110-sentralene: Trenger mer plass i de nye operasjonssentralene
Det er lagt til grunn for få operatørplasser og for lite areal til 110-sentralene i de nye samlokaliserte operasjonssentralene. Det mener en rekke sjefer ved landets 110-sentraler.
Publisert
Sist oppdatert
16. desember bestemte Politidirektoratet (POD) hvor de nye hovedsetene, og dermed også de nye samlokaliserte operasjonssentralene, skulle ligge. Før POD bestemte seg fikk de innspill fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om hvor mye plass det var behov for til brannvesenets 110-sentraler i de nye samlede sentralene.
Men 110-sentralene er på ingen måte enige med sitt eget fagdirektorat. Politiforum har vært i konakt med lederne for samtlige av 110-sentralene som skal slås sammen med andre. De aller fleste av dem mener det er behov for flere operatørplasser og flere kvadratmeter til brannvesenets operatører, enn det DSB har lagt til grunn.
Da politiet bestemte seg for hovedseter, vurderte de egnetheten av politibyggene for samlokalisering mellom politi, brann og helse. Dette kriteriet veide ti prosent av PODs beslutning. Dersom DSB har beregnet for lite plass til sine egne 110-sentraler, kan det dermed ha hatt konsekvenser for politiets regnestykke, etter at politiet hadde kartlagt bygningsmassene ved de nye hovedsetene.
– Jeg skjønner ikke hvorfor vi skal redusere antallet operatørplasser og øke intensiteten, når vi skal bli så mye større og robuste. Ny 110-sentral kommer til å omfatte mange flere kommuner. Jeg ser for meg at vi ikke kan gjøre en god nok jobb, sier Åge Sørensen, leder for 110-sentralen i Haugesund.
En rekke av 110-sentralene meldte også inn at DSB underdimensjonerer de nye 110-sentralene med sitt forslag i Politidirektoratets høringsrunde om nye hovedseter for politiet.
LES SVARET FRA DSB: Derfor bør antall operatører ned
Slik har DSB skissert behovet for operatørplasser og areal i samlokaliserte 110-sentraler:
Del av prosessen rundt hovedsetene
DSB spilte i oktober inn til POD at ingen av 110-sentralene skal ha mer enn fire operatørplasser eller være på mer enn 60 kvadratmeter.
– Vi har vært kritiske til dette hele tiden og at DSB ikke tar høyde for lærdommen vi har tatt med oss. Vi har hatt esktremværet Dagmar, flere tunnellbranner, flom i Aurland og storbrann i Lærdal. Det har gitt oss erfaring med hvordan sentralen bør bemannes opp. Konsekvensen av maksimalt fire operatørplasser gjør at vi ikke har plass til det nødvendige antall operatører når store hendelser skjer, er dommen fra leder for 110-sentralen i Sogn og Fjordane, Terje Brandsøy.
Med dimensjoneringen DSB har lagt til grunn, reduseres antall operatørplasser ved 110-sentralene fra 67 til 46 i de nye «robuste» 110-sentralene. Politiet skal på sin side oppbemanne på operasjonssentralene, ifølge politireformen.
I dag er det til sammen åtte operatørplasser i Hordaland og Sogn og Fjordane, men når sentralene samles i Bergen har DSB foreslått at det skal være bare fire. Brandsøy har god erfaring med samlokalisering med politiet, men plassmangelen bekymrer ham.
– Vi sitter med en følelse av å ha blitt lite hørt, sier Brandsøy.
DSB har meldt inn til POD at det kan være behov for fem operatørplasser «enkelte steder». Men lederne for 110-sentralene er nærmest unisone; nesten alle mener fire operatørplasser er for lite.
– Når DSB har lagt til grunn dimensjonering har de kun lagt til grunn lovpålagte oppgaver, anrop til 110-linja. Men vi har også drift og alarm til offentlige bygg og store bedrifter, sier Siw-Monica Eriksen ved 110-sentralen på Romerike.
Flere steder sier brannsjefene at fire plasser kan være nok i det daglige arbeidet. Men ti av tolv 110-sentraler mener at de store hendelsene, opplæring og oppgraderinger nødvendiggjør mer plass. 110-lederne i Hordaland og Øst (Østfold og Follo) ønsker ikke å si hva de mener, men sier heller ikke til Politiforum at de støtter DSBs dimensjoneringsforslag.
– Målet er robuste sentraler, men man dimensjonerer det bort med dette tallet, sier Guttorm Liebe ved 110-sentralen i Telemark.
LES OGSÅ: Derfor bør antall operatører ned
Kan gjøre operasjonssentralene dyrere enn planlagt
Hans Bakke, seksjonssjef for Plan- og utviklingsseksjonen i Politidirektoratet, sier til Politiforum at feil dimensjonering kan gjøre de nye operasjonssentralene dyrere enn planlagt.
– Dersom 110-sentralene trenger mer plass eller flere operatørplasser, krever det mer areal og vil koste mer enn om de ikke trenger det, skriver Bakke i en e-post.
Da POD vurderte egnethet ved politihusene ga de politihus med fleksibilitet når det kommer til areal et fortrinn, framfor politihus med begrensede muligheter. Det gjør at det ikke nødvendigvis vil bli for trangt, dersom 110-sentralene trenger mer plass enn det som har vært antatt.
– For de valgte administrasjonsstedene anses det å være et visst rom for tilpasning av 110-sentralenes areal. POD vil forholde seg til DSB for avklaringer om eventuelle endringer i dimensjoneringsgrunnlaget ved den enkelde nødmeldingssentral i det videre prosjekteringsarbeidet, skriver Bakke.
LES SVARET FRA DSB: Derfor bør antall operatører ned
Like få operatører i byen som i distriktene
– Det er behov for mer enn fire bord på sentralen fordi vi skal ha opplæring og kunne eskalere ved hendelser, sier Jon Myroldhaug, brannsjef i Oslo.
I hovedstaden og Asker og Bærum er 110-sentralene allerede i gang med å slå seg sammen. Men her, i det distriktet i Norge med klart flest hendelser i døgnet, er bemanningen den samme som i langt mindre distrikter.
– Fire er alt for tynt. Vi har så langt sett for oss sju plasser, sier Arnstein Johnsrud, leder for 110-sentralen i Asker og Bærum.
DSB har lagt til grunn at en befolkning opp til 200.000 innbyggere skal ha tre operatørplasser, mens alt over 200.000 skal ha fire. Det gjelder uansett om det er snakk om Nordland, som med 241.500 innbyggere har rundt fem hendelser i døgnet, eller om det er Oslo (med Asker og Bærum), med 829.000 innbyggere og nærmere 50 hendelser i døgnet.
– Alt fra distrikter med 200.000 til 900.000 innbyggere skal ha fire operatørplasser. Det er rart, sier Johnsrud i Akser og Bærum.
