Overgangen fra Oslo politidistrikt til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) betyr at Beate Gangås (59) får færre ansatte å hanskes med. På den andre siden har hun nå ansvaret for sikkerhet og etterretning i hele Norge.

Med et Russland på krigsstien og sterkere polarisering i internasjonale politikk er det ikke blitt mindre å holde styr på for Norges hemmelige politi.

– Det er ikke noe tvil om at det har vært et krevende år for PST. Det er også et år hvor man til fulle har fått bevist behovet for å ha en fungerende sikkerhetstjeneste, sier Gangås til NTB.

Banantwist og spionasje

Den nye PST-sjefen planlegger som vanlig en rolig juletid privat, der hennes største ergrelse gjerne er at det er for få banansjokolader i Twist-posen.

Samtidig er PST forberedt på fullt trøkk etter en høst preget av russere med droner på norgesferie og ikke minst avsløringen av den angivelig første illegalisten i Norge siden 1930-tallet.

Mikhail Valerijevitsj Mikusjin (44), som ga seg ut for å være brasiliansk gjesteforsker i Tromsø, kan knyttes til den militære russiske etterretningstjenesten GRU, slo Oslo tingrett fast onsdag før jul.

Politiet står trolig overfor «en utdannet og godt trent etterretningsoperatør, som antakelig har et støtteapparat og rapporteringskanaler som vil bistå ham i å forspille bevis», heter det i fengslingskjennelsen.

Mye skjult arbeid

– Mye av PSTs forebyggende arbeid, kontraetterretningen, er usynlig for folk flest. Er det mer å gjøre på dette området nå enn tidligere?

– Jeg kan i alle fall si at det er travelt. Det er svært aktivt, sier Gangås.

Hun peker tilbake på perioden da det var mange terrorangrep i Europa, med forgreninger til krigen mot IS i Syria. Det illustrerer kompetansen hun mener PST besitter for å løse vanskelige oppgaver.

– På den tiden var det veldig fredelig i Norge i forhold. Det hadde jo sammenheng med at det ble jobbet godt her hjemme for å avverge det. Og da brukte vi alle verktøyene, også straffeforfølgelse.

– Men er det noe roligere nå enn det var den gang?

– Nei, det er høyt aktivitetsnivå på alle områder, både når det gjelder kontraterror og kontraetterretning, sier Gangås.

Ingen våpen i skapet

Om lag 1000 personer jobber i dag i PST. Det omfatter både de tradisjonelle spionjegerne, livvakttjenesten og en del sikkerhetsrådsgivere.

Fortsatt er det mange detaljer Gangås ikke har helt oversikt over, selv om det bare er tre år siden hun sist jobbet i PST. Fram til 2019 var hun nemlig påtaleleder i Den sentrale enhet, som PST-hovedkvarteret i Oslo heter.

Det året fikk hun jobben som politimester i Oslo etter Hans Sverre Sjøvold, som da var blitt utnevnt til ny sjef i PST. Men Sjøvold valgte å trekke seg i sommer, halvveis i åremålet, da det ble avdekket at en tidligere politiansatt var blitt presset ut av jobben fordi han ikke ville ta imot tre våpen som Sjøvold hadde oppbevart ulovlig i flere år.

Gangås avviser på sin side at hun har noen pistoler i skapet.

– Jeg har vært i topposisjoner i så lang tid at hadde det vært noe å ta meg på, så hadde det vært oppdaget for lenge siden, sier hun.

Masseskyting og tankepoliti

Masseskytingen i Oslo 25. juni, der to personer ble drept og ni såret, er fremdeles under etterforskning. Drapene skaket opp hele det skeive miljøet i Norge.

Gangås har i alle år vært åpen om at hun er gift med en kvinne.

– Når noe sånt som 25. juni skjer, opplever jeg hvordan det treffer. Ikke bare de individene som var der, men – i den grad det var målrettet – et helt miljø. Det blir så mye større fordi det skaper en generell frykt, at folk tenker at man kan være offer vold kun fordi man er den man er, sier Gangås.

PSTs mandat er å beskytte demokratiet og de grunnleggende institusjonene som skal sikre det norske styresettet.

Men Gangås vil ikke at folk skal tro at Norges hemmelige politi har noen interesse av å overvåke folks meninger, selv om det er mye urovekkende som kan utspille seg i ekkokamrene på nettet.

– Vi er ikke noe tankepoliti. Vi skal ikke gå mot noens rett til å ha en fri mening. Vi skal beskytte folk fra terror, sier Gangås.