KOMMENTAR

Unyansert fra forskerne

Forskerne Dag Ellingsen og Ulla-Britt Lilleaas fremsetter flere misvisende påstander som Politiforum ser seg nødt til å korrigere.

Publisert Sist oppdatert

Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.

I en kronikk publisert på Politiforum.no mandag formiddag, svarer forskerne Dag Ellingsen og Ulla-Britt Lilleaas opp deler av kritikken fra en Politiforum-artikkel publisert like før jul i fjor.

I artikkelen satte Politiforum et kritisk søkelys på framgangsmåten og metodene til forskerne under gjennomføringen av en casestudie i Vest politidistrikt - en studie som startet med å undersøke den lave kvinneandelen blant politidistriktets UEH-mannskaper, og endte med beskrivelser av en utbredt sex-ukultur i politiet.

I forskernes kronikk - et slags utvidet tilsvar til Politiforums artikkel - framkommer det imidlertid flere misvisende påstander som vi ønsker å svare opp.

Urimelig påstand

Innledningsvis hevder Ellingsen og Lilleaas at Politiforum i sin dekning av temaene seksuell trakassering og seksualisert maktmisbruk har valgt «å fokusere på metodespørsmål heller enn temaet».

Dette er en utidig avsporing av saken og en påstand som faller på sin egen urimelighet.

I den grad noen skulle være i tvil: Politiforum har de siste tre månedene publisert sju redaksjonelle artikler som problematiserer seksuell trakassering/uønsket seksuell oppmerksomhet i politiet. Vi har gjennomført vår egen spørreundersøkelse for å kartlegge omfanget av seksuell trakassering blant politiansatte. Og vi har på lederplass erklært at det bør være nulltoleranse for seksuell trakassering i politiet.

Det er et standpunkt Politiforum selvfølgelig fortsatt har. Samtidig er vi av den oppfatning at det er fullt mulig å ha flere tanker i hodet samtidig.

Parallelt med at vi har brukt mye spalteplass på det som er svært alvorlige hendelser for dem det gjelder, har vi derfor også fulgt vårt samfunnsoppdrag på en annen måte: Ved å drive kritisk journalistikk på metodene til Ellingsen og Lilleaas.

Selv om dette journalistisk er en krevende posisjon å stå i for en liten redaksjon, er det ingen motsetninger mellom å rapportere om en problemstilling og å bedrive kritisk journalistikk om sentrale aktører innenfor samme tema.

At resultatene fra både Politiforums og Politidirektoratets undersøkelser avdekker mange av de samme utfordringene som forskerne peker på, betyr ikke at hensikten helliger middelet.

LES OGSÅ: Forskerne fikk politidirektøren til å slå alarm – men tiet om at «knulletorsdag» var avskaffet

Ingen bagatellisering

Til tross for påstanden om at vi er mer opptatt av deres metode enn de faktiske problemstillingene, peker Ellingsen og Lilleaas i kronikken på Politiforums egen spørreundersøkelse som en av to «viktige omfangsundersøkelser». Spesielt trekker forskerne fram to av Politiforums funn:

  • At over 18 prosent av kvinnelige politiansatte i vår undersøkelse opplyser at de har opplevd seksuell trakassering i løpet av karrieren, mener forskerne er en såpass høy andel «at mange av dem må ha opplevd dette i løpet av de seinere årene».
  • At snaut 2 prosent av de 6000 politiansatte som besvarte undersøkelsen hadde hørt om begrepet «knulletorsdag» før politidirektøren brukte uttrykket i media, mener Ellingsen og Lilleaas imidlertid er et uttrykk for at «Politiforum prøver å bagatellisere hendelsen».

Vi ser med undring på hvordan forskerne tolker de forskjellige delene av vår spørreundersøkelse, og reagerer sterkt på påstanden om bagatellisering.

Begrepet «knulletorsdag» vakte stor forbauselse i vår lesermasse da det ble en del av det offentlige ordskiftet i fjor høst. I etterkant snakket vi med mange politistudenter og politiansatte, og felles for dem alle var at ingen av dem hadde hørt om uttrykket tidligere.

