I Politiets innbyggerundersøkelse for 2018 svarer 77 prosent at de har ganske stor eller svært stor tillit til politiet. Det er seks prosentpoeng lavere enn i 2017.
I Politiets innbyggerundersøkelse for 2018 svarer 77 prosent at de har ganske stor eller svært stor tillit til politiet. Det er seks prosentpoeng lavere enn i 2017. (Foto: Illustrasjonsfoto Torkjell Trædal)

Første gang på flere år: Tilliten til politiet synker

Politidirektoratet mener politireformen har en del av skylden.

Tilliten til politiet er fortsatt høy, men samtidig lavere enn den har vært de fire siste årene. Det kommer fram i Politiets innbyggerundersøkelse for 2018, som er gjennomført av Kantar TNS. 

77 prosent av befolkningen svarer at de har ganske stor eller svært stor tillit til politiet. I 2017 svarte 83 prosent det samme. 

- Tilliten til politiet har steget jevnt og trutt hvert år, fram til i 2018, hvor vi ser at vi har et fall i tilliten, sier Håkon Skulstad, konstituert direktør ved Politidirektoratet. 

Håkon Skulstad, konstituert direktør ved Politidirektoratet, sier de tar resultatene fra innbyggerundersøkelsen på alvor.  Foto: Politihøgskolen

Politireformen

- Hva tror du er grunnen til at tilliten til politiet er lavere enn den har vært på fire år? 

- Politireformen kan være en av grunnene til det. Politiet står midt i en stor endring, og det har sammenheng med at verden endrer seg og at kriminaliteten endrer seg. Da må politiet også endre seg. Vi har siden 2016 jobbet med å endre strukturen og arbeidsmetodikken, ta i bruk nye digitale verktøy og styrke kvaliteten i etterforskningen. Særlig når det gjelder etterforskningen av seksuelle overgrep, og vold mot barn og voksne, sier Skulstad. 

Han legger til at de omfattende endringene krever tid og lederoppmerksomhet, og at dette igjen har påvirket det daglige arbeidet. 

- Politiet har de siste årene fått flere folk og økte budsjetter. Samtidig ser vi også at det har vært en betydelig økning i de sakene som er mest ressurskrevende å etterforske. Det gjelder særlig vold og seksuelle overgrep. Økningen i saker om seksuelle overgrep er et resultat av at politiet har vært flinke til å avdekke denne typen saker gjennom nye etterforskningsmåter. Blant annet ved å gå inn i de mørke rommene på nettet har politiet avdekket overgrep man knapt kunne tenke seg, sier Skulstad. 

Lenger saksbehandlingstid

Fakta

Utdrag fra undersøkelsen. 

  • 77 prosent av befolkningen har ganske god eller svært stor tillit til politiet i 2018. I 2017 hadde 83 prosent det samme. Tilliten til politiet i 2018 er lavere enn den har vært de siste 4 årene.
  • I overkant av 7 av 10 har et ganske eller svært godt inntrykk av politiet med hensyn til å behandle folk med respekt. Dette er en nedgang på 4 prosentpoeng fra 2017.
  • 6 av 10 har et ganske eller svært godt inntrykk av politiet med hensyn til at politiet tar rettferdige og upartiske avgjørelser. Dette er en nedgang på 6 prosentpoeng i 2018 sammenliknet med 2017. 
  • Halvparten har et ganske eller svært godt inntrykk av politiet med hensyn til å forklare  avgjørelser og handlinger når de blir bedt om det. Dette er en nedgang på 3 prosentpoeng sammenliknet med 2017.
  • Om lag 6 av 10 har et ganske eller svært godt inntrykk av politiet med hensyn til å forhindre lovbrudd der det blir truet med eller utøvet vold. Det er en nedgang på 4 prosentpoeng fra 2017.
  • Halvparten av innbyggerne har et ganske eller svært godt inntrykk av politiet med hensyn til å komme raskt til åstedet når de blir tilkalt etter en voldsforbrytelse. Resultatet er uendret sammenliknet med 2017.
  • I underkant av 4 av 10 innbyggere har et ganske eller svært godt inntrykk av politiet med hensyn til å pågripe personer som har begått innbrudd. Dette er en nedgang på 2 prosentpoeng fra 2017.
  • 92 prosent av Norges befolkning føler seg trygge der de bor og ferdes. Det er 3 prosentpoeng færre enn i 2017.

