Kravstor arrestant

Dette er fra en gang jeg dro alene ut på en melding om et innbrudd. Sånn er det av og til her på bygda.

Det som skjedde videre skjer imidlertid ikke så ofte, nemlig at kjeltringen fortsatt er på stedet når politiet omsider kommer.

Ved dette tilfellet hoppet tyven ut av vinduet i det jeg kom kjørende, og sprang til skogs. Ganske umiddelbart fikk jeg både skylapper og tunnelsyn. Jeg spratt ut av bilen, og løp etter. Til tross for målfokuset, fikk jeg med meg at det satt et par karer på en benk ved nabogården.

«Nå skal de få se et handlekraftig politi!», rakk jeg å tenke.

Det ble innbytterpuls og blodsmak, men etter noen hundre meter nådde jeg ham. Det utviklet seg til det man kan kalle et realt basketak. Tyven truet med både kniv og machete, og jeg bød på det jeg hadde tilgjengelig av pepperspray og batong.

Som seg hør og bør, gikk politiet av med seieren, og det var en stolt politimann som etter hvert kunne ledsage byttet sitt iført håndjern ned mot veien.

Jeg var klar til å ta imot stående applaus fra naboene som hadde sett meg løpe etter han.

Men da vi nærmet oss veien fikk jeg en uggen følelse i magen, for hvor var bilen? Det var jo her jeg forlot den, men nå var den ikke her lengre.

Jeg hadde selvfølgelig ikke tatt meg tida til å låse bilen da jeg løp, men det er da ingen som stjeler politibiler her ute i huttiheita!

Og helt riktig, bilen var ikke stjålet. Siden bilen hadde automatgir og stod i drive da jeg hoppet ut, hadde den fortsatt på egen hånd bortover veien, helt til første sving. Der stod den pent og pyntelig med nesa i grøfta, til naboenes store forlystelse!

Riktignok var det ikke rare grøfta, så jeg kunne heldigvis bare sette meg inn og rygge opp. Det var likevel ikke den underholdninga jeg hadde håpa på å gi dem.

I tillegg kunne ikke kjeltringen dy seg. Fra baksetet kom det tørt da vi hadde satt oss inn: «Hvis du har alkometer i bilen, ser jeg helst at du blåser før du kjører meg noe sted».

Les mer politihumor her.