På et trangt kontor i en by i Romania, forsøker to politibetjenter fra Norge å samle trådene. En av politibetjentene snakker urdu, punjabi og hindi, og har jobbet i Politiets Utlendingsenhet (PU) siden 2004. Det kommer godt med når hun snakker med migranter om deres reise inn til Romania.

Hvor kommer de fra, hvor skal de hen, og hvordan kom de seg over grensen? Dette er noen av spørsmålene de såkalte debrieferne i Frontex stiller menneskene de møter. Frontex, det europeiske grense- og kystvaktbyrået, jobber for å sikre Europas yttergrenser. Norge ble en del av Frontex i 2005, og som medlemsland i Schengen, er Norge forpliktet til å avgi personell til å bidra for EU-byrået hvert år.

Jobben til de to politibetjentene er å samle informasjon anonymt om de som krysser landegrenser i søken etter et bedre liv, altså etterretning.

Neste stopp: Schengen

Dagen Politiforum er på besøk i Romania, har det ikke kommet noen nye migranter i løpet av natten. Andre dager er derimot hektiske, intense og lange. Migrasjonsstrømmen henger både sammen med forskjellige lands visumpolitikk, naturkatastrofer, fattigdom og krig.

En av politibetjentene var utstasjonert i en annen by i Romania før hun ble bedt om å bistå i Timisoara, vest i landet, på grunn av økt arbeidsmengde. Betjentene i Frontex har i motsetning til rumensk politi ikke påtalemyndighet. Etter at migrantene har snakket med både lokalt rumensk politi, og deretter Frontex, blir de innlosjert på et transittmottak. Her får migrantene sove noen netter, før de skal få plass på asylmottak. Men transittmottaket er åpent, og folk kan komme og gå som de vil. De fleste blir ikke lenge.

– Hvor mange er det på mottaket nå?

– Per nå, ingen. Som regel ønsker ikke noen av dem å søke asyl er i dette landet, svarer politibetjenten.

– Drar mange videre med én gang?

– Ja.

– Hvorfor det?

– De har et mål for reisen. Mange av dem ønsker å reise til europeiske land som er Schengen-land. Hvis de har bestemt seg for å reise til Italia vil de komme seg fortest mulig dit, sier hun.

Gjennomsnittsmigranten betjentene snakker med, er menn mellom 18 og 30 år. Mange er ugifte, har som regel dårlig utdanning, kommer fra dårlige kår og ønsker seg et bedre liv i Europa. Men iblant dukker det også opp folk med høy utdanning. Utfordringen deres er at de ikke får jobb i hjemlandet til tross for at de er ingeniører eller har doktorgrad, kanskje på grunn av korrupsjon.

Lenge har indere toppet listen over nasjonaliteter som ankommer Romania. Før årsskiftet kunne de reise visumfritt til Serbia, og ta seg videre derfra. Men også land som Syria, Afghanistan og Bangladesh er høyt representert. Bak mange av disse menneskene, finnes menneskesmuglere som trekker i trådene. Begge politibetjentene Politiforum møter sier dette er et enormt problem.

− Nå har det pågått i så mange år. Fjoråret hadde høyest antall migranter siden 2016, så det er klart at det blir ikke mindre, sier Janson.

Kollegaen fortsetter:

− Det er veldig mange menneskesmuglere som tjener gode penger på dette. Det er et enormt problem, og det problemet tror jeg vil øke med årene, slik situasjonen er i verden og med tanke på klima, legger hun til.

Kampen om ressursene

Torkjeld Jevne og Sven-Erik Nagelgaard fra PU inspiserer de norske politibetjentenes arbeidsplass i Timisoara. Det er PU som nå har ansvaret for rekrutteringen av politifolkene som reiser ut til Europa, og noen ganger i året drar de ut for å følge opp norske betjenter.

Nå ønsker de å spre ordet og få flere politibetjenter til å søke seg inn til tjeneste i Frontex i årene som kommer. De vil ha flere kandidater fra mindre politidistrikter, og distrikter som i dag ikke har mange mannskaper i Frontex-styrken.

