Lederen av Politiets Fellesforbund (PF) karakteriserer resultatene fra undersøkelsen som «triste tall», og trekker paralleller til situasjonen i svensk politi for ti år siden. Utfordringene som preget politiet i nabolandet den gang, var blant annet høy arbeidsbelastning, lav lønn, økende forekomst av vold og trusler, og interne tillitsutfordringer i kjølvannet av en større politireform.

– Jeg får en følelse av «deja vu». Dette minner meg om foredrag jeg hørte på fra det svenske politiforbundet for ti år siden, sier Skatvold.

PF-lederen er spesielt bekymret over at så mange som seks av ti politiansatte vurderer eller har vurdert å slutte i politiet. En tilsvarende undersøkelse i regi av det svenske Polisförbundet i 2015, viste at åtte av ti svenske politifolk vurderte å forlate etaten.

Mange endte også med å gjøre det. Bare i 2016 forlot 409 ansatte svensk politi.

– De fikk et skikkelig rekrutteringsproblem. Nå får ikke svensk politi nok kvalifiserte søkere, fordi de tok tak i problemene for sent. Tallene i Politiforums undersøkelse bør være en ordentlig vekker, slik at vi sørger for å ikke gjøre det samme. Vi må våkne opp før det er for sent, advarer fagforeningstoppen.

– Trenger takhøyde

Skatvold sier det kan være gode grunner til at politiansatte vegrer seg for å ytre seg eksternt, og at dette kan handle om at det da blir sett på som at man uttaler seg på vegne av etaten.

Hun mener imidlertid det er urovekkende at så mange som seks av ti politiansatte opplyser at de har unnlatt å ytre seg fritt internt av frykt for at det skal få konsekvenser for egen karriere.

– Det er det mest alvorlige, sier PF-lederen.

Hun peker på at å være taus i frykt for sin egen karriere, både kan handle om å bli forbigått i jobbsøking, men også om gjengjeldelse etter å ha ytret seg kritisk eller varslet om kritikkverdige forhold.

Som en ansatt i Møre og Romsdal politidistrikt uttrykker det i Politiforums undersøkelse:

«Klok av skade har jeg valgt å være taus ved svært mange anledninger. Jeg har tidligere valgt å si klart fra om uforsvarlig arbeidsmiljø og fått oppleve gjengjeldelse og utestengelse.»

– Dette viser at vi fortsatt har en jobb å gjøre. Det viser at det fortsatt er grunn til bekymring, som det har vært lenge, helt siden PF fattet vedtaket om å ikke anbefale medlemmene om å varsle, sier Skatvold.

At politiansatte opplever at det interne ytringsrommet er innskrenket, hemmer utviklingen av etaten.

– Det bør være takhøyde innad i etaten for å ytre seg. Jeg tror det er slik politiet evner å endre seg og klarer å ta tak i ukultur. Vi er nødt til å tørre å stille spørsmål ved om alt vi gjør er riktig, spesielt sett i lys av den økte samfunnskritikken og eksterne ettergåelsen av politiet. En av de viktigste faktorene for å forebygge saker som gir grunn til å kritisere politiet, er at vi tør å være uenige internt, tør å stille spørsmål og tør å ta tak i det, sier Skatvold.

En alvorlig splittelse

Resultatene i Politiforums undersøkelse indikerer en økende mistillit mellom grunnplanet i politiet og toppledelsen i etaten. En forsvinnende liten andel – kun 4,3 prosent av de spurte – mener for eksempel at toppledelsen gir god og tydelig støtte til politimannskaper som er gjenstand for offentlig kritikk.

«Det er flere eksempler. Det siste er når politidirektør går ut og omtaler Kongsberg-saken som «skakende». Det er en skandale. Jeg har null tillit til toppledelsen i politiet», skriver en ansatt i Sør-Øst politidistrikt.

Denne gryende tillitskrisen bekymrer PF-lederen.

– Jeg synes det er trist at så mange mener de ikke har en toppledelse i ryggen når de trenger det. Dette handler ikke om at toppledelsen skal gå ut og si at alt er riktig, for man må tåle at det man gjør blir ettergått. Samtidig handler dette også om å skape trygghet for at det er lov å gjøre feil, og at man blir ivaretatt uansett. Politiansatte som gjør en jobb på vegne av politiet må føle at de har ledelsen i ryggen, sier Skatvold.

Hun sier det også handler om å legge til rette for at politiledere skal kunne utøve personalledelse.

– Jeg tror de er like mye i skvis som resten av politiet. Det snakkes om en tillitsreform, men politiet har aldri vært mer målt og styrt enn nå. I tillegg er det et økt eksternt press på etaten. Dette stjeler mye av arbeidshverdagen. Vi må gi lederne handlingsrom til å kunne være gode ledere, understreker Skatvold.

PF-lederen peker på at mange på ledernivå – inkludert også henne selv – har marginal kjennskap til realitetene i den jobben ansatte på grunnplanet står i til daglig.