Utenfor politietaten ble imidlertid «knulletorsdag» et definerende uttrykk for den beskrevne sex-ukulturen i politiet. Det var derfor selvsagt at vi også måtte forsøkte å kartlegge utbredelsen av uttrykket.

Å påstå at dette handler om at Politiforum bagatelliserer uønsket seksuell oppmerksomhet, faller også på sin egen urimelighet. Tvert imot er det et uttrykk for at vi tar politistudenter og politiansatte på alvor.

LES OGSÅ: Forskere ut mot sexukultur-forskning: - Dette er dårlig håndverk

Ville ikke svare

Det var forskernes egen presentasjon av funnene i sin studie som i fjor høst fikk politidirektør Benedicte Bjørnland til å slå alarm mot en sex-ukultur i politiet. Politidirektørens medieopptredener og bruk av uttrykket «knulletorsdag» vakte stor oppsikt.

I etterkant fikk Politiforum en rekke troverdige tips om å se nærmere på hva forskerne hadde gjort for å komme fram til sine konklusjoner, og på hvilket grunnlag konklusjonene ble trukket. Tipsenes innhold var av en slik karakter at det var åpenbart at vi måtte undersøke dette nærmere.

Våre journalister jobbet grundig med saken i halvannen måned for å verifisere påstandene vi ble forelagt. Når det nærmet seg tid for publisering, informerte vi - i tråd med våre forpliktelser i Vær varsom-plakaten - Ellingsen og Lilleaas om kritikken de kom til å bli gjenstand for.

Etter ønske fra forskerne selv, fikk de skriftlig oversendt en liste med konkrete spørsmål. I dialog med Politiforum fikk Ellingsen og Lilleaas deretter selv anledning til å si hvor lang tid de ville trenge på å svare opp spørsmålene.

Forskerne svarte aldri på dette, og avviste muligheten til å komme med en samtidig imøtegåelse av kritikken ut over en kommentar som er publisert i saken. Istedenfor varslet de at de ønsket å komme med en kronikk på nyåret.

I kronikken peker forskerne på hensynet til kildevernet som begrunnelse for hvorfor de ikke ønsker å svare på noen av Politiforums spørsmål.

«Politiforums lange liste over detaljerte spørsmål til oss er for minst halvparten av spørsmålenes del en invitasjon til å risikere våre kilders ve og vel og framtid i etaten», skriver Ellingsen og Lilleaas.

Det er ingen tvil om at listen over spørsmål er omfangsrik og at en rekke av spørsmålene er både tunge og krevende å besvare.

Samtidig undres vi over at et selvsagt hensyn til kildevernet skal være grunn nok til å avvise å besvare ett eneste av Politiforums kritiske spørsmål.

Vi er av den oppfatning at Ellingsen og Lilleaas ville vært fullt i stand til å ivareta kildevernet gjennom skriftlige svar på våre spørsmål, dersom de hadde ønsket å besvare dem.

LES OGSÅ: Tilsvar fra forskerne: Ukulturer i Politiet

Dette er spørsmålene vi stilte forskerne:

1) Dere har intervjuet 10 kvinner som kan knyttes til UEH, men det kommer ikke frem hvor mange av disse som er i aktiv tjeneste, som har sluttet eller er i permisjon. Kan dere tallfeste dette? Når sluttet kvinnene i UEH?

2) Var «Gutteklubben grei» aktive da dere intervjuet UEH-kvinner i Bergen? Hvis ikke, når ble den avskaffet?

3) Dere skriver i artikkelen deres at «Noen av kvinnene fortalte om en historie som «alle» hadde hørt: En i den indre sirkel hadde på en litt fuktig aften, og med mange (også utenfor distriktet) innen hørevidde, fortalt at UEH og IP 3 ikke egnet seg for damer.» Vet dere når denne ene personen skal ha uttalt dette?

4) Politimester i Vest politidistrikt, Kaare Songstad, har i en kronikk i Politiforum, tidligere tatt til orde for at dere «kommer med mange gode analyser, men en del av funnene er imidlertid både utdatert og unyansert». Samt at uniformseffekter, «UEH-baren» og egeninitierte treningsøkter som gikk utenfor oppdraget til UEH, ble avskaffet før dere startet på forskningen. Songstad sier til Politiforum nå at «ledelsen i politidistriktet var fra før kjent med utfordringer rundt ukultur og uønsket adferd og hadde allerede gjort flere grep. Derfor var det nedslående å få presentert forskernes funn. Vår oppfatning var at deler av informasjonen var "gammelt nytt" som allerede var tatt tak i. Men det at disse historiene levde videre fortalte oss at vi var langt fra målet».

