Det kom fram under forklaringen hans for retten i dag. Spesielt medieomtalen har fått store konsekvenser og omkostninger for tiltalte, forteller politibetjenten, som føler seg forhåndsdømt før saken er kommet opp i retten.

– Jeg har blitt hengt ut i sosiale medier som barnemishandler og konemishandler. Jeg har slitt med å gå på butikken. Jeg har passet på å gå på tidspunkter der det har vært lite folk. Det skyldes medieomtalen og eksperter og andre som har uttalt seg om saken uten å kjenne foranledningen til det som skjedde. Det har vært helt jævlig å stå i, sier tiltalte, samtidig som tårene renner nedover kinnet.

Han sier støtten fra familie og gode venner har holdt ham oppe.

– I kokainrus

Politiforum fulgte den tiltalte polititjenestemannens forklaring direkte, da han fortalte sin versjon av hendelsesforløpet i Kongsberg natt til 30. oktober i fjor.

Tjenestemannen fortalte hvordan han tidligere den aktuelle kvelden ble bedt om å snakke med en overstadig beruset kvinne.

– Da kom en mann bort til meg og identifiserte seg som Kevin. Han er fornærmet i denne saken. Han fremstår som «cocky» og å være i kokainrus, utifra adferden hans, sier politibetjenten.

Da klokka nærmet seg 02, og folk forlater utestedene i Kongsberg, er Esso-stasjonen et samlingspunkt for folk som skal hjem, blant annet for å kjøpe nattmat. De fleste fjerner seg når en uniformert politibil kommer til stedet. En av de som ikke fjerner seg, er fornærmede. Da tiltalte kommer til Esso-stasjonen, er det en annen patruljebil allerede på plass.

– Like etter blir jeg kjent med en vekter som kommer til stedet. Han blir vinket inn til siden. Jeg oppfattet det slik at det kort etter ble viktig at jeg skulle komme ut av bilen for å forebygge en mulig eskalering. Jeg inntar en helt rolig holdning inn mot fornærmede og flere andre som står der. Det gjør jeg helt bevisst, sier politibetjenten og legger til:

– Vekteren drar fingeren over halsen mens han snakker med en kollega og jeg oppfatter det slik at fornærmede har fremsatt trusler mot vekteren.

Politibetjentens forklaring

13.23 Forsvarer spør om risikoen for at fornærmede kunne ha fått tak i tjenestevåpenet til politibetjenten. Politiet var midlertidig generelt bevæpnet da hendelsen skjedde 30. oktober i fjor. — Tjenestevåpen var ladd og uten sikring. Hvis noen hadde fått tak i avtrekker på våpenet, ville det ha gått av. Årsaken til at det var ladd og ikke sikret, er at dette er i henhold til instruks, svarer politibetjenten.

13.19 Forsvarer viser fram mobilvideoopptak der man kan høre at fornærmede sier at han ikke får puste, hvorpå opptaket viser at politifolkene legger fornærmede på siden.

13.16 Politibetjenten forteller om fornærmedes opptreden i starten av forsøket på å pasifisere vedkommende. — Fornærmede holder i kraven min. Hvorfor skal han gjøre det? spør politibetjenten, og mener at fornærmede ønsket å påføre politifolkene skade.

13.14 Forsvarer viser videoopptak i 0,25 hastighet, som viser at fornærmede allerede i starten slår den tiltalte politibetjenten mot ansiktet.

13.12 En av de to forsvarerne, advokat Heidi Reisvang fra advokatfirmaet Elden, starter utspørringen av tiltalte.

12.59 Aktor spør tiltalte om han kan se andre årsaker til at noen kjemper mot en pågripelse enn at vedkommende ønsker å skade politiet. Dette svarer tiltalte nei til.

— Du sier at dette er det oppdraget du har vært reddest i din karriere og du har beskrevet en del andre krevende oppdrag du har vært på. (…) Hva var det xxx kunne gjøre for å ramme deg og dine kolleger?

— Slag, spark, han var sterkere enn meg. (…) Jeg frykter skader både på meg selv og andre, sier politibetjenten.

12.55 — Hvorfor slipper du kontaktgrepet du hadde på fornærmede? spør aktor.

— Jeg skjønner at jeg kommer til å miste det grepet. (…) Det som kunne ha endret dynamikken er hvis en kollega hadde kommet til og fått kontroll på beina hans.