Frontex sentralt ønsker at Norge skal bidra med flest mulig ressurser inn mot grensebyrået. Men hjemme på norsk jord venter harde prioriteringer. Hvilke politifolk som drar fra Norge for å sikre Europas yttergrenser, avhenger av Frontexs kompetanseprofiler.

Hvor lenge politifolkene er på reise, avhenger om de reiser som kategori to eller tre. Mens kategori to betyr to år borte av gangen, vil kategori tre si én til fire måneder. Tall Politiforum har fått innsyn i, viser at det de siste to årene kun er PU, Oslo og Øst politidistrikt som har sendt ut personer på oppdrag lengre enn fire måneder. I tidsperioden 2016 til 2022 er det også de samme distriktene som klart bidrar mest.

Dette gjør det vanskeligere for Nagelgaard og Jevne i PU, med en markant økning i betjenter som skal rekrutteres frem mot 2027. I dag har norsk politi syv personer ute på toårige oppdrag, og omtrent seksti personer på kortere oppdrag på et par måneder. I 2027 skal det være minst 20 personer på toårige oppdrag, og omtrent 70 personer på beordringer på inntil fire måneder.

Antall årsverk Norge skal bidra med, vil med andre ord nærmest dobles gjennom en gradvis opptrapping.

Politioverbetjent Nagelgaard sier PU har som mål at alle politidistrikter og særorganer skal bidra til Frontex’ stående styrke.

− Siden bemanning av styrken er et nasjonalt ansvar, mener vi også at dette er noe alle skal bidra til, sier han.

Kollega Jevne sier den største utfordringen når det gjelder rekruttering, er at politifolk ikke er godt nok kjent med Norges forpliktelser til å bidra med personell til Frontex-operasjoner.

− Ikke bare tjenestemenn og -kvinner, men ledelsen er nok ikke klar over hvilken forpliktelse som er politisk vedtatt, sier han.

Det er spesielt mannskaper som reiser som kategori tre og er borte korte perioder av gangen, det er krevende å få rekruttert fra politidistriktene. Kategori to gir større forutsigbarhet, mens det er vanskeligere å få tjenestelistene til å gå opp der noen er borte én til fire måneder, spesielt for mindre tjenestesteder med få ansatte. Ofte er de som har den rette kompetansen Frontex trenger også ettertraktet hjemme, som for eksempel dokumenteksperter. En annen faktor er at de som har kompetanse på grensepasseringer ofte jobber med dette på sommerstid i sitt politidistrikt, og dermed har høysesong knyttet til turisme.

− Vi rekrutterer i utgangspunktet innen et smalt kompetansefelt i politiet, for å gjøre tjeneste for Frontex, krever de fleste jobbprofiler kompetanse på utlendingsfeltet, legger Jevne til.

Norske politifolk kan ikke beordres til tjeneste i utlandet. Dermed er PU, som nylig overtok rekrutteringsansvaret fra POD, avhengig av frivillighet og at tjenestestedene legger til rette for at personell får forberedt seg og kan takke ja til utenlandsoppdrag. Nå forsøker derfor PU å informere mer om mulighetene som finnes i Frontex, også via ledelsesveien i politidistriktene.

− Og så er det et mål om å få spredt belastningen slik at flest mulig distrikter får bidratt med personell. Selv om Oslo har flere å ta av, ønsker vi at mindre distrikter skal bidra, både med tanke på belastning, men også kompetansemessig, sier Jevne.

Det koster ikke distriktene penger å sende ut mannskaper til Frontex, etter en endring i 2020. Men personen som drar, må ofte erstattes. Kanskje blir det hull i tjenestelistene som må dekkes opp med overtid eller omdisponering av folk. De ansatte fra PU mener derfor nøkkelen er mer langsiktig planlegging.

