ØKT TILLIG OG RESPEKT: Ved å sitte sammen med flere
etater, øker kunnskapen om hverandre. De kan samarbeide og avklare aksjoner ansikt til ansikt under hendelser og de får økt tillit til og respekt for hverandres fagkompetanse.
ØKT TILLIG OG RESPEKT: Ved å sitte sammen med flere etater, øker kunnskapen om hverandre. De kan samarbeide og avklare aksjoner ansikt til ansikt under hendelser og de får økt tillit til og respekt for hverandres fagkompetanse. (Foto: Nordland politidistrikt)

Samlokaliserte 110-, 112-, og 113-sentralene: - Vi løser felles oppdrag bedre

Vår erfaring er at samlokalisering av alle de tre nødetatene bidrar til forbedret samvirke mellom etatene. Nærhet til hverandre løfter kvaliteten.

I de siste 20 årene har det vært store hendelser, som har ført til at myndighetene må tenke nytt i forbindelse med krisehåndtering, samfunnssikkerhet og beredskap.

Hendelsene har vært både naturskapte og menneskeskapte, de har vært både små og store – og hendelsene kan både være kompliserte og utfordrende, noe som innebærer at ulike aktører må samarbeide for å håndtere hendelser på en effektiv og kvalitativ god måte.

Nødmeldingssentralene 110,112 og 113 er organisasjoner som må samarbeide på tvers av etablerte organisasjonsgrenser for å løse mindre og større hendelser.

John Helge Flage Prosjektleder Samlok Nord, Nordland politidistrikt.

Slike hendelser kan være trafikkulykker, brann i bygning, drukningsulykker og jordskred – og større hendelser som brannen i Gudvangtunnelen, attentatet på Valdresekspressen, skogbranner (Frosta), brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya, storm og orkaner (Dagmar), og terrorhandlinger som 22. juli i 2011.

Mangelfull samhandling

Erfaringer fra hendelsene har vist at samhandlingen mellom nødmeldingssentralene har vært mangelfull. Noe av kritikken har vært rettet mot manglende ledelse og koordinering, manglende samvirke og samhandling, og svakheter i prosedyrer og informasjonsdeling mellom nødetatene i hendelser.

I Nærpolitireformen besluttet regjeringen å samlokalisere 110-sentralene og politiets operasjonssentraler (112-sentralene).

Nærpolitireformen slår videre fast at det i de samlokaliserte nødmeldingssentralene også skal tilrettelegges for de akuttmedisinske kommunikasjonssentralene (AMK). Fram til i dag har de respektive nødmeldingssentralene, som er etatens fagsentraler, vært etablert som enheter på brannstasjonene, politihusene og sykehusene.

Formålet med å samlokalisere nødmeldingssentralene, er å forbedre og styrke samvirke mellom nødmeldingssentralene, og samlokalisering er en av flere pågående tiltak for forbedring av nødmeldingstjenesten.

Helse-Norge har hittil vært avventende med å samlokalisere sine AMK-sentraler med brann og politi. Det har blant annet vært knyttet usikkerhet til håndtering av taushetsplikten som ligger til helse.

Samlok nord er de samlokaliserte nødmeldingssentralene 110 Nordland, AMK Bodø og 112 Nordland, som ligger i Bodø.

Det er per i dag de eneste samlokaliserte nødmeldingssentralene i Norge. Sentralene ligger vegg-i-vegg, med skyvedører i glass mellom etatene. Salten Branns 110-sentral ligger i midten, flankert av Nordlandssykehuset HFs AMK Bodø-sentral og Nordland politidistrikts 112-operasjonssentral, på hver sin side.

Forbedret samvirke

Vår erfaring er at samlokalisering av alle tre nødetatene bidrar til forbedret samvirke mellom etatene. Nærhet til hverandre løfter kvaliteten i oppdragsløsningen uten å kompromittere helsepersonellets taushetsplikt.

Et nødanrop til 110,112 eller 113 er ofte det første møtepunktet mellom en innringer i nød og nødetatene. Hver etat har primært egne etatsspesifikke samfunnsoppdrag, men i noen nødtilfeller – omtrent 5–10 prosent av alle oppdrag – løses hendelsene i tett samarbeid mellom etatene.

Eksempler på dette er trafikkulykker, husbranner og redningsoppdrag.

Da er det viktig at nødetatene er raske med å varsle hverandre og sende sine mannskaper raskest mulig ut til stedet. Det er også viktig at alle etatene har felles forståelse av hendelsen, hvor hendelsen er, omfang og alvorlighetsgrad. 

Må håndteres i samspill

Erfaringer og studier viser at vellykket samfunnssikkerhetsarbeid og krisehåndtering krever samvirke mellom organisasjoner. Mange viktige oppgaver innenfor dette området kan ikke løses innenfor den enkelte etat, men må håndteres i et samspill med alle tre nødetatene. Det vil si hvordan nødetatene kan samarbeide bedre, framfor å være autonome organisasjoner.

FAGDAGER: Nødmeldingssentralene i Bodø/Samlok nord gjennomfører felles fagdager og hospiterer hos hverandre. Vi oppnår felles situasjonsforståelse under oppdragsløsning ved at operasjonslederne møtes og sammenstiller opplysningene til et forbedret situasjonsbilde, skriver John Helge Flage, prosjektleder i Samlok Nord.

Manglende samordning og kommunikasjon, utilstrekkelig planlegging og uklare ansvarsrelasjoner mellom de ulike etatene er en hovedutfordring, ifølge rapporten fra 22. juli-kommisjonen. 