12.47 — Jeg kan ikke se at du i avhør fortalte at du var blitt slått, sier aktor.

— Det er riktig. Jeg gikk gjennom videoopptakene sammen med min tidligere forsvarer og da satte vi ned hastigheten til 0,25. Det så jeg da.

12.44 — Slagene mine var nødvendig for å få kontroll på vedkommende. Men de hadde ingen effekt.

— Hva var formålet med slagene? spør aktor.

— Formålet var at han skulle oppgi motstanden. (…) Det fremstod som han hadde som intensjon å slå og skade oss.

12.42 — Stoppet du noen gang opp for å se om det du gjorde hadde noen effekt? spør aktor.

— Nei, jeg ser jo i ettertid at jeg ikke gjorde det. (…) Motstanden var konstant hele veien, svarer tiltalte.

12.38 Aktor viser den delen av overvåkingsvideoen som viser starten av hendelsen, fram til fornærmede første gang blir lagt i bakken.

— Dette går egentlig ganske fort, sier aktor og spør om tiltalte kan gjøre rede for hvilke avveininger han gjorde før han slengte fornærmede i bakken. Politibetjenten svarer at han mente at han ikke hadde noen andre valg.

— Jeg hadde brukt mye verbal makt. Jeg hørte på opptaket at jeg var ganske hes. Men jeg husker ikke hva jeg sa og når, sier politibetjenten.

12.32 — Det viktigste var å få xxx bort fra situasjonen og få oversikt over hva som hadde skjedd. Det var egentlig ikke snakk om å foreta en pågripelse av ham, sier tiltalte. — Kunne du ha hindret ham på noe annet vis enn å legge han i bakken, spør aktor.

— Nei. (...)

— Kunne du gitt han pålegg om å fjerne seg?

— Jeg var så tett på, at det å gi et pålegg ville ikke fungert. Jeg måtte ha et overraskelsesmoment, svarer politibetjenten.

12.29 — I de årene jeg har jobbet, så skjer jo mye på magefølelse og intuisjon. Jeg prøver i ettertid å forklare vurderingene mest mulig objektivt. Men jeg føler at den menneskelige dimensjonen her er lagt litt til side av Spesialenheten.

12.19 Politibetjenten hadde en samtale med fornærmede utenfor utestedet Privat i Kongsberg tidligere på kvelden. Aktor vil vite hva tiltalte la i at han opplevde fornærmede som «cocky» og i kokainrus. — Det skal litt til for en privatperson å forsøke å blande seg inn i politiets arbeid og har et slikt markeringsbehov, svarer politibetjenten.

12.18 Aktor starter med sin utspørring av den tiltalte politibetjenten.

11.28 Var i ettertid usikker på hva han brukte først av maktmidler. Spurte en kollega, som svarte at han brukte pepperspray først. — Men det viser seg jo å være feil. Og det er veldig beklagelig, sier politibetjenten om at det var faktiske feil i rapporten han selv skrev etter hendelsen.

11.25 Politibetjenten sier han synes det er beklagelig at mobilvideoen ble slettet, fordi denne kunne ha vist mer av fornærmedes motstand underveis i pågripelsen.

11.24 — Bistand kommer fra Drammen. Fornærmede fikk lov til å sette seg ned på kne på et tidspunkt. Det var flere som kom bort og forsøkte å roe ham ned. Det var en jente som snakket med han og fikk roet han mer ned.

11.22 — Men han fortsetter sin motstand mot oss. Jeg mistenker at dette er pauser han bruker for å fortsette sin motstand mot oss, sier politibetjenten, som forteller at fornærmede sa at "jeg skal ta dere" og skulle sørge for at politifolkene mistet jobbene sine.

11.19 En kollega skriker til en av de andre om å trekke seg bort. — Etter dette fokuserer jeg på ny på fornærmede. Da hører jeg at vedkommende sier at han ikke får puste. Da forsøker vi å få på ham håndjern, slik at vi kan legge ham på siden. Mageleie kan være farlig. Å ikke få nok oksygen kan være livsfarlig, sier politibetjenten.

11.13 Etter dette er det to kolleger som greier å legge fornærmede ned på bakken. Politibetjenten forsøker på ny å slå med batong. — Slagene har ingen virkning, sier politibetjenten. Fornærmede gir på ny uttrykk for at han ikke vil gi seg. Han svarer «nei». På et tidspunkt rekker fornærmede hendene i været. Men politibetjenten føler seg ikke trygg på at fornærmede faktisk har gitt seg og etterkommet pålegget han er gitt.