− Mens noen politidistrikter planlegger og legger godt til rette, har andre har større utfordringer for å si det forsiktig. Jo større antall, jo mer må politidistriktene og politiet generelt planlegge med dette som en del av den ordinære tjenesten, mer enn som en ekstraordinær ting som skjer innimellom. Spesielt med økningen i toårskontrakter, sier Jevne.

Både politifolka Politiforum snakker med i Romania og de ansatte i PU, trekker frem at det å jobbe i utlandet byr på unik læring som er gull verdt å ta med seg hjem til Norge. Men Jevne innrømmer at det kan være utfordrende å skape blest om internasjonal tjeneste i lys av dagens politiske prioriteringer.

− Oppi alle nasjonale behov er dette kanskje en prioritet som må økes hvis vi skal klare å levere på de forpliktelsene som er vedtatt, legger han til.

- Vanskelig å finne ressurser

Noen politidistrikter har sendt betydelig flere personer til Frontex-stryken enn andre. Selv om det er generelt lave tall blant en stor del av politidistriktene, er både Finnmark, Troms og Innlandet politidistrikt blant de som har bidratt med minst ressurser, ifølge Politiforums oversikt.

− Vi har de seneste årene hatt en utfordring på turnover av politipersonell i distriktet, noe som har gjort det vanskelig å finne ressurser med nødvendig fartstid og kompetanse i forhold til oppdraget, sier Lise Flø, som leder felles enhet for utlending og forvaltning (FUF) i Finnmark politidistrikt.

Flø mener det kanskje kan hjelpe med mer informasjon til fagmiljøene i distriktene om Frontex.

- Finnmark politidistrikt ser stor verdi i å sende personell på oppdrag i regi av Frontex, og vi jobber for å øke interessen og synliggjøre muligheten rundt dette.

Ronny Hvalby Sollie er politiinspektør for FUF i Innlandet politidistrikt, og trekker frem noen av de samme utfordringene når det kommer til ressurser.

- Ved å sende ut noen av FUF sine ansatte til Frontex-oppdrag på korte opphold, så vil ikke disse kunne erstattes med vikar. Vi vil ikke kunne prioritere opplæring for tjeneste i kun et par måneder ved seksjon for utlendings- og grensekontroll. Dette betyr at vi får mindre måloppnåelse på «retur». Så verdien ved slike oppdrag for oss, er kompetanseheving, til tross for at vi vil oppleve produksjonstap i samme periode, sier han.

Innlandet politidistrikt mangler ifølge politiinspektøren folk med riktig kompetanse for Frontex, ettersom politidistriktet ikke har erfaring fra arbeid på Norwegian Border Control Posts (BCP). I tillegg har Innlandet en svært liten seksjon for grense- og utlendingskontroll, med kun 14 ansatte.

- «Markedsføringen» av Frontex-tjeneste oppleves også som noe manglende fra sentralt hold, og da også naturlig nok fra distriktet, og det er noe uklart hva som sentralt forventes at man skal bidra med fra det enkelte distrikt, legger Sollie til.

Sympati og morskjærlighet

Line Janson forteller at dagene i Romania på en måte ligner arbeidshverdagen hjemme i Norge. Men menneskene de møter her, har andre historier enn det de er vant med hjemmefra.

− Det er mange inntrykk. Du treffer folk i en veldig sårbar situasjon. Det er klart at når jeg ser unge gutter på alder med min sønn som reiser alene bort fra familien og til Europa…de vet ikke hvor de skal... Ofte er de utnyttet også, sier Janson.

Den andre politibetjenten husker spesielt et møte med et lite barn sammen med moren sin. Hun passet barnet mens moren snakket med en kollega, og de fant raskt tonen. Da moren var tilbake ville ikke det lille barnet forlate den norske politikvinnens trygge fang, og klamret seg fast.

− Mora måtte nesten dra barnet med seg videre, husker politibetjenten.

