Nyvinning vekker internasjonal oppsikt – vant Europols innovasjonspris

Ved hjelp av kunstig intelligens (KI) skal prosjektet AI4Interviews gjøre politiets arbeid mye mer effektivt, og samtidig gi høyere kvalitet på etterforskningen. Det har blitt lagt merke til rundt om i verden. 

Tirsdag stakk prosjektet av med prisen for beste «innovative tekniske løsning» i Europols innovasjonspris i nederlandske Haag.

– Dette er en stor dag for norsk politi. At Europol løfter frem AI4Interviews som Europas mest innovative teknologiske løsning, er en bekreftelse på at vi er i front internasjonalt. Jeg er stolt av medarbeiderne i prosjektet som har gått foran, og av at vi evner å utvikle teknologi som både styrker etterforskningen, rettssikkerheten og effektiviserer arbeidsprosessene, sier Politidirektør Håkon Skulstad i en pressemelding. 

 Prosjektet AI4Interviews har så langt blitt testet ut hos Oslo og Vest politidistrikt.

– Vi tester det ut i mindre forhold for å ta vekk «barnesykdommer». Det er opp til politidirektoratet (POD) å vurdere om innovative løsninger skal rulles ut og hvordan det skal gjøres på nasjonalt plan, sier prosjektleder Bente Skattør og legger til: 

– I praksis ser vi nå at dette fungerer og ikke er så langt unna i norsk politi som mange kanskje tenker.  

80 prosent raskere rapportering

En spørreundersøkelse sendt ut av politiet viste at kriminalteknikerne bruker i gjennomsnitt 55 prosent av sin arbeidstid på rapportskriving. Det kan det bli en endring på hvis KI får gjøre mesteparten av den jobben. 

Så langt kan kriminalteknikerne som har benyttet seg av løsningene til AI4Interviews vise til 80 prosent raskere rapportering. Det frigjør tid til selve etterforskningen. 

– Det er et voldsomt høyt tall. Hvis vi kan effektivisere 30 prosent av arbeidstiden, som vi mener er realistisk, kan vi frigjøre 44 helårsverk innenfor fagfeltet kriminalteknikk. Det er et formidabelt tall. Vi har veldig stor tro på dette, sier kriminaltekniker Oddvar Moldestad. 

Han får støtte av sin kollega i Vest politidistrikt, kriminaltekniker Kjeld Henrik Helland-Hansen, som var med å motta innovasjonsprisen i Haag. 

– Det betyr ikke at vi kan kutte 44 stillinger, men det betyr at vi kan komme på flere åsteder som vi kanskje må si nei til i dag. Mange av åstedene må tas av patruljen istedenfor, fordi det er såpass alvorlig at det må tas, men da ikke av oss.

Politileder: – Gir utrolige muligheter 

Leder for Felles enhet for etterretning og etterforskning, Grete Metlid, er ikke i tvil om at dette kan gi politiet sårt tiltrengt hjelp. 

– Som politileder kjenner jeg hver eneste dag på ressursknapphet. Vi klarer ikke å løse alle oppgavene våre, og har for lite folk på alle områder. KI gir utrolige muligheter framover og vil frigjøre kapasitet innenfor alle områder, sier Metlid og legger til:

– Vi er veldig opptatt av at vi utvikler dette på en trygg måte, sånn at alle som er i kontakt med politiet, skal kjenne på at vi ivaretar alle dataene på en trygg måte.

Prosjektet er et samarbeid mellom ulike avdelinger i politiet, fagmiljøer og akademia. 

Skattør og peker på den enorme mengden data politiet må håndtere:

– Den kommer bare til å øke. Det betyr at vi må bruke kraftige verktøy, som KI. Det vil bidra til å bruke politibetjenter der de trengs mest, og der de ikke kan erstattes med for eksempel kunstig intelligens, sier Skattør og legger til: 

Flere fordeler 

For kriminalteknikerne Moldestad og Helland-Hansen har spesielt hodekameraet vært til stor hjelp. Det tar opp alt som blir sagt, og transkriberer det automatisk. 

– Tradisjonelt står vi der og skriver med penn og papir. Hodekameraet er på mange måter et svært godt og effektivt alternativ til denne notatskrivingen. Du snakker ofte åtte-ti-tolv ganger fortere enn du klarer å skrive.  I tillegg har video den egenskapen at du får konteksten. Sånn at du alltid kan gå tilbake og se gjennom hvordan det stemmer med det du filmer, sier Helland-Hansen. 

