I oktober i fjor kom nyheten om at regjeringen skal etablere et varslingsombud for politiet, etter at det over flere år har vært rettet kritisk søkelys mot forholdene for å varsle. 

Det nye varslingsombudet skal ha den nødvendige uavhengigheten fra politietaten som Politiets Fellesforund har etterspurt, og skal rapportere direkte til Justis- og beredskapsdepartementet. Kontoret får egne ansatte, og skal lokaliseres hos Statens sivilrettsforvaltning på Hamar. 

I februar ble det kjent at Justisdepartementet er i gang med å plukke ut medlemmene til varslingsombudet for politiet.  

Nå har også flere varslere i politiet gått sammen om å opprette en egen organisasjon, med navnet Politiansattes varslingsombud (PAVO). 

I en pressemelding skriver de at de som varslere i politiet personlig har erfart de alvorlige konsekvensene det kan ha å ytre seg om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. 

«Til tross for gjentatte løfter fra Politidirektoratet (POD), Justisdepartementet (JD), og politikere om forbedring av varslingsforholdene de siste ti årene – inkludert lovnader om et varslingsombud – forblir situasjonen uendret. Våre medlemmer mener at det fortsatt i 2024 er helsefarlig å ytre seg om kritikkverdige forhold i politiet.

Å varsle om kritikkverdige forhold kan føles som en ensom kamp, hvor man raskt blir utstøtt. I vår forening står vi sammen – for sammen er vi sterkere!» 

- Anbefaler å ikke varsle

Politiets Fellesforbund har i flere år anbefalt sine medlemmer å ikke varsle, fordi de mener den psykiske og fysiske belastningen for de involverte er for stor. PF anser det dermed ikke som trygt å varsle om kritikkverdige forhold i politiet. 

I en e-post til Politiforum skriver Vigdis Bollerud og Alexander Karlsen i Politiansattes varslingsombud at formålet er å forandre dette ytringsklimaet og sikre at politivarslere blir beskyttet, anerkjent, og støttet gjennom deres prosesser. 

Både Bollerud og Karlsen er selv varslere, og har selv stått fram i media med sine varslersaker. 

- Som et pionérinitiativ, er vi forberedt på oppstartsutfordringer og erkjenner at det er mye vi må ta tak i underveis. Men, vår drivkraft strekker seg utover å være politivarslere; vi er engasjerte politiansatte med en dyp tro på rettferdighet og integritet. Dette engasjementet og vår kollektive erfaring gir oss troen på at vi kan overkomme disse utfordringene og bidra til varige endringer. PAVOs arbeid er dermed ikke bare viktig for politietaten, men setter også en standard og skaper et veikart for varslerinitiativer på tvers av sektorer i Norge, skriver de. 

Politisk påvirkning

Organisasjonen vil jobbe gjennom en kombinasjon av støtte og å være en sparringspartner, og gjennom politisk påvirkning og å vise fra innsiden av politietaten hvordan varslingsforholdene er. De vil også jobbe for lovendring. 

- Vil dere bistå medlemmene juridisk på noe vis?

-  PAVO tilbyr ikke direkte juridisk bistand, men vi fungerer som et viktig bindeledd mellom politiansatte og juridiske ressurser. Vårt nettverk inkluderer spesialister innen varslersaker, og vi bistår politivarslere med å navigere i juridiske prosesser og finne den støtten de trenger for å stå i sine saker. Det viktigste bidraget vårt ligger imidlertid i den praktiske bistanden vi tilbyr, skriver Bollerud og Karlsen. 

-  Justisdepartementet er i gang med å plukke ut medlemmer til varslingsombudet for politietaten. Har dere noen kommentar til det?

- På nåværende tidspunkt har vi ingen kommentar. Generelt sett støtter vi imidlertid alle reelle lokale og nasjonale tiltak som sikter mot å forbedre varslingsforholdene i politietaten, som har vært gjenstand for kritikk i mange år, skriver de. 

- Å varsle om kritikkverdige forhold føles som en ensom kamp, hvor man raskt blir utstøtt. Det viktigste for oss har vært å kunne snakke med noen med de samme erfaringene, våre felles erfaringer viser at de krevende varslingsforhold i politietaten ikke er isolerte tilfeller, men utgjør et nasjonalt problem som krever umiddelbar oppmerksomhet, skriver Bollerud og Karlsen.