– Det er umulig for oss å forstå hvordan det er, og da skylder vi dem å gi dem vår støtte. De må vite at uansett hva som skjer, om noe er håndtert riktig eller feil, så skal vi håndtere det, sier Skatvold.

Uttalelsene til PF-lederen står i sterk kontrast med det mange politiansatte uttrykker i Politiforums undersøkelse.

«Har du gjort noe galt, eller tatt en feil vurdering så er du alene», skriver en ansatt fra Øst politidistrikt.

«Jeg har ingen tillit til at toppledelsen i politiet tar meg i forsvar hvis jeg skulle få offentlig kritikk for min utførelse av jobben», skriver en annen ansatt i samme distrikt.

– Hvor alvorlig er en slik tillitskrise?

– Det er alvorlig fordi etaten ikke har godt av en slik splittelse. Ingen er tjent med at det fester seg en oppfatning av at det handler om «oss og dem». Hvis dette får utvikle seg og ikke blir tatt tak i, mister ledelsen kontakten med virkeligheten. Det vil kunne gi utslag også på andre felt. Vi trenger et samhold i etaten nå, for å ruste oss mot det som treffer oss og det vi skal stå i framover, svarer PF-lederen.

Dragkamp om ressurser

12. mars 2020 og 24. februar 2022. Pandemiens første nedstegning og Russlands invasjon av Ukraina løftet beredskap og sikkerhet fram i bevisstheten til både politikere og befolkning, mens ressursene til politiet ble tøyd til bristepunktet.

Dette gjenspeiles også i Politiforums spørreundersøkelse, hvor hele 72 prosent av de spurte sier arbeidsbelastningen har blitt større de siste fem årene.

Munnhellet «kriser er den nye normalen» har siden blitt hyppig brukt om politiet. Utfordringene etaten står overfor nå og vil måtte håndtere i årene framover, ble sammenfattet slik i Totalberedskapskommisjonens rapport fra juni i år:

«Klimaendringer, digitalisering av samfunnet og endringer i kriminaliteten, migrasjon og den sikkerhetspolitiske utviklingen, er alle utviklingstrekk som direkte påvirker politiets oppdrag og oppgaveløsning. I tillegg gir det mindre klare skillet mellom statssikkerhet og samfunnssikkerhet et langt mer uforutsigbart bilde å styre og utvikle politiet etter, inkludert utfordringer med sammensatte trusler.»

– Totalberedskapskommisjonen er veldig tydelig på at vi framover kommer til å få flere sammenfallende kriser; at vi for eksempel både får en pandemi og en stor flom samtidig. Politiet kommer til å være i manko på ressurser hvis vi skal oppfylle det samfunnsoppdraget som forventes av oss. Dette kommer til å bli en dragkamp mellom de etatene som utgjør totalforsvaret, sier Skatvold.

– Trenger langtidsplan

PF-lederen peker på Forsvarets ønske om flere ressurser de kan låne bort til politiet ved behov.

– Jeg synes det er helt bak mål. Det hadde vært bedre om politiet ble styrket.

– Hvordan bør politiet rustes opp for å møte utfordringene som Totalberedskapskommisjonen skisserer?

– Vi må få inn en langtidsplan for norsk politi, men før vi gjør det, må vi vite hva vi planlegger for. Det gamle politirolleutvalget kom med sin utredning i 1981. Vi må ha en fullstendig gjennomgang av hva politiets rolle skal være nå og framover. Ut ifra de utfordringene vi ser for beredskapen framover, kan det hende at rollen til norsk politi har endret seg. Da må vi ha en større, tverrpolitisk gjennomgang som sier at dette vil være de største utfordringene for norsk politi framover, og slik må vi ruste oss for det, svarer PF-lederen.

– Hvor bør ambisjonsnivået ligge?

– Jeg tror Norge ønsker seg et høyt ambisjonsnivå for politiet, for at borgerne skal være trygge og oppleve sikkerhet. Det hanger sammen med de demokratiske verdiene våre.

– Hvis du ser disse utfordringene og dagens ressursmangel i sammenheng med den store misnøyen og interne mistilliten som kommer fram i Politiforums spørreundersøkelse, er du redd for hvilke konsekvenser dette kan få for politiets evne til å håndtere samfunnsoppdraget og fylle sin rolle i totalforsvaret?

– Jeg tenker at ingen er tjent med å ha mange interne konflikter, for da vil det gå med ressurser for å håndtere det. Det er ressurser vi burde bruke til mye annet. Å håndtere situasjonen som tegnes gjennom undersøkelsen godt, å gå inn tidlig og jobbe forebyggende, vil spare oss for mye etterpå. Å fortsette i den retningen, kommer det ikke noe bra ut av, svarer Skatvold.

Ikke minst vil også samfunnets inntrykk av politiet påvirkes av gjentatte beskrivelser av interne tillitsutfordringer og uro – både gjennom medieomtale og venner eller bekjente som jobber i etaten.

– Hvis det oppleves utad at det er en etat med mye konflikter, vil det også påvirke utsidens syn på oss. Da mener jeg ikke at vi skal dekke over dette, men vi må håndtere det før det er for sent, sier PF-lederen.