MÅ INN I SAKEN: Justis- og beredskapsdepartementet (bildet) kan ikke fraskrive seg ansvaret for å avklare om hvorvidt politidirektøren har gjort noe kritikkverdig, fastslår den anerkjente jusprofessoren Jan Fridthjof Bernt. Han slår fast at departementet må inn i saken.

Behov for avklaring om politidirektørens droneutspill:

– Justisdepartementet må på banen

Jusprofessor (emeritus) Jan Fridthjof Bernt slår fast at Justis- og beredskapsdepartementet må på banen for å avklare om politidirektør Benedicte Bjørnland gjorde noe kritikkverdig da hun avslørte at det var utplassert dronedeteksjonssystemer i Nordsjøen.

Publisert Sist oppdatert

Droneteksjonssystemene ble utplassert i en hemmelig politioperasjon i et forsøk på å avdekke hvem som stod bak den omfattende droneaktiviteten rundt norske olje- og gassinstallasjoner i fjor høst, skrev Politiforum tirsdag.

Ifølge sentrale politikilder var informasjonen om deteksjonssystemene behandlet som graderte eller på annen måte hemmeligholdte opplysninger innad i politiet.

Vil ikke svare

Det har derfor oppstått spørsmål om politidirektøren kan ha begått et sikkerhetsbrudd da hun i et intervju med VG 4. oktober i fjor avslørte at de tekniske systemene var utplassert på flere plattformer på norsk sokkel.

Politiforum skrev torsdag at droneaktiviteten på norsk sokkel falt markant umiddelbart etter medieutspillet, noe som kraftig reduserte verdien av deteksjonssystemene til avdekkingsformål. Ifølge ulike politikilder gjorde dette det ekstremt vanskelig og tilnærmet umulig å avdekke hvem som stod bak droneaktiviteten.

Politidirektør Benedicte Bjørnland avviser selv at opplysningene om dronedeteksjonssystemene var graderte etter Sikkerhetsloven og slår fast at formålet med å fortelle offentlig om deteksjonssystemene var å forebygge ytterligere droneaktivitet.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.

Justis- og beredskapsdepartementet og justisminister Emilie Enger Mehl har foreløpig ikke villet kommentere saken og har overfor Politiforum utelukkende vist videre til Politidirektoratet (POD).

Det reagerer jusprofessor emeritus Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen på.

– Når det er rapportert eller påstått at det kanskje er begått et sikkerhetsbrudd fra politidirektørens side, er det klart at da kan ikke Politidirektoratet selv avgjøre om dette er galt eller riktig. Justisdepartementet har jo et klart ansvar for å påse at en slik sak blir undersøkt og klarlagt på en betryggende måte, sier Bernt til Politiforum.

POD kan ikke avklare

Ifølge jusprofessoren må gjerne en slik avklaring begynne med at Politidirektoratet selv gjør rede for hva som er skjedd, og hvordan man der vurderer innholdet og den eventuelle graderingen av de aktuelle opplysningene. Men direktoratet og etatsleder, i dette tilfellet politidirektør Benedicte Bjørnland, kan ikke selv foreta den tjenstlige vurderingen av egen handlemåte.

Både beredskapsdirektør Tone Vangen i Politidirektoratet og sjef for de nasjonale bistandsressursene, Ole Vidar Dahl, har de siste dagene rykket ut til forsvar for politidirektøren. Men dette er ikke nok til å gi en avklaring, mener professoren.

– Det er klart at direktoratet ikke kan treffe noen endelig avgjørelse i en slik sak, som angår politidirektøren. Men det kan jo få i oppdrag av departementet å frembringe faktiske opplysninger, tekniske spesifikasjoner og så videre, slik at departementet kan jobbe videre med saken, sier Bernt og fortsetter:

– Saken kan ikke slutte i direktoratet. Det som skal skje, er at departementet ser på det som da har fremkommet, vurderer om de har behov for ytterligere undersøkelser, og deretter treffer en konklusjon.