Moldestad trekker frem et annet viktig poeng: 

– Vi passer på at vi har rene hansker på oss. Hvis jeg skal plukke opp en notatblokk og skrive, må jeg skifte hansker. Med hodekameraet kan jeg starte loggføringen med talekommandoer, sånn at jeg hele tiden har hendene fri. 

Med det termiske kameraet kan de måle kroppstemperatur, og det har allerede vist seg nyttig i reelle saker.

– Det var en drapssak med to avdøde. Med en gang vi kom inn i leiligheten og før vi rakk å tenke på å sikre temperatur, så vi at den ene hadde vært død vesentlig lenger enn den andre. Det vil ha betydning for hvordan vi prioriterer sporsikringsmetoder og det taktiske, sier Helland-Hansen. 

Imponerte justisministeren i Thailand 

Prosjektet har også høstet nasjonal og internasjonal anerkjennelse. For det er ikke bare Europols kåring som prosjektet har gjort seg bemerket, i løpet av 2025 har de også blitt nominert til Digitaliseringsprisen og den internasjonale innovasjonsprisen GIMI.

– Det gir oss en «boost» i det krevende arbeidet med innovasjon i politiet. Det er stas å bli anerkjent av tyngre fagmiljøer, sier Skattør. 

Også FN har bitt seg merke i prosjektet: 

– I mai ble jeg invitert til FN for å holde en presentasjon om teknologibruk og hvilke fordeler det har. Ved riktig bruk kan det gjøre at du får bedre rettssikkerhet og ivaretar menneskerettighetene på en helt annen måte. Det var faktisk så bra respons at justisministeren i Thailand brukte mye av det jeg sa under foredraget da han holdt tale dagen etter, sier Xander Radpey, fagleder for innovasjon i Felles enhet for etterretning og etterforskning i Oslo. 

Interessen fra utlandet er stor. 17. september var Radpey i Frankrike på invitasjon fra det franske innenriksdepartementet. Der snakket han om hvordan man løser de teknologiske utfordringene i politiet.

Skattør opplyser at de har et samarbeid med London Metropolitan Police og Nederlands institutt for rettsmedisin. Begge har nå kjøpt inn hodekameraet.

– Vi i norsk politi er et hestehode foran våre kollegaer. Vi har snakket med politifolk over hele verden, deriblant FBI og australsk føderalt politi, og ingen har noe lignende. På internasjonale konferanser har vi vist prosjektet, til stor interesse. Nå nylig var det interesse fra Sveits og Montenegro som ville bestille et hodekamera, sier Skattør. 

Trenger finansiering 

Det gjenstår fortsatt noen hinder for å innføre dette i stor skala over hele landet, deriblant penger. Prosjektet har så langt blitt finansiert av Oslo politidistrikt og innovasjonsmidler fra Norsk forskningsråd.

KI krever store mengder maskinkraft, og politiets grunnmur må derfor rustes opp. I politiet jobber man med årsbudsjetter, men Forskningsrådets midler har gjort at prosjektet kan jobbe langsiktig med innovasjon.

I en e-post skriver POD at de har fått en forespørsel om å inkludere prosjektet i politiets strategiske utviklingsportefølje, som primært finansierer utviklingen av nye prosjekter i politiet: 

«POD har anmodet politidistriktet om ytterligere informasjon for å kunne vurdere initiativet og prioritere dette mot andre innmeldte behov. Dette er nødvendig for å kunne gjøre en vurdering av eventuell skalering. POD har ikke bidratt med midler direkte, og vi venter på dokumentasjon som lar oss vurdere prosjektet.»

Skattør påpeker at POD holder på med en konseptvalgutredning. Hun håper at det i kjølevann av dette vil bli bevilget penger til innovasjon i politiet.

Det er helt nødvendig for at politiet skal henge med i samfunnsutviklingen, mener Radpey: 

– Når du jobber med teknologi, trenger du et lengre perspektiv for å kunne bygge stein for stein. Derfor er vi avhengig av at Justisdepartementet og politikerne bevilger mer penger, slik at vi kan utvikle og rulle ut mye mer av teknologien for å effektivisere politiet.

Linda Hafstad, departementsrådgiver i Justis- og beredskapsdepertamentet, peker på at det er  Politidirektoratet som fordeler politiets budsjett mellom politidistriktene og særorganene, men legger til: 

– Det er viktig at politiet tar i bruk KI på en etisk og forsvarlig måte, og effektiviserer der det gir økt kvalitet i kampen mot kriminalitet.