Venstres partiprogram

Justis og beredskap

Venstre vil ha en rettsstat som ivaretar frihet, trygghet og rettsikkerhet for den enkelte borger. I en tid med store forandringer i samfunnet, både med hensyn til internasjonalisering og teknologisk utvikling, må arbeidet med å sikre grunnlaget for rettstaten stadig fornyes.

Samfunnet skal kunne avverge terrorangrep så vel som grov kriminalitet. Venstre vil samtidig arbeide for å ivareta borgernes friheter mot utilbørlig registrering, overvåkning og inngrep i privatlivet.

Kriminalitetsbekjempelse

Det er behov for en storstilt opprydning i politiets interne organisering, samt en klargjøring av kommandolinjer og oppdatering av IKT-verktøy. Venstre mener antallet politidistrikt bør reduseres, at samarbeidet med Forsvaret må styrkes og at politiets arbeidstider i større grad må tilpasses behovet for operativ tjeneste. I reformeringen av politiet vil det for Venstre være viktig å styrke utetjenesten, terrorberedskapen og arbeidet mot organisert kriminalitet.

Rettsstaten utfordres av organisert kriminalitet som preges av vold, trusler og represalier, tar i bruk avansert teknologi, og har internasjonale forgreninger. Politiet må settes bedre stand til å kunne bekjempe denne utviklingen, og politisamarbeidet mellom land må styrkes. Arbeidet med å bekjempe kriminalitet og terror må skje på rettsstatens grunn.

Overvåking på grunnlag av politisk tilhørighet er et kraftig overgrep. Før det vedtas nye tiltak i kampen mot terror, bør man vurdere og dokumentere eventuell effekt av de tiltakene som allerede er innført det siste tiåret. Venstre vil avvise alle forslag til tiltak som det ikke foreligger dokumentert behov for, og som heller ikke står i rimelig forhold til formålet man ønsker å oppnå.

Samtykke er ikke egnet som rettslig grunnlag for politimetodebruk, fordi den ubalansen som alltid vil være mellom borger og politi sår tvil om hvorvidt samtykket er frivillig. Venstre er kritisk til omfattende bruk av samtykkebasert DNAtesting i straffesaker, rustesting av elever i skolen og at etterforskning av spedbarnsdødelighet baseres på samtykke.

Utdanningen ved politihøgskolen skal være relevant for operativt politiarbeid. Det må satses mer på videreutdanning i ledelse, etterforskning og i oppgaver som knytter seg til utetjenesten. Ved å legge til rette for ulike karriereveier, kan polititjenestemenn fortsette i uniformert utetjeneste. Politietaten kan styrkes ved flere sivile stillinger som dekker mange av de administrative oppgaver som er lagt til etaten. Samtidig vil Venstre vurdere å overlate en del oppgaver til tjenestemenn uten politifaglig utdanning.

Venstre vil

• Redusere antall politidistrikt.
• Øke politiets uniformerte utetjeneste.
• Øke opptaket til Politihøgskolen for å bedre rekrutteringskapasiteten.
• Bygge på anbefalingene fra 22. juli-kommisjonen for å styrke politiet.
• Øke rekrutteringen av sivile stillinger og politijurister.
• Forbedre eksisterende og utvikle nye informasjonssystemer i politi og justissektor for å tilfredsstille kravene til ny politiregisterlov.
• Styrke samarbeidet mellom politiet, barnevernet og skolen (SLT – Samordning av lokale kriminalforebyggende tiltak).
• Tillate politiet praktisk tilgang på flere våpentyper tilpasset utfordringene de møter, samt grundig trening, men avvise generell bevæpning av politistyrken.
• Styrke politiets kompetanse når det gjelder å bekjempe organisert kriminalitet.
• Styrke Norges internasjonale innsats mot grenseoverskridende kriminalitet i Interpol, Europol og Frontex.
• Ha klare og tydelige regler for politiets bruk av infiltrasjons- og provokasjonslignende metoder.
• Bidra aktivt i det internasjonale samarbeidet med sikte på at forbrytelser mot menneskeheten og folkemord bringes inn for Den internasjonale straffedomstolen.
• Evaluere tidligere innførte terrorbestemmelser, og avvise innføring av hjemler om tankekriminalisering for å ramme såkalte soloterrorister.
• Åpne for at kommunene, i samarbeid med politiet, kan gi tilleggsfinansiering til lokalt, utadrettet politiarbeid som gatepatruljering, kontroller og forebyggende tiltak.
• Innføre familievoldskoordinatorer i alle landets politidistrikt.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Samfunnets sårbarhet er blitt mer omfattende og betydelig større siden tilrådingene fra Sårbarhetsutvalget kom for 26 år siden. I en nødvendig, ny helhetlig analyse må informasjonssikkerhet stå sentralt. Offentlig virksomhet og næringslivet må stimuleres til samarbeid om å oppdage og håndtere alvorlige dataangrep.