Krav til saksbehandling

Den anerkjente jusprofessoren understreker at politidirektøren ikke etter eget valg kan uttale seg om en sak på en måte som avdekker graderte opplysninger, og legge til grunn at hun på denne måten kan avgradere de aktuelle opplysningene.

Hvis det skal treffes en avgjørelse om å avgradere, må det gjøres et formelt vedtak om dette.

Professor emeritus Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen.

– Det er helt spesielle regler om fremgangsmåten ved avgradering. Her kan ikke en enkelt person, en etatsleder, bare bestemme seg for å avgradere visse opplysninger. Da må det foreligge en sporbar og skriftlig saksbehandling. Det må treffes en formell beslutning hvor man avgraderer opplysninger, sier Bernt.

Han påpeker samtidig at han ikke har grunnlag for å vurdere om opplysninger har vært gradert eller hvor langt graderingen av de aktuelle opplysningene eventuelt gikk. Sentralt vil her være hva som fremtrer som formålet med graderingen (beskyttelsen) av informasjonen.

– Da må man gå tilbake til formuleringen av graderingsvedtaket, og så må man også ha inngående kjennskap til hva som var kjent og hva som ikke var kjent. Det kan ikke jeg vurdere. Men hovedsaken er at det man vil omtale offentlig må man avgradere rent formelt, som et formelt vedtak, i forkant, påpeker han.

Formålet er avgjørende

Flere eksperter på Sikkerhetsloven som Politiforum har vært i kontakt med de siste dagene, påpeker nettopp at formålet med å utplassere deteksjonssystemene er viktig å avklare. Dette er sentralt for å kunne vurdere om det foreligger et mulig sikkerhetsbrudd eller en kritikkverdig handling i lys av politidirektørens uttalelser i oktober i fjor.

Dersom formålet med å utplassere deteksjonssystemene var å forebygge framtidig droneaktivitet, kan offentliggjøring forsvares.

Dersom formålet var å innhente etterretning og/eller å understøtte etterforskningen, slik flere sentrale politikilder fremholder overfor Politiforum, kan offentliggjøringen være langt mer problematisk. Rett og slett fordi offentliggjøring kan ha vært direkte ødeleggende for muligheten til å nå slike mål.

Politidirektør Benedicte Bjørnland.

– Ja, teknisk sett er jo dette et spørsmål om tolkning av graderingsvedtaket. Når man tolker et graderingsvedtak skal man selvfølgelig gjøre det ut fra en oppfatning av hva som er formålet med graderingen, sier Bernt.

– Det er da et spørsmål om formålet med graderingen og tiltaket var å gjøre det mulig å fange syndere, eller om formålet var å etablere et tiltak med tilstrekkelig avskrekkende effekt. Det er jo litt det samme som når man tar stilling til om man vil setter opp et skilt og varsler om at det er fartsovervåkning på veien. Jeg vil ikke våge å si om det ene eller det andre var det riktige her, sier jusprofessoren til Politiforum.

Kan bli styringsproblem

Nettopp derfor må Justis- og beredskapsdepartementet inn i saken, mener han, for å avklare akkurat dette.

– Det ville være naturlig i en slik sak at Justisdepartementet, som er øverste myndighet, tar stilling til spørsmålet om hvorvidt dette var et graderingsvedtak som var ment til å skulle omfatte også informasjon om nærværet av disse deteksjonssystemene for å avskrekke ulovlige flyvning, eller om formålet var å fange flest mulig lovovertredere. Dette må åpenbart Justisdepartementet ta ansvar for å klargjøre, sier Bernt.

Ansvaret ligger alltid i siste instans hos statsråden.

– Dersom departementet bare overlater denne vurderingen til den aktuelle etaten, har vi et styringsproblem. Ansvaret ligger alltid i siste instans hos statsråden, avslutter jusprofessoren.

TIPS POLITIFORUM: Vet du noe om denne saken eller ønsker å fortelle oss om noe annet du vil vi skal skrive om? Ta kontakt med Politiforums journalist på tlf. 4177 5050, gjerne via den krypterte meldingstjenesten Signal.

Powered by Labrador CMS