Han tror også fallet i tilliten kan skyldes at de bruker mer tid på kompetansebygging, som mer tid på operativ trening og krisehåndtering, i tillegg til obligatorisk kompetanseheving på etterforskning. 

- Siden vi bruker mer tid på dette gjør det at tiden til de daglige oppgavene har blitt litt mindre, og saksbehandlingen tar derfor litt lenger tid, sier han. 

- Når du sier at reformen er en av grunnene, går dette reformarbeidet som det skal? 

- Vi var forberedt på at det kunne komme en nedgang i tilliten på grunn av reformarbeidet. Det har vi sett med andre reformer i Norge og andre land. Men når kriminaliteten endrer seg, må politiet også gjøre det. Vi ser ikke noe alternativ til å gjøre det vi gjør nå. Vi må stadig justere litt på kursen i en slik prosess, men hovedretningen er vi veldig trygg på, sier Skulstad. 

Nedgang på flere områder

Undersøkelsen viser også fall i inntrykket av politiet på flere andre områder. 

Av de syv spørsmålene som går på tillit og inntrykk av politiet, er det en nedgang på mellom seks og to prosentpoeng på alle spørsmålene, bortsett fra ett. Se faktaboks. 

Det eneste spørsmålet hvor det ikke er nedgang, er på spørsmålet om inntrykket av politiet med tanke på å komme raskt til åstedet når de blir tilkalt etter en voldsforbrytelse.

Håkon Skulstad tror reformen er en av grunnene til fallet i tillit, men mener de gode resultatene vil komme med tid. Foto: Illustrasjonsfoto / Anders Martinsen

Her svarer halvparten av innbyggerne at de har et ganske godt eller svært godt inntrykk av politiet. Dette resultatet er likt som i undersøkelsen for 2017. 

Ifølge Kantar TNS er det naturlig å forvente at det er sammenheng i svarene, slik at når politiet vurderes svakere på noen områder, vil de også vurderes svakere på andre. 

Håkon Skulstad legger til at de tar fallet i tilliten på alvor, og at de vil ha stort fokus på å forbedre resultatene. 

- Selv om tilliten til politiet fortsatt er høy, skulle vi gjerne sett at vi hadde beholdt den tilliten vi har hatt. Vi må jobbe hardt for få ned saksbehandlingstiden, og sikre at politiet kommer raskt når folk trenger oss som mest. Da tror jeg vi får tilliten opp på det nivået vi har vært de siste årene, som er over 80 proset, sier han. 

- Men folk må være tålmodige. Det vil ta tid før vi ser resultatene vi ønsker, sier Skulstad. 

Samtidig opplyser 92 prosent av de som har svart at de føler seg trygge. Dette er også en nedgang på tre prosentpoeng fra i 2017. 

Omdømmeekspert skylder på reformen

Trond Blindheim, omdømmeekspert og dosent ved Høgskolen Kristiania, tror også at politireformen er en grunn til nedgangen. 

Trond Blindheim. Foto: Eivor Eriksen

- Nærpolitireformen har skapt mye diskusjon, og det har også vært oppslag i mediene hvor politifolk selv kritiserer krisetilstander i politiet. Den typen oppslag, og diskusjoner om dette, smitter over på folk, sier Blindheim. 

Han mener at slike spørreundersøkelser ofte blir farget av det siste folk har lest eller snakket om på tidspunktet da de tok spørreundersøkelsen. 

- Med politireformen kan man også peke på at folk opplever å ikke se noe til politiet lenger. Selv om politiet også uttaler seg kritisk om egen etat, fordi dette skjer, går dette likevel utover tilliten til politiet. Men noen ganger er det heller politikere som burde vært kritisert, eller politiledelsen, sier Blindheim. 

Men han tror rettssaken mot Eirik Jensen også kan bidra til at folk svarer at tilliten til politiet går ned, dersom undersøkelsen er gjort på et tidspunkt da det var mye oppmerksomhet rundt rettssaken. 

- Det er spesielt viktig med et godt omdømme i etater som kan utøve makt. Og for alle de etatene som jobber med folks ve og vel og sikkerhet, er dette svært viktig. Men jeg tror ikke tilliten til politiet vil gå noe særlig mer ned, snarere kan den gå opp igjen. For politiet har generelt hatt et veldig godt renome, og har fremdeles et godt omdømme, sier han. 

- Hvis folk opplever at politiet er synlige for dem, tror jeg tilliten går opp igjen, sier Blindheim. 

Til toppen