Klokken 07.37 fredag morgen, etter at meklingen i lønnsoppgjøret hadde pågått i nærmere åtte timer på overtid, var streiken et faktum.

Meklingen har blitt komplisert ytterligere av at partene er uenige om tariffavtalestrukturen. I dag er det to avtaler i staten – én for ansatte organisert i YS og LO og én annen for Akademikerne og Unio. Slik har det vært siden 2016.

LO, YS og statens forhandlere ønsker å samle alt i én avtale, slik det var tidligere. Akademikerne og Unio ønsker to avtaler.

Uenighet om tariffavtaler

Uenighet om tariffavtalestrukturen er også det som ligger til grunn for at det ble brudd i meklingen.

– Vi aksepterer ikke at staten overkjører våre medlemmer med tvang, sier Guro Lind, forhandlingsleder for Unio Stat, i en pressemelding.

Unio, hovedsammenslutningen som Politiets Fellesforbund er en del av, skriver i pressemeldingen at staten ikke var interessert i å komme Unios krav i møte, men «var opptatt av å tvinge alle statsansatte over på én tariffavtale for enhver pris».

– Denne avtalen ville gitt en dårligere løsning for Unios medlemmer enn i dag, og det var aldri aktuelt å godta statens forslag. Staten visste godt at Unio og Akademikerne aldri kunne akseptere en slik avtale. Staten og regjeringen har selv valgt streik, sier Lind.

– Har strekt oss langt

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) sier i en pressemelding at det for regjeringen handler om lik lønn for likt arbeid, uansett hvor du er organisert. 

– Ulike avtaler kan bidra til økte forskjeller og det kan jeg ikke forsvare. Ansatte i samme virksomhet, med de samme oppgavene, skal ikke ha ulike lønns- og arbeidsvilkår. Derfor har vi stått på kravet om én avtale, og at alle ansatte skal være sikret en lønnsøkning.

– I ei tid med prisstiging og høye renter, må vi sørge for at folk får bedre råd. Derfor har vi gitt et godt økonomisk tilbud, helt i tråd med frontfaget. Dette har dessverre Akademikerne og Unio takket nei til. Vi har strukket oss langt for å komme til enighet, men de har ikke vært villig til å komme oss i møte, fortsetter Tung.

Over 500 politiansatte

– Akademikerne vil ikke akseptere en tariffavtale som er dårligere for våre medlemmer enn avtalen vi har hatt. Vi streiker for å beholde en avtale som sikrer at utdanning gir uttelling på lønnsslippen, sier Kari Tønnessen Nordli, leder av Akademikerne stat, i en pressemelding.

Akademikerne har i forkant varslet at de vil ta ut 1240 ansatte i store deler av staten, blant annet i politiet og flere departementer. Fra mandag vil antallet trappes opp, med totalt 1930 ansatte ute i streik.

Unio har varslet at de vil ta ut et lite knippe i streik fredag med en kraftig utvidelse fra mandag – med 1600 medlemmer.

På mandag vil over 900 politiansatte være i streik, dersom streiken vedvarer.

Rammer Kripos og fire distrikter

Akademikerne vil allerede i dag ta ut 158 ansatte i Kripos og 230 ansatte i Oslo politidistrikt i streik.

Unio vil ta ut to ansatte i Oslo politidistrikt, en i Sør-Øst politidistrikt, to i Øst politidistrikt og en i Finnmark politidistrikt i streik.

Mandag vil Unio ta ut ytterligere 512 politiansatte i streik, dersom partene ikke har kommet til enighet.

– Uforsvarlig

Unio og Akademikerne inngikk en egen tariffavtale med staten for to år siden, noe de to hovedsammenslutningene mente ville gi en bedre lønnsutvikling for statsansatte med høyere utdanning.

– Vi var godt i gang med arbeidet med å sikre statsansatte med høyere utdanning bedre lønnsutvikling. Avtalen har bare virket i to år. Det er uforsvarlig at staten går bort fra denne avtalen, uten å utrede konsekvensene først, sier forhandlingsleder Lind i Unio.

Samtidig ble YS Stat og staten enige om en ny hovedtariffavtale som innebærer en lønnsramme på 5,2 prosent. YS Stat mener flere tariffavtaler hindrer en god lønnsutvikling for statens ansatte.

– Vi mener at én felles avtale gagner medlemmene best. Det gir en mer rettferdig lønnsutvikling i hele staten, noe som gjør at vi unngår at ansatte har forskjellig lønn utfra hvilken avtale de tilhører. Lik lønn for likt arbeid er et viktig prinsipp for oss, sier Jens B. Jahren.

Unio og Akademikerne peker på sin side at de er klart størst i staten, men at regjeringen «velger å overkjøre dette flertallet».

– Det vitner om maktarroganse, og er en politisering av lønnsforhandlinger som er svært problematisk og undergraver partssamarbeidet i staten, sier Lind.