Varslervernet i politiet må styrkes

— Det er flere formelle saker som har kommet opp. Det har vært mye fokus på de. Noen av sakene viser at det er behov for å styrke varslingsinstituttet til politiet, sa Erna Solberg på årsmøtet til PF Sør-Vest i Stavanger torsdag kveld.

Må ivareta rettssikkerheten

Hun fortalte ganske åpent fra scenen om håndteringen av flere varslingssaker fra eget parti.

— Det har vært flere formelle saker som gjør at vi skjønte at vi må ha bedre varslingssystemer enn det vi hadde. Vi har jo valgt en ekstern varslingsordning, sa Solberg og utdypet nærmere:

— Når veldig unge mennesker møter voksne mennesker, av og til med alkohol og andre ting, er det en utfordrende sameksistens som foregår mange steder.

Den tidligere statsministeren understreket at det er viktig å ivareta rettssikkerheten til de som blir involvert i varslingssaker.

— Det er viktig å finne ordninger der man ivaretar rettssikkerheten til både den som varsler og den som blir varslet på, sa Solberg og minnet om at det allerede i dag er etablert tydelige bestemmelser i lovverket om varslervern.

— Det er ikke slik at du skal oppleve utestenging som en konsekvens av at du varsler, sa Solberg.

På direkte spørsmål, bekreftet Solberg at Høyre ønsker et varslingsombud.

— Vi er for et varslingsombud. Det har vi vært opptatt i lengre tid. Vi vil gjerne ha nye regler i arbeidsmiljøloven, sa hun og la til: — Vi tror det trengs.

Men deretter føyde hun til:

— Spørsmålet er hvilke fullmakter skal det ombudet ha? Men for politiets ansatte er det et poeng at det blir etablert et varslingsombud.

Viktig å kunne si fra

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp), som sammen med leder av Politiets Fellesforbund, Unn Alma Skatvold, også deltok på årsmøtet, sa at varsling hadde vært tema så lenge hun hadde vært statsråd.

— Det er mange ulike saker som har kommet opp. Det har vært mye fokus på sakene, både nå og tidligere. Det foreligger jo også et vedtak fra Politiets fellesforbund, jeg tror det var fra 2016, om at man ikke anbefaler medlemmene å varsle, sa Mehl, dels henvendt til PF-lederen og dels til PF-medlemmene i salen.

— Det er viktig at ansatte i politiet føler at de kan si fra om uønskede hendelser, sa Mehl.

— Men jeg tror det gjenstår mye jobb i politietaten for at varsler skal bli tatt på alvor.

Arbeidet fortsetter

— Jeg har prøvd å gjøre noe med det. Det ble bedt om at det ble opprettet et nasjonalt varslingsombud for politiet. Men så var det slik at PF ikke så det som mulig å få til et slikt ombud innenfor det mandatet som vi hadde i fjor høst. Det er der vi er, sa Mehl.

— Jeg kan bare si at jeg fortsetter med å se på muligheten for å få til et nasjonalt varslingsombud. Og uavhengig av det, hvordan kan vi skape mer trygghet for varslerne i politiet. Og når jeg først er her, sammen med PF, vil jeg gjerne si at jeg setter veldig pris på at det er mulig å ha en ærlig samtale når det er ting som ikke er helt slik man skulle ønske. Det er viktig for den dialogen vi har, understreket statsråden. Mehl mente at selv om saken om et mulig varslingsombud er satt litt på pause, er det ikke slik at det ikke skjer noe.

— Såvidt jeg har forstått er det etablert en dialog mellom Politidirektoratet, hovedverneombudet og Politiets fellesforbund om hvordan man bedre kan følge opp varslingssaker framover. Vi har i alle fall kommet litt videre, selv om vi ikke er kommet helt i mål, sa Mehl.

— Er ikke trygt

Da leder av Politiets fellesforbund, Unn Alma Skatvold, slapp til etterpå svarte hun direkte til statsråden.

— Det er helt riktig at Politiets fellesforbund har et landsmøtevedtak der vi anbefaler medlemmene våre om å ikke varsle. Det er helt merkelig og spesielt at en fagforening har et slikt vedtak. Men jeg håper alle har fått med seg hvorfor vi har dette vedtaket, sa Skatvold og ga selv svaret.

— Vi har sett gjennom så lang tid at det å varsle i politietaten ikke er trygt. Det er ikke trygt å varsle og det er heller ikke trygt å bli påvarslet. Det gir så store arbeidsmiljøutfordringer, så store psykiske konsekvenser, det skaper så mye usikkerhet for ledere som skal håndtere en varsling på sin seksjon eller avsnitt.

PF-lederen påpekte at varsler lenge er blitt uklokt håndtert innad i politi-Norge.

— En periode handlet varsler i politiet om det hadde skjedd noe straffbart eller ikke. Og sakene tok fryktelig lang tid. I den tiden satt det folk og hadde det vondt. Både varslere og de som ble påvarslet, sa Skatvold.

— Og selv om det etterhvert blir slått fast at det ikke har skjedd noe straffbart, blir jo ikke saken mirakuløst borte. Vi vil fortsatt trenge et arbeidsmiljø. Det vil fortsatt gjøre vondt. Det vil fortsatt være sår.

Ønsker varslingsombud

Politiets fellesforbund ønsker at arbeidet med et varslingsombud videreføres, påpekte forbundslederen.

— Et varslingsombud for politiet var en god start, slik statsråden foreslo i fjor høst. Det ville ha tatt tak i dette problemet, og gjort noe med det. Men vi hadde ønsket et varslingsombud for hele arbeidslivet. Når oppdraget kom og det var bare for politiet, vi hadde virkelig lyst til å få til dette, men så klarte vi likevel ikke å se at det var mulig å få gjennomført, sa Skatvold.

— Men det betyr ikke at vi er ferdige med den kampen.

Hun påpekte at et varslingsombud ikke skal ta over alle sakene. Det må fortsatt være en målsetning at saker løses på et så lavt nivå som mulig.

— Selv om et varslingsombud kanskje bare skal ha noen prosenter av sakene, det aller meste må løses innad i politidistriktet eller særorganet, på lavest mulig nivå. Med god kompetanse og god håndtering, med gode interne varslingsrutiner. Men det å ha et slags ris bak speilet og samtidig en kompetansebank for den som skal skal stå i en varsling og ledere som skal håndtere en varsling er jeg helt overbevist om vil være en viktig faktor framover å få på plass, sa Skatvold og avsluttet med å fremføre et ønske direkte til statsråden.

— Hvis vi ikke kan få dette på plass for politiet, kanskje kan vi vurdere å få dette på plass for justissektoren?