Tidligere leder for seksjon for biologiske spor ved Rettsmedisinsk institutt, Bente Mevåg og Gro Bjørnestad under rettssaken mot mannen som er tiltalt for å ha drept 17 år gamle Birgitte Tengs i mai 1995.
Tidligere leder for seksjon for biologiske spor ved Rettsmedisinsk institutt, Bente Mevåg og Gro Bjørnestad under rettssaken mot mannen som er tiltalt for å ha drept 17 år gamle Birgitte Tengs i mai 1995.

Tengs-saken: Advart mot å bruke ny DNA-teknologi

Til tross for gjentatte advarsler fra ekspertene, valgte politiet likevel å bruke ny DNA-teknologi på gamle spor i etterforskningen av drapet på Birgitte Tengs.

Publisert Sist oppdatert

Metodene for å teste biologiske spor, og forståelsen for å håndtere dem, har vært gjennom en rivende utvikling fra midten av 1980-tallet og fram til i dag. Det forklarte nå pensjonert seksjonsleder ved Rettsmedisinsk institutt, Bente Mevåg, og Gro Bjørnstad ved Avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus i Tengs-saken i Haugesund.

I retten ble Mevåg bedt om å kommentere gjentatte advarsler fra den rettsmedisinske ekspertisen til politiet, som flere ganger hadde ønsket å ta fram gamle spor fra den uoppklarte drapssaken og teste ut nye og forbedrede metoder for DNA-analyse.

Først i 2002 og siden i 2013 og 2015, ville politiet prøve de gamle bevisene på nytt, men Rettsmedisinsk institutt og den Den rettsmedisinske kommisjon mante til forsiktighet.

Ikke oversikt

– Vi hadde etter mitt skjønn ikke god nok oversikt over håndteringen og hvem som hadde gjort hva med bevisene, sa Mevåg i retten.

– Du kan risikere at du ender opp med å sette funn av noen enkeltceller som blir understøttet av noe og blir satt inn i en bestemt aktivitet. Det kan jo bli en utfordring, sa Mevåg videre.

Den tiltale nekter straffskyld og stiller seg helt uforstående til beskyldningene om at han skal ha drept Birgitte Tengs. Hans forsvarere har angrepet påtalemyndighetens DNA-bevis med påstander om at det må skjedd gjennom en oversmitting eller at prøven kan ha blitt forurenset ved politiets eller teknikeres håndtering.

Ikke relevant

Statsadvokat Thale Thomseth viser til at den aktuelle DNA-prøven, hvor det er påvist et Y-kromosom fra den tiltalte, har ligget dypfryst og derfor beskyttet fra kontaminering siden 1996. Derfor har påtalemyndigheten i den pågående saken heller ikke følt at de tidligere advarslene har vært myntet på dem.

– En generell fare for kontaminering kan likevel ikke forklare hvordan tiltaltes DNA er avsatt på Birgitte Tengs sin strømpebukse, sier Thomseth, som mener bevisets stilling er uforandret etter onsdag.

I sju timer måtte Mevåg og kollegaen dels forklare og dels svare på intrikate spørsmål fra både aktoratet og forsvarerne om hvordan funnet av 0,006 nanogram med Y-kromosom fra den tiltalte karmøymannen kunne, eller ikke kunne, være relevant for å bevise at han har noe med drapet på Birgitte Tengs å gjøre.

Mevåg advarte

Begge de sakkyndige var svært forsiktige med å tolke funnet av Y-kromosomet inn i noen bestemt sammenheng. Gjentatte ganger ville de ikke besvare spørsmål om hvordan de trodde eller tenkte at det bestemte DNA-materialet hadde havnet på strømpebuksen.

– DNA bør ikke, og skal ikke, være det eneste bevis i en sak, advarte Mevåg i retten.

– Status etter dagen er at vi står igjen med et Y-kromosom, en ørliten mengde som vi ikke vet når er blitt avsatt. Om det skjedde to eller tre uker før drapet eller ikke, sier forsvarer Stian Kristiansen til NTB.

Ingen feil

På spørsmål fra forsvarerne avviste Gro Bjørnstad at den siktedes DNA ved en feil kan ha havnet i den aktuelle sporprøven. På samme måte som aktor viste hun til at prøven ikke kunne ha blitt forurenset med DNA-fra drapstiltalte i tiden fra den var blitt frosset ned i 1996 og fram til 2017 da den ble tatt fram og analysert på nytt.

– Den kan ikke hos oss ha blitt kontaminert av den tiltalte, slo Bjørnstad fast.

Trillet inn steinen

Rettssaken onsdag startet med at den 23 kilo tunge steinen som påtalemyndigheten mener ble brukt under drapet på 17 år gamle Birgitte, ble trillet inn i rettssal 14 i Haugaland og Sunnhordland tingrett.

– Hvis rettens medlemmer ønsker å ta eller kjenne på den, så er det helt greit. Det finnes ikke lenger noe materiale på den som kan sikres, sa aktor Nina Grande til dommerne som skal avgjøre saken

Steinen ble imidlertid raskt trillet ut av rettssalen etter at det ble klart at ingen av dommerne uttrykte noe sterk behov for på egen hånd kjenne på den tunge steinen.

Powered by Labrador CMS