  • Har dere en kommentar til hva Songstad sier og har sagt?

5) I kjølvannet av at dere publiserte hovedfunnene deres i en kronikk hos Politiforum, fikk dere empiri fra mer enn 15 nye og tidligere informanter. Er det riktig å bruke nye informanter som empiri i studien?

6) Dere skriver også at «Kronikken ga også en prosess som kulminerte i en intern gransking med over 60 informanter i case-distriktet der sju politiledere ble anklaget for seksuell trakassering». Det stemmer ikke overens med hva Undersøkelsesgruppa i Vest avdekket. I deres rapport heter det at «ikke alle disse syv har utsatt noen for seksuell trakassering. Noen har "bare" vist det vi mener er svært dårlig rolleforståelse som leder, andre har kommet med kommentarer om kvinner som ikke er akseptable.

  • Har dere en kommentar til faktafeilen i artikkelen deres?

7) Kenneth Rastad, som leder Undersøkelsesgruppa i Vest, reagerer på denne fremstillingen. Han synes det er uheldig, og viser til at Undersøkelsesgruppa skriver spesifikt i sin rapport at det ikke stemmer. «Så det synes jeg er en meget tabloid fremstilling, som jeg ikke kjenner meg igjen i», sier han til Politiforum. Da Undersøkelsesgruppa leverte sin rapport i april konkluderes det med at: «Vi har ikke funnet støtte for mange av påstandene som fremsettes om miljøet i Godvik».

  • Har dere en kommentar til hva Rastad sier og Undersøkelsesgruppas konklusjon om UEH?

8) Undersøkelsesgruppa oppfatter også at dere blander litt begreper «i forhold til hva Godvik er og hva UEH er. Treningssenteret i Godvik er en del av FOT hvor instruktører tjenestegjør. Også kommer både UEH, IP4 og IP5 ut til Godvik for å trene. Det vi har oppfattet er at man blander kortene når man snakker om en kultur i UEH, men at man snakker om Godvik og UEH om hverandre. Så vi har poengtert at det er ingen funn, hos oss, som tilsier at Godvik er der forskerne sier at de er» sier Rastad til Politiforum.

  • Har dere en kommentar til det?

9) Undersøkelsesgruppa har også fått «en del tilbakemeldinger om at folk ikke kjenner seg igjen i forskernes kronikk. Mange av de som var inne til intervju hos Undersøkelsesgruppa, fortalte at de også hadde snakket med forskerne. De sa at de ikke kjenner seg igjen i detaljer og flere har gitt utrykk for frustrasjon. Flere kjenner seg ikke igjen i hvordan de er sitert, og jeg oppfatter at dette blir et tema i Vest. En del av forhistorien til undersøkelsene i Vest, er at folk ikke kjenner seg igjen i det som har blitt presentert», sier Rastad til Politiforum.

  • Har dere en kommentar til hva Rastad sier?

10) Nesten samtidig som at dere begynte å forske på hvorfor det er så få kvinner i UEH, gjorde førsteamanuensis Nina Jon ved PHS det samme. «Mine informanter forteller en helt annen historie enn den Ellingsen og Lilleaas presenterer. Ingen av dem snakker om kulturen i de termene som de to gjør. (…) Det mine informanter fremhever er at i noen distrikter er UEH høye på seg selv og selvgode, men ikke noe som knytter til trakassering eller seksuelle overgrep av noe slag» sier hun til Politiforum. Jon understreker at hun «gravde» for å finne ut av det, og spurte om kvinnene om de hadde opplevd seksuell trakassering, og om de kjente eller visste om noen kollegaer med negative erfaringer. Uten at noen kunne svare ja på det. Videre kommer det frem i Jons forskning at kvinnene hadde en klar opplevelse av å være likestilt sine yngre, mannlige kollegaer, og de rapporterte at kjønn i liten grad betyr noe i deres operative hverdag som IP4. hennes konklusjon er «at den viktigste grunnen til at vi har trøbbel med å rekruttere kvinnelige UEH, er at de vet så lite om hva det innebærer».