11.09 — Å slå mot nesen kan gi en desorientering. Dersom det hadde virket ville det gitt meg et overtak som jeg kunne ha brukt til å bruke andre virkemidler. Men slagene mine har ingen effekt, sier politibetjenten i retten. Han forteller at han fortsatt frykter at fornærmede skal kunne påføre han selv eller kolleger skade, og at det var fare for liv og helse. Og at dette er grunnen til at han nå slår med batong mot hodet. — Jeg så ikke noen annen utvei enn dette. Men heller ikke dette hadde noen effekt på fornærmede.

11.07 — Tankerekken min her er «hvilke maktmidler kan jeg bruke?» Jeg må ha en arbeidsvei. Men jeg var for nært til at jeg kunne få noen effekt av slag med batong. Og en tjenesteperson bruker 2-3 sekunder på å klargjøre bruk av pepperspray. Da ville fornærmede i denne situasjonen ha fått et overtak. Da stod det bare igjen slag mot hodet.

11.03 — Jeg sprayer fornærmede med pepperspray i ansiktet, men det har ingen effekt. Etter dette får jeg xxx ned på magen. Like etterpå begynner han igjen å utagere kraftig. Mitt inntrykk var at her taper vi. Vi er for få. (...) Jeg har frykt for at vi kommer til å bli skadd. Jeg har prøvd å snakke med ham. Jeg har prøvd bortvisning. Jeg har prøvd nedleggelse. Jeg har prøvd slag. Men han fortsetter å gjøre motstand. Jeg slår igjen, men slagene har ingen virkning. Men fornærmede har beina fri og forsøker å sparke mot oss. Jeg starter derfor en ny slagsekvens.

11.01 — I denne slagsekvensen blir jeg angrepet av xxxx (fornærmet nr 2). Jeg blir dyttet bort. Da forsøker jeg å få oversikt, og da er det kaos på stedet. Idet jeg kommer på beina er det ikke en trussel mot meg, men det er en mulig trussel mot vekteren. Men vekteren greier å håndtere situasjonen helt ok. Men jeg ser at min kvinnelige kollega er alene med fornærmede og han er i ferd med å få overtaket. Hun er i ferd med å miste kontrollen.

—Jeg ser helt tydelig at fornærmede her holder batongen helt utslått. Jeg undersøkte batongen etterpå, og den er av samme kvalitet som den politiet bruker. Den er av metall, og har stort skadepotensiale, forteller politibetjenten.

10.58 — Jeg slo fryktelig mange slag. Det ser jeg i videoen. Ingen av de slagene hadde noen som helst virkning på fornærmede. Han kunne ha overgitt seg. Men han fortsatte å kjempe mot hele veien. Det var ikke mulighet for meg å komme til å gjøre noe annet. I denne perioden var politiet også politiet generelt bevæpnet. Det var derfor også viktig å avverge at gjerningspersoner griper etter tjenestevåpen. Det er noe vi har med oss.

— Det var noen som ropte «du kan ikke slå». Det var ingen av mine kolleger som sa det. Men hvem som ropte dette, vet jeg ikke.

10.53 Tiltalte forteller om andre pågripelser der han også har måttet bruke makt, og at disse avviker til dels betydelig i adferd fra den som ble pågrepet fra det som skjedde 30. oktober i fjor.

10.51 — Ved gjennomgang av videoopptaket i ettertid, i sakte video, ser jeg at fornærmede trolig slo meg under forsøket på pågripelse. I etterkant får jeg et rødt merke og en hevelse, sier politibetjenten.

10.49 Politibetjenten gjennomfører deretter et forsøk på pågripelse. — Den nedleggelsen jeg gjennomførte da, var uheldig, fordi jeg også havnet på bakken, sammen med fornærmede, sier politibetjenten og fortsetter: — Det jeg opplever med en gang er en helt utrolig voldsom motstand, mer enn det jeg greidde å håndtere. Jeg prøver alltid å forsøke å få kontroll på vedkommende, så skånsomt som mulig. Men det var ikke mulig her. Jeg skjønte at jeg måtte begynne å slå. Jeg fryktet at han ville forsøke å skade oss.

