«Neimen Anders, koffer ringe du til den her telefonen?»

Vi skal tilbake til 2008. I Vest-Finnmark politidistrikt jobbet jeg dagvakt som operasjonsleder. På den tiden jobbet vi utrolig nok alene. Slik var det.

Vi skulle ha parole denne dagen, og det var gitt en åpning for å viderekoble OPS-telefonen (telefonen til operasjonssentralen, red.anm) til privat mobiltelefon, slik at vi kunne delta på parolen. Det var nettopp dette jeg skulle gjøre.

Jeg innrømmer gjerne at mine IKTkunnskaper ikke alltid har vært helt på topp. I dag jobber jeg i politipatruljen og har det svare strev med PPS-telefonen og mitt eget nettbrett, med nye apper og funksjoner som stadig vekk skal oppdateres. Jeg når som regel målet, men må ofte få hjelp av den yngre garde.

Denne gangen var jeg alene om å håndtere alle kabler og prosedyrer, og etter mye knoting måtte jeg bare gi opp forsøket på viderekobling og la parolen gå sin gang uten min deltakelse.

Ukene gikk og jeg dro på ferie til Thailand. En morgen jeg våknet hadde jeg mange ubesvarte anrop fra et for meg ukjent nummer. Jeg ringte det opp, og i andre enden svarte en kjent stemme fra en kollega i Hammerfest. Responsen er som følger:

«Neimen Anders, koffer ringe du til den her telefonen?».

Det viste seg at jeg hadde ringt inn til en mobil voldsalarm. En voldsalarm vi hadde liggende på operasjonssentralen for å gjennomføre ukentlige tester. Mens jeg hadde forsøkt å koble linja fra operasjonssentralen over på privattelefonen, så hadde jeg altså faktisk klart å koble voldsalarmen i distriktet over på min private mobiltelefon! Hvordan det i det hele tatt var mulig er fortsatt et stort mysterium. Takk og pris for at det ikke ble utløst noen reelle voldsalarmer i dette tidsrommet.

Det skal sies at stasjonssjefen ikke ble særlig imponert da han hørte om historien, og i årene som har gått har jeg heller bitt i det sure eplet og bedt om hjelp fra generasjonen som er vokst opp med mobilen i hånda, før flere IKT-kriser har inntruffet.