  • Har dere en kommentar til hennes konklusjon, sett opp mot deres?

11) Troms politidistrikt forteller at dere også var der og snakket med UEH-kvinner, hvorfor har dere ikke omtalte dette i deres artikkel?

12) Under punktet «Seksualisert maktmisbruk», skriver dere om andreårsstudenter og instruktører ute i politidistriktene. Her heter det at «En politikvinne med lang ansiennitet i operativt miljø er sikker på gehalten og aldersforskjellen mellom betjentene og studentene».

  • Når stammer hennes historie fra, er det «nåtid» eller flere år siden?
  • Kan det stemme at dette er veiledere og ikke instruktører?

13) Under punktet «Ikke bare i dette distriktet», kommer det frem at en av dere skal ha holdt et seminar på PHS. Under seminaret bekreftet tre at «de seksualiserte og maktskjeve relasjonene overfor B2-studentene foregikk også i deres distrikt og var noe mange kjente til».

  • Hva slags seminar var det?
  • Var dette noe de hadde opplevd selv/vet at kollegaer erfarer, eller noe de har hørt om?
  • Hvor mange kjente ikke til dette?

14) Så skriver dere videre at «Siden er vi blitt kjent med en angivelig avskaffet «tradisjon» knyttet til B3 (tredje året på bachelor – grunnutdanningen) – altså studenter på det siste året på den grunnleggende politiutdanningen ved PHS. Rett før de skal ut av Høgskolen deltar de på en treukers samling kalt B3-leir. Her skal de lære operative ferdigheter av anerkjente instruktører fra hele landet. I flere år – og ikke så mange år tilbake – hadde man rett før alle dro hjem et sosialt evenement kalt «knulletorsdag», der både studenter og instruktører deltok, og hvor alkoholinntaket var betydelig. Hendelsen ble varslet og kjent for rektor ved PHS som nedla forbud mot sosiale aktiviteter for både instruktører og studenter med alkohol i denne leiren».

  • Hvordan, hvor og av hvem fikk dere vite om dette?
  • Hvor mange har fortalt om det?
  • Hvilket år ble det avskaffet?
  • Og burde ikke det ha fremkommet da POD gikk ut med disse opplysningene?

15) Har dere underveis sett på andre forhold i politiet?

16) Dere er gift, kan det by på noen forskningsetiske dilemmaer?

17) Dere skriver i artikkelen deres angående «knulletorsdag» at: «I flere år – og ikke så mange år tilbake – hadde man rett før alle dro hjem et sosialt evenement kalt «knulletorsdag», der både studenter og instruktører deltok, og hvor alkoholinntaket var betydelig. Hendelsen ble varslet og kjent for rektor ved PHS som nedla forbud mot sosiale aktiviteter for både instruktører og studenter med alkohol i denne leiren». Vi har snakket med assisterende rektor Tor Tanke Holm ved Politihøgskolen. Han forteller at han ikke hadde hørt om «knulletorsdag», før det kom frem tilknyttet deres arbeid i høst. På spørsmål om han kan bekreftet at PHS ble varslet om «knulletorsdag» og at det deretter ble avskaffet, svarer han «Som sagt ble ledelsen ved PHS først kjent med begrepet tidligere i år. I 2018 fikk rektor en melding fra en student om festing der både instruktører og studenter deltok. Etter dette ble retningslinjene for dette leiroppholdet skjerpet, blant annet er bruk av alkohol strammet inn».

  • Han bekrefter dermed ikke det dere skriver i artikkelen deres, har dere en kommentar til det?

18) I hvilken tidsperiode foregikk «knulletorsdag»?

19) POD-sjef Benedicte Bjørnland sier til Politiforum at «Forskerne sa aldri at «knulletorsdag» var avskaffet. I møte med Ellingsen og Lilleaas ble vi fortalt at «knulletorsdag» måtte betraktes nærmest som et institusjonalisert fenomen i politiet».

