uheldig at kun noen få enkeltpersoner trekkes frem i media, sier hun.
– Nærmere hundre personer hadde en rolle i arbeidet med saken. Jeg har det øverste ansvaret som politimester for politiets arbeid i saken, men jeg er også øverste leder for de nærmere 800 ansatte i Agder. Det er også viktig at vi følger opp de tidligere ansatte som jobbet med saken, sier politimester Kjerstin Askholt (62) i Agder politidistrikt.
I slutten av juni faller trolig endelig dom om skyldspørsmålet i Baneheia-saken i Gulating lagmannsrett.
Da kan Jan Helge Andersen kjennes skyldig i å ha stått bak udåden 19. mai 2000 alene.
Blir han frikjent, vil mange ta det som et tegn på at Viggo Kristiansen likevel var involvert.
– Agder har ansvar
Askholt vedgår at Agder politidistrikt har et ansvar for at det gikk galt i Baneheia-saken. Distriktet har likevel ingen planer for oppfølging av granskingsrapporten.
– Når rapporten kommer, vil vi lese denne, og deretter ta stilling til vår videre håndtering av Baneheia-saken, sier Askholt til Politiforum.
– Politiarbeid er lagarbeid
Hun er klar på at Agder politidistrikt og Kripos hadde ansvaret for alle sider av etterforskningen, og som i sin tid leverte saken videre til høyere påtalemyndighet.
– Derfor synes jeg det er svært uheldig at kun noen få enkeltpersoner trekkes frem i media, sier Askholt.
Jeg vet det var et sterkt ønske om å gjøre et profesjonelt og faglig godt politiarbeid.
– Jeg vil sterkt understreke at politiarbeid er lagarbeid. Jeg vet det var et sterkt ønske om å gjøre et profesjonelt og faglig godt politiarbeid, sier Askholt.
Det store vendepunktet i saken kom da Gjenopptakelseskommisjonen mot kommisjonens leders ønske gjenåpnet saken i 2021.
Agder på sidelinjen
Den nye etterforskningen ble flyttet fra Agder til Oslo. Også påtaleansvaret ble flyttet fra Agder. Ingen av rettssakene etterpå har heller foregått i Agder.
Sørlandet har med andre ord blitt fratatt ethvert ansvar i saken, som førte til at en uskyldig mann satt 21 år i fengsel.
På Sørlandet er det en allmenn oppfatning om at man ikke får svarene i Baneheia-saken, noe som viser at mange har sine egne oppfatninger om skyld og uskyld i saken.
Dette får konsekvenser for tilliten til både politi- og påtaleansvarlige i distriktet.
– Avgjørende for å bygge tillit
– Hvordan har denne tilsidesettingen blitt opplevd og håndtert av Agder politidistrikt?
– Baneheia-saken er en dypt tragisk sak. Jeg har hele tiden støttet og ønsket en ekstern gjennomgang av saken. Vi har møtt granskningen fra det regjeringsoppnevnte utvalget med full åpenhet og har svart på alle spørsmål for å bidra til at alle sider ved saken nå kan belyses, svarer Askholt, og fortsetter:
– Vi har et oppriktig ønske om å finne svar og å lære av denne saken. Det er helt avgjørende for å bygge tillit til politiet. Alt som bringer flere svar til de berørte i saken er svært viktig.
Usikker om egen oppfølging
Kjerstin Askholt sa for noen år siden til TV2 at når man «så alt sammen med 2022-øyne, kan det se brutalt ut», og åpnet for en egen gjennomgang.
– Får vi ikke alle svarene der (i Rui-utvalget, red. anm.), er jeg åpen for en ekstern gjennomgang av saken, sa hun.
Vi ønsker ikke å blande oss inn i gransknings-utvalgets arbeid, og vi ønsker ikke å forskuttere konklusjoner.
I dag vil hun ikke svare hvordan distriktet kommer til å følge opp kommisjonens rapport.
– Det har vært en omfattende granskningsprosess fra det regjeringsoppnevnte utvalget, og vi mener det har vært riktig at Agder politidistrikt ikke gjennomfører en egen gjennomgang av saken mens dette arbeidet pågår. Vi ønsker ikke å blande oss inn i granskningsutvalgets arbeid, og vi ønsker ikke å forskuttere konklusjoner. Det vi ønsker er at vår oppfølging av denne saken skal bli så presis som mulig.
– Må bære vår del av ansvaret
– Selv i dag opplever man at sørlendinger er splittet i Baneheia-saken. Politiet hadde ansvaret for saken, men fikk det aldri til, og har ikke blitt involvert i gjenopptakelsen. Hvilket ansvar har politidistriktet for å eventuelt reparere et slikt tillitsforhold?
– I en straffesak er det flere instanser som jobber sammen, med ulike oppgaver: Politiet, den høyere påtalemyndighet og domstolen. Agder politidistrikt var ansvarlig for etterforskningen i Baneheia-saken, med bistand fra Kripos, svarer Askholt.
Hun understreker at hun som politimester kun kan svare for Agder politidistrikts arbeid i saken.
Det er viktig at vi tar utviklingen i Baneheia-saken inn over oss.
– Det er viktig at vi tar utviklingen i Baneheia-saken inn over oss. Vi i Agder politidistrikt må bære vår del av ansvaret. Derfor har det vært viktig for meg, på vegne av Agder politidistrikt, å beklage sterkt til Viggo Kristiansen og hans familie, til Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsens pårørende, og til alle som ellers er berørt av saken, sier Askholt.
Ydmyk tilnærming
Hun understreker at distriktet har gått «ydmykt inn i den eksterne gjennomgangen, med et oppriktig ønske om å finne svar og lære av saken».
– Tillit er skjørt, og politiet må jobbe kontinuerlig for å både opprettholde og styrke tilliten i befolkningen. Derfor går vi på jobb hver dag for et trygt Norge og for å levere gode polititjenester hver dag på det brede samfunnsoppdraget politiet har, sier Askholt.