Norut-rapporten «Raskere og riktigere nødhjelp» sammenligner henholdsvis nødmeldingssentraler som er spredt (ligger i forskjellige byer), nær (i samme by, men ikke samlokaliserte) og samlok (samlokaliserte sentraler i Drammen), og viser at samlokaliserte nødmeldingssentraler gir operatørene et større sosiokulturelt læringsfelleskap hvor de kan dele organisasjonsspesifikk og unik kompetanse.

Ved å sitte sammen med flere etater, øker kunnskapen om hverandre, de kan samarbeide og avklare aksjoner ansikt til ansikt under hendelser og de får økt tillit til og respekt for hverandres fagkompetanse.

Bygger tillit

Norut-forskerne May-Britt Ellingsen og Yngve Antonsen viser til at samlokalisering bygger tillit i nødmeldingstjenesten.

Samhandling etablerer relasjonelle tillitsbaser på tvers av etatene, samforståelse og aksept tas gradvis for gitt mellom aktørene og inngår i den prekontraktuelle tillitsbasen og man lærer av hverandre og utvikler ny praksis som formaliseres i nye rutiner som nye strukturelle tillitsbaser.

Samlokalisering av nødmeldingssentralene til politi, brann og helse, utvider praksisfelleskapet og læring om samvirke.

Samlokalisering ga et teknisk-organisatorisk læringsmiljø horisontalt mellom nødmeldingssentralene som utvidet praksisfellesskapet og økte operatørenes kunnskap til de andre nødetatenes behov, kompetanse og oppgaver. 

Operatører, ledelse og fag møtes i gangene, vi låner møterom hos hverandre og vi drikker kaffe sammen. I sum bygger vi relasjoner og tillit til hverandre.

Deres slutninger samsvarer med våre erfaringer. Vi erfarer at samlokalisering åpner dørene for å gjennomføre felles fagdager for operatører på tvers av fagmiljøene, vi får bedre situasjonsforståelse når vi «møtes i midten», og mellommenneskelige relasjoner bygger tillit som bedrer dialog som gir bedre oppdragshåndtering. Terskelen for å møtes på evalueringer, faglige oppdatering av hverandre og erfaringsutveksling, er blitt lavere.

I tillegg til å samlokalisere nødmeldsentralene har vi samlokalisert ledelse og fagutviklere i etatene. Operatører, ledelse og fag møtes i gangene, vi låner møterom hos hverandre og vi drikker kaffe sammen.

I sum bygger vi relasjoner og tillit til hverandre. Denne tillitsbasen bruker vi når vi løser felles oppdrag. Når vi har tiltro til hverandre gjør vi hverandre gode fordi vi har lav terskel til å ta kontakt med hverandre og dele relevante opplysninger.

Når konflikter og uenighet oppstår tar vi diskusjonen på laveste nivå, og med god grunnrelasjon mellom operatørene snakker vi sammen med respekt. Det gjør at vi kan legge konflikter bak oss og lære av hendelser som kunne vært løst bedre.

Systematisk erfaringslæring

Stortingsmelding 10 (2016-2017), «Risiko i et trygt samfunn», viser til at man ikke i tilstrekkelig grad har evnet å systematisk følge opp og ta lærdom av tidligere hendelser og øvelser.

Systematisk erfaringslæring etter hendelser og øvelser er et satsningsområde for Samlok nord. Samlokalisering gjør at vi enkelt kan gjennomføre evaluering eller debrief. Vi setter opp evaluering på slutten av vakta og får evaluert oppdraget. Vi kommuniserer ikke via mail men møtes og avtaler direkte. 

Samlokalisering gjør at vi enkelt kan gjennomføre evaluering eller debrief.

Dette gir oss stor gjennomføringskraft til fagutvikling, konflikthåndtering og til god oppdragsløsning. Vi gjennomfører felles fagdager og hospiterer hos hverandre.

Vi oppnår felles situasjonsforståelse under oppdragsløsning ved at operasjonslederne møtes og sammenstiller opplysningene til et forbedret situasjonsbilde. Kanskje viktigere enn felles fagdager er utvikling av uformell læring eller læring fra operatør til operatør, den arenaen skapes når operatørene møtes i hverdagen, enten under oppdragsløsning eller over en kaffekopp i en pause. 

Miste kontakt med fagmiljø

Hva er så risikoen med å samlokalisere seg? Enkelte fagmiljøer er skeptiske til samlokalisering og det uttrykkes frykt for å miste kontakt med eget fagmiljø.

Tilbakemeldingen fra operatørene tyder på at de nå føler vel så stor faglig tiknytning til hverandres nødsentraler som sitt eget opprinnelig fagmiljø. Det er en økende erkjennelse hos alle nødetatene, at operatørfaget vokser som en egen fagdisiplin, spesielt etter innføring an nødnett.

For å sikre at taushetsplikten ivaretas har vi i samarbeid med jurister fra etatene gjennomført felles fagdager med gjennomgang av hverandres lovverk og casegjennomganger. Vi har ikke fått klager fra publikum eller mottatt avvik opp mot taushetsplikten. Nødmeldingssentralene i Bodø/Samlok nord er godt fornøyd med å være samlokaliserte fordi vi løser felles oppdrag bedre.

Vi anbefaler andre distrikter å samlokalisere seg. AMK Bodø, 112 Nordland og 112 Nordland føler ikke vi har mistet evnen til å håndtere egne etatsspesifi kke oppdrag. Vi ivaretar også taushetspliktene tilfredsstillende. 

LES OGSÅ: Slår alarm om operasjons­sentralen: Politiet varslet ikke helse ved ulykker og brann

Til toppen