Hun sier det er viktig å holde seg fysisk sterk for å klare de psykiske utfordringene. Slik blir det også lettere å legge fra seg situasjoner hun må håndtere i jobben. I likhet med sin norske kollega, er det spesielt møter med barn som er utfordrende.

− Da kommer mamma-følelsene opp igjen. Du får sympati og morskjærlighet. Du føler litt beskyttelsesbehov for dem. Enslige mindreårige helt ned i tiårsalderen som blir sendt alene. Du forstår det ikke. Når du har barn selv, er det det tøffeste for min del, forteller politibetjenten.

Politibetjenten er glad Norge skal sende flere mannskaper til Frontex, for å dele på noe av arbeidsmengden til mottakerlandene. Hun har selv sett hvor mye andre land sliter med immigrasjon.

Etteretning og terrorister

Krigen i Ukraina påvirker Frontex’ grensearbeid. Slik vil det være i lang tid, tror Jan Olav Frantsvold ved beredskapsavdelingen i POD. I januar ble det kjent at Frontex og Ukrainsk grensevakt har signert en kontrakt på 12 millioner euro for å støtte Ukrainske grensepatruljer gjennom kalde vintermåneder. Gjennom Frontex er Norge med på å understøtte grensekontroll i Ukraina, og det vil være behov for revidering av grensekontrollen av Ukrainas grense i årevis fremover, slår Frantsvold fast.

Han mener det er i Norges interesse at mangler ved yttergrensekontroll oppdages. Også gjennom at yttergrensekontrollen blir styrket gjennom de mannskapene Frontex koordinerer.

− En systematisk og helhetlig grenseforvaltning i hele Schengen-området bidrar til reduksjon i ulovlig migrasjon, grensekryssende kriminalitet og til en styrket sikkerhet i Schengen-området, sier han.

Frantsvold, som er fagansvarlig for Schengen i POD, har fire år som justisråd i Brussel bak seg, der han var med på å forhandle Schengen-forpliktelser med ansvar for politiet. Han sier Norge blir påvirket av Europas sikkerhet, og at personer som deltar i Frontex-operasjoner gjennom screening − slik som de to politikvinnene Politiforum møter − eller registrering og dokumentkontroll, bidrar gjennom innhenting av informasjon ved grensene.

Dette er aktivitet som støtter medlemslandene i å identifisere potensielle terrorister eller personer som av andre grunner er av interesse. Frontex deler ifølge Frantsvold jevnlig denne type etterretning med medlemslandene og Europol.

− En viktig aktivitet for Frontex er utarbeidelse av prognoser og strategiske analyser, og for å forstå disse endringene, fra migrasjon, grenseoverskridende kriminalitet til terror- og hybride trusler, er vi tjent med et rikere bilde enn vi er i stand til å etablere på egenhånd, sier han.

Frantsvold sier Frontex-personell har en omfattende makt og et stort ansvar. I tillegg til å kontrollere identitet, nasjonalitet og vurdere innreise til EU, skal de også kunne identifisere personer med behov for beskyttelse, og personer i sårbare situasjoner. De norske politibetjentene er svært verdifulle og ettertraktete i Frontex’ mannskapsstyrke, ettersom norsk politi har en solid og omfattende utdanning, innsikt i menneskerettigheter og holder en svært høy standard. Dette kommer også de andre Schengen-landene til gode.

− Det er vår erfaring at tjenesten ute samtidig bygger nasjonal kompetanse, altså kommer norsk personell styrket ut av oppdraget og tilfører en verdi til vår politistyrke, legger Frantsvold til.

Mektigere enn noen gang

Få Europeiske byråer har vokst så mye som Frontex har gjort de siste årene. Sammenlignet med for eksempel Europol eller andre EU-byråer, har Frontex et relativt stort antall personer organisert i tjenesten. Det sier professor ved Universitetet i Oslo, Katja Franko.

– Generelt er EU-organisasjoner mye mindre. Frontex’ budsjett, fullmakter og antall personell gir dem en betydningsfull posisjon. Tanken har vært å gjøre Frontex sterkere gjennom ressurser, tilgang på informasjon og datasystemer, sier hun.

