Det handler om mye mer enn UEH og deres treningssted

Dette leserinnlegget er et svar på leserinnlegget fra politimester Kaare Songstad, som ble publisert på Politiforums nettsider 31. januar. Innlegget fra Songstad var igjen et svar på en kronikk skrevet av forskerne Dag Ellingsen og Unna-Britt Lilleaas. 

Vår kronikk går over fire spalter og to sider. Halvannen spalter i kronikken handler om UEH og treningsstedet. Resten av stoffet peker oppover og innover i distriktet, dette handler om en omfattende kultur og der ledelsen har et tungt ansvar. Vi antyder også at andre distrikt for eksempel bør se på mulige metoo-problemer. 

En kronikk kan ikke romme alt. Vi hadde opprinnelig skrevet inn noe om hva som skjedde da Politidirektoratet (POD) ble orientert om våre funn. Vi skulle få studien delfinansiert av dem, og vi tenkte de var interesserte. Vi fortalte det som står i kronikken og litt til sent høsten 2018. Et par måneder etterpå fikk vi høre fra Bergen at et referat av vår samtale med POD ble distribuert i alle retninger. POD hadde sendt en mail til ledelsen i Vest (uten å orientere oss), og deretter visste mange om det de trodde var vår opplevelse av saken. 

Problemet var at PODs referat ga et inntrykk av at alt som var uheldig i Vest skjedde i UEH og særlig deres treningssted.

Det er uheldig for de som får beskyldinger de ikke fortjener, og det er uheldig fordi ett av våre hovedpoeng er at treningsstedet og UEH bare er et symptom på noe langt mer omfattende og kulturelt betinget i Vest.

Vi var tre runder i Bergen senvinteren 2019 og snakket med folk på flere steder og nivåer. Det hele endte med at visepolitimesteren, politimesteren og et drøyt dusin andre ledere var enige om at dette var en uholdbar situasjon som det måtte gjøres noe med. Og det ble antydet muligheten for at vi skulle være med som følgeforskere/aksjonsforskere. Dette er bare ni måneder siden. 

LES OGSÅ: Krass kritikk av UEH-kulturen i Vest politidistrikt

Kulturendringer er en tung materie

Deretter ble det stille. Vi ringte i juni samme år og forhørte oss. Da var det allerede satt i gang et par tiltak av beskjeden karakter i forhold til det bildet av et omfattende kulturproblem som vi hadde fått -  og som ledelsen så ut til å akseptere.

Er det en ting organisasjonsforskere ser ut til å være enige om, så er det at kulturendring tar tid og krever omfattende tiltak. «Culture eats strategy for breakfast» er en populær formulering. 

Det ble også uinteressant å være følgeforskere i en prosess som var satt i gang uten at vi hadde hatt et ord med i laget. I ettertid har vi sett en del omrokkeringer i ledelsen som ikke bærer preg av mot og nytenkning, samtidig som det er et problem at visepolitimesteren fikk ny jobb i et annet distrikt.

Hun gav veldig klart uttrykk for det alvoret hun så i vår forståelse av kulturen. 

LES OGSÅ: Barske menn og tafatte ledere – Om uheldige kulturer i Vest politidistrikt

Noe å lære av Forsvaret?

Vi har arbeidet mye med problematikk rundt uønskede manns- og lederkulturer i Forsvaret. Det er ingen grunn til å idyllisere forholdene i denne gamle mannsbastionen, men vi opplever en helt annen vilje til selvkritikk og selvransakelse og til spennende endringsprosjekter. Vi tenker blant annet på MOST-undersøkelsen der man blottlegger svært grove hendelser, sågar voldtekter, i egne rekker.

Vi tenker også på innføringen av fellesrom og ikke minst allmenn verneplikt. Er det slik at Forsvaret har måttet gå grundigere inn i temaene kjønn og mangfold fordi det har vært så vanskelig å øke kvinneandelen? Mens det hos Politiet har kommet kvinner uansett.

Et annet trekk ved Forsvaret er større rotasjon i mannskap og ledere. Det har sine negative sider også, men vil ofte gjøre det vanskeligere å få kulturer som til de grader sitter i veggene som hva vi så i Vest distrikt.

Det må altså kraftigere lut til, politimester Songstad, og kanskje POD bør ha et nasjonalt blikk på om det er flere uheldige kulturer knyttet til kjønn og mangfold. Hvert kull som nå uteksamineres fra PHS vil nå ha tilnærmet kjønnsbalanse og fortjener en verdig mottagelse. 

LES OGSÅ: Svaret på hvorfor det er så få kvinner i UEH finnes i Buskerud, hvor det er flest