Siden Emilie Enger Mehl tok over som justis- og beredskapsminister i oktober 2021, har det blitt flere hundre flere sivilt ansatte i politietaten. 

Mens de sivile årsverkene talte 6029 i oktober 2021, hadde antallet økt med til 439, til 6468 årsverk i oktober i år.

Aller størst økning er det i Politiets IT-enhet (PIT). Her har antallet økt med 117 sivile årsverk. 

«Det siste året har PIT økt antallet sivile stillinger. Det har blant annet sammenheng med at PIT jobber aktivt med å rekruttere og bygge kompetanse for å ta eierskap til egne løsninger, og for å bytte ut konsulenter», begrunner avdelingsdirektør Roger Bjerke i POD økningen i en e-post til Politiforum.

Samtidig peker han på at det er noen oppgaver som etaten trenger bistand til som må løses med hjelp av konsulenter.

«Det dreier seg blant annet om ivaretakelse av oppgaver tilknyttet EU-EUiS-programmet, og eldre løsninger. I inneværende år er fokus på å sikre sikker og stabil drift og rekruttering som ivaretar dette oppdraget», skriver han videre.

PFT er en god nummer to

En god nummer to er Politiets Fellestjenester (PFT). Her har antallet sivilt ansatte økt med 72.

«Bakgrunnen for økningen av sivilt ansatte i Politiets fellestjenester (PFT) er stort sett knyttet til ulike omorganiseringer i politiet, der sivilt ansatte er flyttet til PFT fra andre enheter eller politidistrikt», skriver Haakon Stensrud i pressevakten til PFT.

Det har blant annet vært tilfelle ved innføringen av felles nasjonal lønnstjeneste, renhold, drift og kantine ved politihøgskolene i Oslo og Kongsvinger, samt felles arkivtjeneste for Politidirektoratet (POD), og PFT.

På samme tid har antallet politiårsverk blitt redusert med 327, fra 11.170 politiårsverk i oktober 2021, til 10.843 i oktober i år. 

– Må være flaut 

– Tallenes tale er klare. Det er langt mellom liv og lære hos Sp, mener Sveinung Stensland.

Han er Høyres justispolitiske talsperson og andre nestleder i justiskomiteen på Stortinget.

– Før valget var hovedkritikken fra Sp mot oss, nettopp det at vi bygde opp sentralt. Det er sant at vi gjorde det, men det ble jammen meg også flere politifolk ute i distriktene, sier han.

Han trekker frem at det som nå skjer, er det motsatte.

– Det er en ekstrem forskjell på det som de faktisk har sagt de skal gjøre og på det de gjør. Det er ikke greit. Det kan godt være det er gode grunner til at de har ansatte de sivilt ansatte, men det som irriterer meg er at dette var hovedkritikken mot oss hele veien, men de evner ikke selv å bygge opp politiet i politidistriktene.

Sivile gjør en viktig jobb 

Stensland presiserer at de sivilt ansatte i politiet gjør en viktig jobb.

– Jeg blir litt rystet over at det går an. Det må være litt flaut hvis en går tilbake på hva som ble sagt før valget, og nå som det er knapt om midlene og dyrtid, så må vi forvente at politiet kan prioritere de viktigste oppgavene, fortsetter han.

Stensland er også kritisk til hva de ekstra midlene som kom til politiet i budsjettforliket skal gå til.

– Etter måneder med nødrop fra politidistriktene så er det de kommer med er midler til kompetanseheving om kjønn og seksualitetsmangfold i justissektoren og et styrket kulturtilbud i norske fengsler. jeg stiller spørsmålet om det virkelig er det som haster mer for norsk politi? Er dette svaret på det nødropet man har fra politidistriktene? Det forteller vel det meste, avslutter han.

– Generalisten er ryggraden

Politiforum har bedt Emilie Enger Mehl om en kommentar til saken. I en e-post fra kommunikasjonsavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet, skriver statssekretær Sigve Bolstad (Sp) følgende:

«Ryggraden i norsk politi er generalistpolitiet, med utdanning fra PHS. Slik skal det også være fremover, vi trenger politifolk over hele landet ute blant folk. Ansatte med sivil utdanning utgjør svært viktig personell som et supplement til de politiutdannede, for å løse sentrale oppgaver i politietaten. I tillegg er alle påtalejuristene i politiet sivilt utdannet.»

Videre understreker han at regjeringen har prioritert politiet når pengene er blitt fordelt – i revidert budsjett, med en økning på 550 millioner kroner, som ble fulgt opp av 743 millioner i nysalderingen i november.

Riktig med sivil økning

«I budsjettet for neste år prioriterer vi å bruke ressurser på bedre lokale polititjenester og beredskap, og mindre på administrasjon og konsulenter. Det var en stor økning i ansatte i politidistriktene som følge av midlertidige oppdrag som håndtering av pandemien i 2021 og håndtering av migrasjonsstrømmen fra Ukraina i 2022. Prisstigningen har dessuten vært høyere enn antatt, og mange virksomheter opplever stramme budsjetter», fortsetter Bolstad i e-posten.

Han trekker også frem at økningen i ansatte med sivil bakgrunn har vært viktig også for å møte behovet for spesialistkompetanse i forebygging og etterforskning av kriminalitet.

«En rekke spesialetterforskere med for eksempel IKT- eller økonomiutdannelse gjør en viktig jobb hver dag med å etterforske komplisert og alvorlig kriminalitet, og det er mange personer med for eksempel helse- eller sosialfaglig utdannelse som arbeider med forebygging av kriminalitet, som ungdomskriminalitet. Analytikere har i mange tilfeller også sivil utdannelse», skriver han avslutningsvis.

Bolstad har ikke kommentert Stenslands uttalelser.