Franko har forsket på grensebyrået i en årrekke, og synes det er oppsiktsvekkende at Frontex skal vokse til en mannskapsstyrke på 10.000 innen 2027. Hun mener Frontex har mye større selvstendighet nå i hvordan de kan anvende styrken som også består av politibetjenter som er lånt fra medlemsstatene.

− Særlig etter endringen i 2016 og 2019 har Frontex fått større fullmakter til å handle selvstendig. Og selv om Frontex’ funksjon er å støtte medlemslandet, kan de intervenere i et medlemsland hvis det landet ikke lenger makter å kontrollere Schengen-grensen.

– Så Frontex kan være i et land selv om landet selv ikke ønsker det?

− Det er en juridisk mulighet som ble vedtatt i 2016, men som ikke har blitt brukt i praksis og må vedtas av Det europeiske råd, sier Franko.

Gjennom arbeidet med en forskningsartikkel sammen med Helene Gundhus, som er professor ved Politihøgskolen, ble det klart flere synes det er lærerikt å være en del av Frontex-styrken. Forskerne snakket med flere politifolk som var utstasjonert fra Norge, som fortalte om stor verdi gjennom å knytte kontakter med politi fra andre land.

− De opplevde det som givende på mange måter, og brukte kunnskapen gjennom Frontex i sitt arbeid hjemme på utlendingsfeltet, forteller Franko.

Men det var også noen utfordringer ved å jobbe tett sammen med politifolk fra mange forskjellige land. Dette gjaldt særlig å samarbeide med andre lands politistyrker, som kan ha andre måter å gjøre politiarbeid på.

− Man snakket ofte om at deltakere fra nordiske land følte seg litt fremmede for deltagere fra Øst-Europa eller Sør-Europa. Når man skal koble politikulturer fra så forskjellige land sammen, kan det oppstå krevende situasjoner. Samtidig gjør Frontex en viktig jobb for å skape fellesstandarder og treningsopplegg som også har mye positivt ved seg, sier hun.

Professoren trekker spesielt frem hvor vanskelig det kunne være å befinne seg i de humanitære situasjonene ved grensen til Hellas.

− Situasjonene håndteres av andre myndigheter som man ikke er vant til på et personlig nivå. Man kan ha spesielle behov og trenge støtte i forhold til hvordan man står i sånne situasjoner, legger Franko til.

Frontex har fått kritikk for å være involvert i å presse asylsøkere ulovlig tilbake, da de forsøkte å ta seg over havet til Hellas. Aftenposten har tidligere skrevet om denne praksisen, kjent som «pushbacks», med eksempler som at den greske kystvakten tauet båter med migranter bort fra gresk farvann. I 2020 avslørte flere medier, blant annet tyske Der Spiegel, at høytstående tjenestemenn i EU-byrået visste om den ulovlige praksisen, og at de også i noen tilfeller selv var innblandet.

Etter at det april i fjor ble kjent om ytterligere 900 tilfeller av pushbacks frem til september 2021, der styrker fra Frontex skal ha vært involvert, gikk sjefen i Frontex av. Professor Franko sier praksisen er en juridisk betent situasjon om hvordan man håndterer menneskerettigheter i dette området.

− Særlig situasjonen i Hellas er utfordrende, da Frontex har fått mye kritikk og den europeiske menneskerettighetsdomstolen har hatt sak knyttet til pushbacks. Det har også nylig vært reist en sak i EU-domstolen.

Kulturkrasj

Line Janson fra Sør-Vest politidistrikt forteller at den største forskjellen mellom å være på jobb sammen med de andre Frontex-kollegaene og jobbe i Norge, er ulik bakgrunn, opplæring og kultur. Alle mennesker må møtes med respekt og menneskerettigheter skal ivaretas.

− Dette er noe vi tar med som en selvfølge fra Norge, men som ikke alltid er tilfelle blant alle kolleger fra andre land, sier hun.