I et åpent demokrati vil det aldri kunne utstedes garantier mot at terroranslag skal kunne skje. Men bedre trening, bedre organisering og myndiggjøring av stedlige tjenestepersonell, sammen med kortere kommunikasjonslinjer, kan redusere

1 samfunnets sårbarhet. Dagens ansvar for krisehåndtering er for fragmentert og ikke godt nok forankret på høyeste nivå. Klarere ansvarslinjer vil styrke det daglige sikkerhetsarbeid på tvers av sektorer og nivåer.

I norsk beredskap er det likevel en styrke at mange ulike aktører, både offentlige, private og frivillige, er involvert og bidrar på forskjellige måter før, under og etter en hendelse. Samtidig består beredskapen i Norge blant annet av mange små enheter, som nød meldesentraler eller brannvesen. Dette gir utfordringer for kapasitet og vedlikehold av nødvendig kompetanse, og med ulik geografisk organisering blir også god kommunikasjon utfordrende. Systemene for samvirke må bygges ut, og forventningene til samhandling tydeliggjøres.

Sentralisering av Politiets Sikkerhetstjeneste har svekket terrorforebygging og etterretning mot industrispionasje ved enhetene utenfor Oslo. Lokalkunnskap er av stor betydning i et stadig mer utfordrende trussel- og etterretnings bilde.

Venstre vil

• Styrke og fylle Justisdepartementets og Direktoratet for samfunnsberedskap sin samordningsrolle.
• Prioritere en snarlig oppgradering av IKT-systemer i beredskapsetatene, og særlig i politiet.
• Bedre samordningen mellom Politiet og Forsvaret.
• Vurdere en sammenslåing av Heimevernet og Sivilforsvaret for å styrke beredskapsarbeidet.
• Øke den sektorovergripende øvingsaktiviteten.
• Sette i gang organisasjonslæring i politiet for å lære av feil og for å ta lærdom av øvelser.
• Etablere en robust politihelikoptertjeneste i hovedstaden, og etablere ordninger som sikrer trygg og rask transportkapasitet i resten av landet.
• Styrke de lokale forebyggende grenene av Politiets Sikkerhetstjeneste.
• Styrke kompetansen på IKT-sikkerhet hos kontrollmyndigheter som Post- og Teletilsynet.
• Styrke sikkerheten rundt IKT-driftsanlegg og styrke den politiske kontrollen med kritisk IKT-infrastruktur.
• Få på plass et nytt nødnett så raskt som mulig, i et samarbeid mellom offentlige myndigheter og private aktører.
• Bruke ledig frekvenskapasitet (fra analog TV) til å opprette 4. generasjons mobilnett som vil gi bedre dekning over hele landet.
• Legge ny internettkabel til det europeiske fastlandet, i tillegg til den eksisterende forbindelsen via Sverige.

Vold i nære relasjoner

Noen mennesker – svært ofte kvinner – blir utsatt for vold fra en som offeret kjenner godt. På samme måte blir barn også vitne til, eller utsatt for, vold i nære relasjoner.

Venstre mener det er nødvendig å styrke arbeidet både med å forebygge vold i familier og andre nære relasjoner og å hjelpe dem som blir utsatt for vold fra sine nærmeste. Dette forutsetter økt kunnskap og et utvidet samarbeid mellom frivillige organisasjoner, barnehage, skole, helsevesenet og politiet.

Venstre vil

• Sikre behandlingstilbud for dem som utsettes for vold og overgrep.
• Sikre et behandlingstilbud til barn som har blitt utsatt for vold eller blitt vitne til vold i nære relasjoner.
• Styrke behandlingstilbudet til voldsovergripere, også i fengsler.
• Innføre regler om meldeplikt for dem som i dag har en plikt til å avverge kjønnslemlestelse.
• Følge opp dem som aldri møter til skolestart ved mistanke om tvangsekteskap.
• Følge opp Voldtekts utvalgets anbefalinger om blant annet opprettelse av en spesialisert enhet i Politiet mot seksualisert vold.