10.46 — Det å prøve å si til en beruset person at vedkommende skal bli med meg og bort fra stedet, er nesten helt meningsløst. Jeg inntar derfor en kontaktposisjon, sier politibetjenten og blir bedt av rettens administrator om å vise hvordan dette arter seg i praksis. Tiltalte viser dette på en kollega i salen, og viser hvordan han holder tak i den ene armen til vedkommende. — Det som skjer er at fornærmede umiddelbart unndrar seg grepet mitt.

10.42 — Like etter blir jeg kjent med en vekter som kommer til stedet. Han blir vinket inn til siden. Jeg oppfattet det slik at det kort etter ble viktig at jeg skulle komme ut av bilen for å forebygge en mulig eskalering. Jeg inntar en helt rolig holdning inn mot fornærmede og flere andre som står der. Det gjør jeg helt bevisst, sier politibetjenten og legger til: — Vekteren drar fingeren over halsen mens han snakker med en kollega og jeg oppfatter det slik at fornærmede har fremsatt trusler mot vekteren.

10.38 Tiltalte forteller om det første møtepunktet med fornærmede den aktuelle kvelden. — Jeg ble bedt om å snakke med en overstadig beruset kvinne. Da kom en mann bort til meg og identifiserte seg som Kevin. Han er fornærmet i denne saken. Han fremstår som «cocky» og å være i kokainrus, utifra adferden hans, sier politibetjenten. Da klokka nærmet seg 02, og folk forlater utestedene i Kongsberg, er Esso-stasjonen et samlingspunkt for folk som skal hjem, blant annet for å kjøpe nattmat. De fleste fjerner seg når en uniformert politibil kommer til stedet. En av de som ikke fjerner seg, er fornærmede. Da tiltalte kommer til Esso-stasjonen, er det en annen patruljebil allerede på plass.

10.34 Tiltalte forklarer og går gjennom maktpyramiden.

10.30 — Når jeg jobber er jeg glad i å løse oppdrag på lavest mulig nivå, sier politibetjenten. — Kongsberg har hatt et rykte på seg for å være Kardemomme-by. Det er ganske rolig her.

10.29 Som UEH-mannskap er han blitt beordret til å undervise i maktbruk ved tredjeårs- og andreårsstudenter ved PHS.

10.22 – Dette er det mest krevende oppdraget jeg har stått i i den perioden jeg har hatt tjeneste i Kongsberg, sier tiltalte. Han har jobbet i Kongsberg siden 2015 og tjenestegjør som UEH-mannskap (IP3) i Sør-Øst politidistrikt. Dette gjør at han også kan tjenestegjøre som aksjonsleder under oppdrag. Forteller om sin faglige bakgrunn, utdanning og opplæring, samt inspirasjon fra kolleger. — Jeg har forsøkt å være en så god politimann som mulig, sier tiltalte. Har brukt rolige kveldsvakter og nattvakter til å lese teori. Har skrevet refleksjonsnotater etter endt sett, spesielt etter oppdrag han selv mener gikk dårlig eller som kunne ha blitt håndtert bedre.

10.21 Politibetjenten starter med sin forklaring.

10.04 Aktor viser fram videopptaket fra hendelsen.

10.02 Aktor viser retten en politirapport om hendelsen, basert på overvåkingsvideoen, der alle involverte er identifisert og plassert i forhold til hverandre på et stillbilde fra opptaket.

09.53 Elden viser til at en bistandsadvokat klaget til Riksadvokaten om tiltalebeslutningen, og ønsket at denne skulle skjerpes fra kroppskrenkelse til grov kroppskrenkelse. Spesialenheten ønsker at klagen skal avvises. — Sjef Spesialenheten argumenterer da for hvorfor det er gjort et skille, sier Elden. Men Riksadvokaten skjerpet likevel tiltalen til grov kroppskrenkelse, fordi den skjedde «uten foranldning». — Denne «uten foranledning» skjønner jeg ikke. Det var liten tvil om at det var en foranledning, sier Elden.

