Hordaland tingrett avsa nylig en dom i en sak hvor en privatperson krevde innsyn i navnet på en polititjenesteperson. Der kom retten fram til at klageren gis innsyn i hvilken tjenestemann som hadde loggført opplysninger om ham i politiets eget system. 

Bakgrunnen for saken var at mannen for ti år siden hadde ringt rundt for å advare kvinner om en mann han mente var ute etter å utnytte dem. Mannen han advarte kvinnene mot, hadde vært sammen med hans tidligere samboer. 

Personene mannen ringte til oppfattet ham som skremmende og ubehagelig, og tok kontakt med politiet for å få ham til å slutte, skriver Rett24, som først omtalte saken. 

Polititjenestemannen som tok kontakt med mannen loggførte at vedkommende «fremstod regelrett gal», og at han «fremstod psykisk syk, paranoid», og hadde «forvrengt virkelighetsoppfatning». Privatpersonen mente dette var krenkende, og at han hadde behov for å vite hvem som hadde skrevet opplysningene,  slik at han kunne gå til erstatningssøksmål. Han mente at uten å kjenne identiteten til tjenestepersonen, var det umulig å imøtegå innholdet. 

Kripos, og deretter POD, avslo innsynskravene fra privatpersonen fordi han etter loven kun har rett til innsyn i opplysninger om seg selv, jf. politiregisterloven § 49. De mente opplysninger om tjenestepersonens identitet ikke er informasjon om den omtale mannen selv. 

Retten kom derimot til motsatt konklusjon, da saken var oppe i Hordaland tingrett nylig. Der konkluderte de med at Politidirektoratets vedtak er ugyldig. 

«Om seg selv»

I dommen skriver retten blant annet: 

«Samla sett meiner retten innsynsretten i «opplysninger som er registrert om seg selv», omfattar rett til innsyn i identiteten til den som har registrert opplysningane, jf. politiregisterlova § 49 andre ledd. Berre gjennom ei slik tolking vil den registrerte kunne kontrollera om handsaminga av opplysningane er i samsvar med lova, og om dei registrerte opplysningane er riktige.» 

Hordaland tingrett peker på at det ikke finnes noen rettspraksis som regulerer hva som omfattes i begrepet «om seg selv». Dette er dermed et tolkningsspørsmål. Retten mener at den registrertes mulighet til å kontrollere opplysninger om seg selv ikke alltid vil være reell dersom man ikke får kjennskap til hvem som har registrert dem. 

- I beste fall underlig

Politidirektoratet mente derimot at «Opplysningar om tenestepersonen sin identitet er ikkje informasjon om vedkommende «selv», jf. politiregisterlova § 49 andre ledd.»

I dommen står det videre at POD anførte at «Opplysningane som er notert i etterretningsnotatet, og kven som har utarbeida notatet, er ulike «opplysninger». I tillegg må ordlyden «selv» avgrense mot andre, tilsvarande politiregisterforskriften § 13-2 andre ledd. Ordlyden tilseier altså at (vedkommende, red.anm) ikkje har krav på å få innsyn i identiteten til dei som har notert opplysningar om han. Andre rettskjelder og underliggjande omsyn talar i same retning.» 

Politiets Fellesforbund tolker også saken på samme måte som Politidirektoratet. De reagerer på dommen, og mener en slik tolkning vil kunne ha stor innvirkning på tryggheten til deres medlemmer. 

- Jeg har en forventning om at denne saken kommer til å bli anket. Det er viktig at det prinsipielle ved denne saken prøves, for konklusjonen i denne dommen er i beste fall underlig, sier Ørjan Hjortland, nestleder i Politiets Fellesforbund. 

Mener dommen er uriktig

Han presiserer at han ikke kommenterer denne saken konkret, men at Politiets Fellesforbund er uenige i dommen når det gjelder det prinsipielle ved hva som skal omfattes som opplysninger «om seg selv». 

- Vår forståelse er at dommen er uriktig, og baserer seg på utdatert rettspraksis. Derfor mener vi det er viktig at denne dommen blir anket, sier han. 

- Vi mener denne tolkningen, dersom den blir stående, vil kunne ha stor betydning for mange av våre medlemmer. Den vil kunne være alvorlig med tanke på rettssikkerheten og tryggheten til våre medlemmer, når det gjelder muligheten og retten til identitetsskjerming, sier Hjortland. 

Politidirektoratet skriver i en e-post til Politiforum at de vil vurdere dommen, og ta stilling til om de vil anke.