I tillegg gjør det inntrykk å se sårbare mennesker som krysser grensen.

− De migrantene som kommer hit er en helt annen type mennesker sammenlignet med de som kommer til Stavanger lufthavn. Det er en veldig stor forskjell, sier Janson.

Da kan det være godt å ha deltatt på Frontex sitt forberedende kurs for jobben som skal gjøres. I tillegg fikk Janson en brief med POD før avreise, om hva som kan møte politifolkene som skal reise.

− Men man må være forberedt på at det er ikke som å jobbe hjemme. Du har ikke kontorfasiliteter, ATB, det er ikke ordna forhold, du må være veldig fleksibel og du må kunne være tilpasningsdyktig. Det er kanskje ikke så lett å forberede seg på, men det er viktig at det kommer frem at det er noe du må tenke på, legger hun til.

Kompetansen Line Janson har, er ettertraktet. Ikke bare i Frontex, men også hjemme i Norge. Fagansvarlig for Schengen i POD, Jan Olav Frantsvold, forteller at den største utfordringen ved at Stortinget har valgt å forplikte Norge til å bidra med mannskaper til Europas grenser, er at politiutdannede er et knapphetsgode. Og spesielt de med spesielle kvalifikasjoner.

− Det er en viss konkurranse om de viktigste folkene, forteller han.

Dette er også noe han oppfatter at PU uttrykker som den største risikoen fremover. At distriktene ikke er interesserte eller ikke opplever det som populært å sende fra seg folk som er attraktive der de allerede jobber. Men at rekrutteringen bør prioriteres høyere i POD enn det den blir i dag, er han ikke enig i.

− I POD føler jeg at det prioriteres høyt nok og at dette ikke bare er en forpliktelse, men en fordel for Norge. Og når det gjelder den politiske tyngdekraften, har det vel aldri vært populært å snakke om EU-tiltak i Norge. Gjeldene norsk politikk er at vi står utenfor EU, legger han til.

Selv om Frontex er en nasjonal forpliktelse, forteller Frantsvold at politidistriktene er autonome og kan bestemme mye selv. Derfor er både POD og PU opptatt av å spre ordet om hvor verdifullt det kan være å bidra til grensebyrået.

En unik mulighet

Når denne saken er sendt i trykken, befinner ikke lenger de to politibetjentene seg i Romania. En av dem er på plass i Hellas, mens den andre befinner seg i Lampedusa. Der er situasjonen ganske annerledes enn i Timisoara. I løpet av de første ukene kom det meldinger fra lokale nyheter om ankomst av migranter. Deriblant flere døde.

Janson mener det både er viktig og riktig at Norge skal følge opp sine forpliktelser og gi støtte med personell til land ved Europas yttergrenser der skoen trykker som mest. Og selv om det kan bli lange dager og uker borte fra venner og familie, føler hun seg privilegert som har fått denne muligheten. Hun kaller det å dra ut i tjeneste for en unik mulighet hvis man vil jobbe med kollegaer fra hele Europa og bidra gjennom jobben som politi. Dessuten opplever hun det å få lov til å jobbe på ett sted i et helt år som givende, da det gir mulighet til å bli en del av et team og skape sin egen arbeidshverdag og fritid.

− Det er en utfordring, men det gir deg utrolig mye også. Du får nye venner og kollegaer. Og erfaring ved å jobbe på yttergrensene til land som har en helt annen situasjon enn det vi har hjemme i Norge, sier Janson.

Hjemme har hun mann, voksne barn og en liten hund. De er også det politibetjenten savner mest når hun er bortreist. I fjor fylte hun femti år, og alle hennes venninner feiret også sine runde dager − markeringer som Janson gikk glipp av.

− Det er hardt å være borte fra familie og venner innimellom. Men heldigvis har vi mulighet til å kommunisere via mobil. Så det føles ikke som at de er så langt borte, og vi har daglig kontakt, avslutter hun.