Skyller heller narkotika i do enn å bli anmeldt til Spesialenheten
Politiet fikk i 2021 strengere føringer om hvordan de skulle forholde seg i narkotikasaker. Fem år senere står flere politifolk rådville om hvordan brevet fra riksadvokaten skal tolkes.
Publisert
Sist oppdatert
I 2021 sendte riksadvokat, Jørn Sigurd Maurud, ut et brev om «Påtalemyndighetens kontroll av bruk av tvangsmidler i mindre narkotikasaker» til alle politidistriktene.
Brevet ga tydelige føringer for polititjenestepersoners bruk av tvangsmidler, som ransaking, i mindre narkotikasaker.
«Avdekket narkotikabruk eller besittelse til egen bruk, vil som det klare utgangspunkt ikke gi grunnlag for tvangsmiddelbruk», skrev han.
Videre slo Maurud fast at dersom det var grunn til å tro at «narkotikaen er til egen bruk, vil det uten andre opplysninger ikke være grunnlag for ransaking av bolig eller gjennomgang av mistenktes mobiltelefon.»
Riksadvokaten trakk også frem en dom fra Høyesterett, hvor det var begått en ulovlig ransaking og hvor det legges til grunn et strengt personlig ansvar for tjenestefeil i tilknytning til beslutning om ransakinger for den enkelte politibetjent.
Brevets konsekvenser
Nå har avsnittsleder Lise Mari Kasin-Paulsen ved Oslo politidistrikt undersøkt hvilke konsekvenser brevet fikk for politiets innsatspersonell i saker med gjeng-, barne- og ungdomskriminalitet.
Det er en strategisk satsing for 2026.
For å kartlegge hva hensikten med brevet var, gjennomførte hun først en dokumentanalyse av det.
Deretter intervjuet hun syv operative polititjenestepersoner om hvordan de opplevde brevets betydning for deres praksis.
Av personvernhensyn får ikke Politiforum vite hvilket distrikt innsatspersonellet jobber.
Kasin-Paulsen forteller at brevet førte til mye usikkerhet rundt hvordan politiet skulle jobbe med mindre narkotikasaker.
– Det viktigste funnet er kanskje at det medførte en såpass stor usikkerhet for å bli anmeldt til Spesialenheten, dersom de foretok feil beslutninger i bruk av tvangsmidler, at man heller lot være å opprette saker, sier hun.
Politiforum har forelagt funnene fra masteroppgaven for riksadvokat Jørn Sigurd Maurud. Han ønsker ikke å kommentere saken.
Skyller narkotika i do
Kasin-Paulsen kom også over noe oppsiktsvekkende:
– Enkelte av informantene fortalte i intervjuet at de heller skyller narkotika i do på stasjonen, fremfor å opprette en mindre narkotikasak, i frykt for å bli anmeldt til Spesialenheten.
En informant sa det slik i masteroppgaven:
«Vi ble redde for å ransake fordi det var store sjanser for å bli anmeldt til Spesialenheten. Jeg husker faktisk at vi var så usikre at dersom vi fant brukerdoser på noen, spesielt en rusavhengig og gjerne i forbindelse med visitering i forbindelse med ordensforstyrrelser - tok «narken» med oss til stasjonen og skyldte narken ned i do.
Vedkommende la til:
«For oss var narkotika ulovlig, vi kunne ikke bare la folk ha narkotika uten at vi gjorde noe med det. Det ble så totalt feil med våre verdier og holdninger. Samtidig var det helt åpenbart at vi ikke skulle opprette narksaker, det ble bare kaos».
Kasin-Paulsen beskriver det som et paradoks, gitt at dette også kan være uforstand i tjenesten, og sak for Spesialenheten.
Informantene opplevde også riksadvokatens henvisning til dommen i Høyesterett som en «trussel om straff».
Viktig avklaring
Kasin-Paulsen presiserer samtidig et gjentagende mønster i intervjuene, nemlig nødvendigheten av riksadvokatens brev.
– Nettopp for å bedre medborgernes rettssikkerhet ved å unngå ulovlige ransakinger. Flere av informantene belyste at det før brevets utsending var tilfeller av ukritiske beslutninger om ransakinger, noe som kan gå utover medborgernes tillit til politiet, sier hun.
Kasin-Paulsen fant også at innsatspersonellet opplever å ikke ha fått tilstrekkelig opplæring.
– Ut fra hva informantene sa kan det tolkes som om Politihøgskolens ansvar for å sørge for korrekt og tilstrekkelig opplæring av bruk av tvangsmidler, er mangelfull. En mangelfull opplæring kan således i seg selv fremstå som en svakhet for rettssikkerheten, fortsetter hun.
Et av tiltakene som hun kommet med i studien, er derfor at man må se på opplæringen på lovverket Politihøgskolen.
– Dette var et såpass tydelig mønster gjennom informantenes besvarelser, at det ble vektlagt stor plass i min studie.
