Ny debatt om å skille politi og påtalemyndighet etter Tengs-frifinnelsen

Politiet og påtalemyndigheten bør skilles, mener flere aktører i rettsvesenet. Dette er ikke første gang debatten blir tatt opp.

Statsadvokatene Thale Thomseth (t.v.) og Nina Grande i en pause under påtalemyndighetens prosedyre i ankesaken i Gulating lagmannsrett mot mannen som er tiltalt for å ha drept 17 år gamle Birgitte Tengs i mai 1995.
Statsadvokatene Thale Thomseth (t.v.) og Nina Grande i en pause under påtalemyndighetens prosedyre i ankesaken i Gulating lagmannsrett mot mannen som er tiltalt for å ha drept 17 år gamle Birgitte Tengs i mai 1995.
Publisert Sist oppdatert

Påtalemyndigheten fikk kraftig kritikk av lagmannsretten i Tengs-frifinnelsen tirsdag.

På X (tidligere Twitter) skrev politimester Kaare Songstad i Vest politidistrikt etter frifinnelsen at det må være større avstand mellom politi og påtalemyndighet.

– Jeg stiller rett og slett spørsmål ved om vi har et system med en kvalitetssikringsdel som er tilstrekkelig uavhengig av selve etterforskningen og det arbeidet politiet gjør, utdypet han overfor NRK.

Ingen ny debatt

Debatten om å skille politiet og påtalemyndigheten er ikke ny. 

Politiets Fellesforbund (PF) har et stående vedtak om at politiet og påtalemyndigheten skal «utvikles som to selvstendige organisasjoner», hvor politikompetansen «skal være førende i straffesaksbehandlingen». 

I en rapport fagforeningen utarbeidet i 2016, understrekes det blant annet at det finnes «lite forskningsmessig belegg som tydeliggjør at dette systemet er mest hensiktsmessig når det gjelder ledelse, utnyttelse av ressurser, bedre kvalitet eller resultater».

Rapporten tok ikke stilling til om politiet og påtalemyndigheten - som har vært organisert på samme måte siden 1887 - bør skilles.

Fordeler og ulemper

Rapporten skisserer istedenfor fordeler og ulemper ved forskjellige elementer ved det tosporede systemet – som ledelse, todelt ansvar, etterforskning og forebygging.

«Det er på høy tid at det kommer en uttømmende vurdering av hvorvidt tiden er inne for å ta en beslutning om politi og påtalemyndighet skal skilles, eller at det skal etableres andre ordninger som er mer hensiktsmessige», ble det påpekt i rapporten.

Det var daværende leder for PF Vest, Kjetil Rekdal, som ledet arbeidet med rapporten.

– Jeg heller mot å skille politi og påtale. Det er både fordeler og ulemper i dagens system og dette bør utredes grundig, sa han i 2016.

Støttes av flere

I etterkant av Songstads utspill, fikk han støtte både av politikere og aktører i rettsvesenet.

– Det skjer nok ofte at kontakten mellom den politifaglige etterforskningen og politijuristene blir for nær. De sitter i samme hus og er i gangene til hverandre, sier lagdommer Rune Bård Hansen i Agder lagmannsrett, som er medlem av dommernes mediegruppe, til NRK.

Sverre Bromander i juristforbundet sier det er viktig med uavhengige avgjørelser, og at de ønsker en utredning.

– I Norge er virkeligheten at politiet og påtalemyndigheten jobber tett sammen i saker. Det fører igjen til at påtalemyndigheten ikke blir det kontrollorganet det burde være, sier Finn Abrahamsen, mangeårig drapsetterforsker i Oslo-politiet, til Dagbladet.

Advokat Morten Kjensli er enig med Abrahamsen og sier dagens system gir fare for tunnelsyn.

FOR OG mot

Det tosporede systemet for politiet og påtalemyndigheten har fungert siden 1887. Dette er noen av argumentene for og mot dagens ordning.

For

  • Dagens organisering sikrer påtalemyndighetens uavhengighet, og forhindrer med det muligheten for politisk innblanding i enkeltsaker.
  • Nærheten mellom jourtjenesten og den operative ledelsen effektiviserer etterforskningen.
  • Integrert politi og påtalemyndighet gir bedre kommunikasjon mellom politietterforskere og påtalejurister i enkeltsaker.
  • Den ulike erfaringsbakgrunnen til jurister og etterforskere, bidrar til kvalitativt bedre saker.
  • Påtalemyndigheten lærer gjennom sin aktorering i rettsaker hva som blir angrepet og hva som fungerer. Det styrker etterforskningen.

Mot

  • Politidirektoratet har det politifaglige totalansvaret, personalansvaret og budsjettansvaret for straffesaksarbeidet, mens Riksadvokaten har fagansvaret. Slik er politidistriktene underlagt to styringssystemer.
  • Politijurister leder politiets etterforskning, uten at det stilles krav til kompetanse om etterforskning eller ledelse.
  • Politiets hovedoppgave er å forebygge kriminalitet, mens påtalemyndigheten håndterer kriminaliteten som har skjedd. Dette kan svekke innsatsen på forebyggende politiarbeid.
  • Påtalemyndigheten er tett på etterforskingen, og får ikke nødvendig avstand. Da kan de gå i «bekreftelsesfellen», noe som kan være et rettssikkerhetsproblem.
  • Etterforskere opplever det som vanskelig å ha andre synspunkter enn påtalejurister. Det legger grunnlaget for profesjonsstrid.
Powered by Labrador CMS