  • Hvorfor informerte dere ikke Bjørnland om at «knulletorsdag» var avskaffet?
  • Burde dere ha gjort det?

20) Professor May-Len Skilbrei ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo mener at dere burde ha informert Bjørnland om at «knulletorsdag» var avskaffet. Skilbrei synes også det er vanskelig å få klarhet i hva som er det empiriske grunnlaget for artikkelen deres og at det er uklart hvordan materialet er analysert. Hun mener dere kunne ha «identifisert dynamikker som kan tjene til å marginalisere kvinner, men konkluderer mer generelt og kvantitativt enn dette, og det mener jeg er dårlig håndverk», sier hun til Politiforum. Skilbrei mener også at det er «problematisk at de bruker informasjon om hva folk har hørt har skjedd eller det de tenker om andres praksiser nærmest som ‘bevis’ for at det er det som skjer». Videre mener hun at «I artikkelen tar forfatterne utgangspunkt i det som blir sagt som bevis, de konkluderer artikkelen med å stadfeste at det er viktig å gjøre noe med disse praksisene og motarbeide kulturen. Det er selvfølgelig gode grunner til å motarbeide problematiske praksiser, men her mener jeg altså at forskerne bruker noe som er ganske ullent, og litt tendensiøst, beskrevet, til å komme med ganske bastante konklusjoner. At det foregår overtramp i politiet, som i alle organisasjoner, er det ingen tvil om, men her postulerer de at det finnes to problematiske kulturer på et tynt grunnlag».

  • Har dere en kommentar til uttalelsene fra Skilbrei?

21) Skilbrei sier også at «Seksuelle relasjoner mellom samtykkende voksne behandles sammen med overgrep, og begge deler omtales som ‘seksualisert maktmisbruk’». Hun sier at «den enkelte forsker forvalter forskningens tillit i befolkningen, og det er et stort ansvar. For eksempel stadfestes det i § 16 i de Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi at «Forskeren skal ikke tillegge informanter og aktører irrasjonelle eller lite aktverdige motiver uten å kunne gi overbevisende dokumentasjon og begrunnelse», og i denne artikkelen er ikke dokumentasjonen eller analysen særlig overbevisende».

  • Har dere en kommentar til påstandene fra Skilbrei?

22) Vi har også intervjuet seksjonsleder Ronny Andre Øvrebotten, for seksjon for UEH fagledelse og operativ trening i Vest politidistrikt. Han sier at ryddearbeidet begynte før dere besøkte Vest politidistrikt. Han sier at det både ble slutt på baren og «gutteklubben grei» i 2017. Det samme året overtok han ansvaret for opplæringsenheten i Vest politidistrikt. Samtidig ble både bilder, symboler og glass samlet sammen, og gitt tilbake til rettmessige eiere.

  • Har dere en kommentar til det Øvrebotten sier?
  • Det står i kontrast til hva dere skriver i artikkelen deres, hvor det heter at «Det er viktig å understreke at våre informanter på «grunnplanet» oppfattet denne «klubben» som en aktiv, sosial realitet da vi intervjuet dem høsten 2018, selv om politimesteren i distriktet i debatten i Politiforum i 2020, argumenterte for at man allerede da hadde arbeidet lenge med å rydde opp i denne uheldige kulturen. Dette var den første og tydeligste kulturen vi fikk kjennskap til». Har dere en kommentar til dette?

23) Rolf Granér, pensjonert forskningsansvarlig ved politiutdanningen ved Linnéuniversitetet i Växjö, har lest forskningsartikkelen, og mener artikkelen har flere mangler som bør rettes opp. Han mener at det er uheldig at dere viser til hendelser som er gamle, uten å opplyse om årstall for når disse har funnet sted, og han mener dere burde vært tydeligere på hvordan utvalget av de mannlige respondentene er gjort. Her snakker han om de 4-5 mannlige respondentene, som beskrevet på side 6 i PDF-dokumentet.

  • Har dere en kommentar til det?

24) Rolf Granér mener også at dere burde vært tydeligere på å skille mellom når dere omtaler #metoo og når dere omtaler mannssjåvinistisk maktbruk. «Det går litt inn i hverandre», sier Granér.

  • Har dere en kommentar til det?