09.36 Forsvarer John Chr. Elden starter sitt åpningsforedrag. Han sier saken har vært en stor belastning for hans klient, ikke minst gjennom en rekke lekkasjer til mediene. Han sier at det også har vært et forsvarerbytte underveis, på grunn av en trusselsituasjon som oppstod som en følge av medieomtalen. Elden bestrider ikke sakens faktum, slik denne er beskrevet i tiltalen. Men han påpeker at det viktige er hvorfor voldsutøvelsen skjedde og foranledningen for at politibetjenten opplevde dette som nødvendig. — Hvorfor måtte fire politifolk inn i denne situasjonen, spør Elden. Utøvelse av makt ER brutalt, sier Elden. Det viste seg i ettertid å være ikke helt ubegrunnet at politiet håndterte saken slik de gjorde, påpeker han, og viser fram for retten en kniv og en batong som ble funnet på fornærmede.

10.08 Retten tar 10 mnutters pause, før tiltalte skal forklare seg.

09.28 Aktor påpeker at politiets maktbruk er strengt regulert. Dette er det helt sentrale i denne saken, sier aktor, om vilkårene for maktbruk i denne saken var oppfylt. Aktor Marit Storeng påpeker at Spesialenheten ikke er kjent med hvordan Dagbladet fikk tak i videoopptak fra hendelsen, som ble publisert da tiltale ble tatt ut av Spesialenheten. — I de kommende sakene opplevde vi en massiv lekkasje av saksdokumenter som førte til ytterligere mediedekning i ulike mediekanaler, der en rekke personer har uttrykt sine synspunkter på saken, sier Storeng. Aktor sier at det er ukjent for Spesialenheten hvordan sakens dokumenter er blitt lekket og at det er problematisk at bevis er blitt offentligjort før rettens behandling av saken.

09.08 Aktor begynner på sitt åpningsforedrag. Marit Storeng sier at påtaleleder ved Sør-Øst politidistrikt 1. november i fjor opprettet anmeldelse på politibetjenten etter utøvelse av vold under pågripelsen. Vedlegger videoopptak i oversendelsen til Spesialenheten. Samme dag blir Spesialenheten kjent med anmeldelse fra en av de fornærmede. Sjef for Spesialenheten besluttet i mars at politibetjenten skulle tiltales for kroppskrenkelse. Riksadvokaten besluttet senere at tiltalen skulle utvides. Aktor presenterer grove trekk av hendelsesforløpet og hvilke bevis som skal legges fram for retten. Alle polititjenestepersoner som var tilstede da hendelsen skjedde 30. oktober i fjor, vil avgi forklaring. Spesialenheten vil legge fram videoopptak fra Deli de Luca i Kongsberg fra da hendelsen skjedde. Hele opptaket er på 18 minutter, men aktor ønsker å vise tre minutter av overvåkingsvideoen, som er uten lyd. Aktor sier hun også ønsker å spille av videoen underveis i tiltaltes forklaring, for å be tiltalte om å utdype sin forklaring. Aktor gjør også rede for at hun ønsker å avskjære at ett av vitnene - en politioverbetjent fra Sør-Øst politidistrikt - mulighet til å forklare seg om politiets generelle maktbruk under pågripelser.

09.05 Aktor Marit Storeng fra Spesialenheten for politisaker leser opp tiltalen.

09.03 Politibetjenten avgir personalia.

09.02 Rettens administrator Trude Sørby Einersen åpner hovedforhandlingen.

To og en halv dag

Rettssaken mot politibetjenten startet i Buskerud tingrett i Kongsberg onsdag klokken 09.

Det er satt av to og en halv dag til saken. Aktor er Marit Storeng fra Spesialenheten for politisaker. Retten skal høre fra 16 vitner. Det skal også legges fram overvåkingsopptak fra Deli de Luca på Esso-stasjonen i Kongsberg, der hendelsen skjedde natt til 30. oktober i fjor. Retten skal ifølge bevisoppgaven også få se mobilopptak gjort av en av de fornærmede.

Politibetjenten er tiltalt for brudd på Straffelovens § 272, jf. § 271, for å ha øvet vold mot en annen person. Kroppskrenkelsen er grov fordi det særlig legges vekt på at den skjedde uten foranledning og hadde til følge sterk smerte, heter det i tiltalen. Han er også tiltalt for brudd på Straffelovens § 172, jf. § 171 for å ha utøvd offentlig myndighet og grovt uaktsomt grovt brutt sin tjenesteplikt.

---

Vi gjør oppmerksom på at Politiforums rettsreferent/artikkelforfatter er valgt av Kongsberg kommunestyre som meddommer til Buskerud tingrett i Kongsberg. Han har ikke hatt noe med rettens behandling av herværende sak å gjøre.