Til dette, svarer Politihøgskolen:
– På bachelorutdanningen får studentene opplæring i de rettslige rammene for bruk av tvangsmidler og de skjønnsmessige vurderinger rundt dette. Også de mindre alvorlige narkotikasakene inngår i dette. I tillegg, er det flere studenter som berører dette temaet i sin bacheloroppgave, sier kommunikasjonsrådgiver Frank Tindvik i en e-post til Politiforum.
Flere av informantene opplevde også at riksadvokaten mente de gikk målrettet mot «kjente» rusavhengige, kun for å oppnå beslag av narkotika.
– Dette fremstod for flere av informantene at de ble nærmest sett på som kyniske polititjenestepersoner, uten empati og medmenneskelighet, noe som de ikke kjente seg igjen i, fortsetter Kasin-Paulsen.
Hun viser til at alle informantene snarer tvert i mot sa at de ikke gikk etter kjente rusavhengige, da disse trengte hjelp og oppfølging hos helse.
Mobilene er viktig
Informantene var også opptatt av at all informasjon i dag ligger på mobiltelefonene.
– For å kunne hindre at rekruttering av barn og unge inn i alvorlig gjengkriminaliteten, kan ransaking av mobiltelefoner være svært viktig verktøy. Flere av informantene opplever at barn og unge rekrutteres inn i alvorlig gjengkriminalitet, sier hun.
Blant annet ved å utføre voldsoppdrag for å betale egen narkotikagjeld.
– Dersom politiet fanger opp barn og unge ved bruk av narkotika, mente flere av informantene at politiet kunne, gjennom ransaking av deres mobiltelefon, få informasjon om rekruttering og faktisk forhindre voldsoppdrag, som også kan gå utover uskyldige tredjepersoner.
En av informantene trakk frem at mange av de store narkotikasakene ofte er knyttet til informasjonen som ligger på mobiltelefonene.
«Kontaktlister med telefonnummer til gjengkriminelle, informasjon på sosiale plattformer som nettopp har blitt omsetningsstedet for ungdom – det er der man får tilbud om alle sorter av narkotika og det er der ungdommene får tilbud om å utføre betalte straffbare handlinger på vegne av gjengkriminelle», sa informanten.
– Flere av informantene mente de fanget opp informasjon fra ransaking av mobilene, som gjorde at de fikk på blokka hvilke barn som var utsatt og sårbare, fortsetter hun.
Negativ utvikling
Flere av informantene opplevde også en negativ utvikling av menneskehandel etter at brevet kom ut.
– Enkelte av informantene knyttet «crime as a service» til menneskehandelparagrafen, hvor unge mennesker grovt blir utnyttet av gjenkriminelle.
En av informantene ble bedt om å beskrive hvordan brevet kunne ha konsekvener for negativ utvikling av menneskehandel, og svarte at norsk politi ikke turte jobbe med narkktikasaker etter brevet.
«Vi ble jo handlingslammet. I tillegg var det dette med at vi ikke – under noen omstendighet – skulle få mulighet til å ransake mobiltelefoner til noen som kun var mistenkt for mindre narkotikasaker. Det er jo nettopp i de mindre narkotikasakene vi faktisk har anledning til å fange opp informasjon om barn som utnyttes på denne måten» sa informanten.
Mistet motivasjonen
Kasin-Paulsen trekker også frem at innsatspersonellet fortalte at de gjengkriminelle tilpasset seg politiets handlingsrom for å unngå å bli utsatt for tvangsmidler.
Som at de kriminelle som solgte narkotika kun gikk med brukerdoser.
Videre forteller hun at innsatspersonellet mistet motivasjonen til å jobbe med narkotikasaker.
– Flere av informantene opplevde det som problematisk at de ikke lenger skulle arbeide med narkotikasaker og samtidig effektivt bekjempe gjengkriminalitet og barne- og ungdomskriminalitet gjennom de strategiske satsningene.
– Dersom politiet ikke lenger har motivasjon for å arbeide med narkotikasaker og de samtidig knytter dette til «Crime as a service» og målet om å bekjempe gjengkriminalitet og forhindre rekruttering av barn og unge inn i gjengkriminalitet, kan tap av motivasjon utfordre dette målet.
Usikre jurister
Enkelte av informantene mente også at brevet fra riksadvokaten gjorde at påtalejuristene ble usikre.
– I tillegg til at de selv ble handlingslammet, opplevde enkelte at også påtalejuristene nærmest sluttet å gi beslutninger om ransakinger i mindre narkotikasaker etter utsending av brevet. Det kunne fremstå som at alle var mest opptatt av å ha ryggen fri, forteller hun at enkelte av informantene sa.
Etter at hun leverte masteren, har hun blitt spurt om hun vil fortsette med tematikken innenfor en doktorgrad. Foreløpig er hun i tenkeboksen.
– Studien fikk karakteren B, og jeg har derfor anledning til å søke om en offentlig doktorgrad. Det er klart at dette temaet er både spennende og meget dagsaktuelt, men det er også krevende å studere på dette nivået med fulltidsjobb og andre fritidsaktiviteter, sier hun.
Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud ønsker ikke på kommentere denne saken. I 2024 skrev han en kronikk om temaet i Aftenposten.
