UT MOT RIKSADVOKATEN: Under diskusjonen på PFs landsmøte var tillitsvalgt Kai Arild Holm tydelig på at et politisk flertall ikke er det samme som et Stortingsvedtak.

PF-LANDSMØTET 2022

Tillitsvalgt om Riksadvokaten: Kontroversielt og tvilsomt

Tillitsvalgt i Kripos, Kai Holm, anklager Riksadvokaten for å snikinnføre de politisk skrotede terskelverdiene for narkotika.

Publisert Sist oppdatert

Riksadvokatens føringer for ransaking i narkotikasaker har ført til usikkerhet blant politifolk. Rusreformen har siden Erna Solbergs regjering vært en varm potet. Reformens utgangspunkt var å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika til eget bruk.

Solberg-regjeringens rusreform ble nedstemt i Stortinget, men et politisk flertall ville ikke straffe tungt rusavhengige, noe som ble fulgt opp av Høyesterett i flere saker, og Riksadvokaten.

SEMINAR: Gjennom en workshop skal usikkerheten politiet kjenner på bli tatt opp med Riksadvokaten.

Skjellig grunn til mistanke

Dette var et tema under Politiets Fellesforbunds landsmøte, hvor førstestatsadvokat Katharina Rise hos Riksadvokaten nevnte to kommende rettssaker neste uke.

- Neste uke er det to saker som skal behandles i Høyesterett, hvor det er gjennomført ransaking i to ulike narkotikasaker som begge ledet til funn av ca en kilo cannabis, sier hun.

Rise forteller at retten har kommet frem til at det i begge saker er gjort feil ved ransakingen, noe som gjorde de ulovlige. Hun foreller også at retten har valgt to ulike løsninger på feilen.

ENDRING: Rise sier politiet må følge med på trender og endringer i samfunnet. Hvordan mindre narkotikasaker skal prioriteres og behandles er et eksempel.

- Reglene om ransaking i sin alminnelighet i narkotikasaker blir et helt sentralt tema, hva som har vært praksis og om det har skjedd endringer. I hvilken grad en polititjenesteperson kan beslutte ransaking etter straffeprosesslovens paragraf 198, og hva kreves for at det foreligger skjellig grunn til mistanke og forholdsmessighetskrav, fortsetter Rise.

Mange av disse temaene ble nevnt i Riksadvokatens brev fra april i fjor.

Det er fra tidligere kjent at Riksadvokatembetet vil ta initiativ til en workshop om gjeldene lovbestemmelser, ny rettspraksis og konsekvenser for hvordan man skal håndtere loven.

Ut mot Riksadvokaten

- Riksadvokaten har vært en tydelig tilhenger av regjeringen Solbergs rusreform, begrunnelsen er at norsk narkotikapolitikk har feilet på det meste.

Det sa Kai Arild Holm om begrunnelsen for rusreformen da han inntok talerstolen. Han er uenig begrunnelsen, og mener derimot at Norge ikke har feilet.

Han viser til den europeiske skoleundersøkelsen, som beskriver bruk av illegale rusmidler blant 15- og 16-åringer, og legger til at undersøkelsen viser at norsk ungdom er de som bruker minst narkotika.

Holm er tillitsvalgt ved Kripos. Han sier narkotikabekjempelsen har vanskelige kår om dagen, og fører til at mange unge i dag tror at brukerbesittelser av narkotika til eget bruk er lovlig.

Riksadvokaten får også gjennomgå i Holms tale, både for å holde i tøylene under prosessering om terskelverdier av narkotika, og for å skape usikkerhet om hvordan narkotikalovgivningen skal håndteres gjennom medieutspill.

PROBLEMATISK: Terskelverdiene som er satt for narkotika ligner mistenkelig på verdiene som er foreslått av rusreformutvalget, sier Holm fra Kripos.

- At vår øverste påtalemyndighet så tydelig flagger sitt synspunkt synes jeg er kontroversielt. Utnyttelsen av et politisk tomrom, høyst tvilsomt, sier han.

Holm mener at høringssvaret fra Riksadvokaten imøtegikk langt på vei mange av de svært kontroversielle forslagene fra rusreformutvalget. Under stortingshøringen under rusreformen satt Riksadvokaten bak utvalgslederen og nikket anerkjennende for mange av forslagene, sier han.

- Riksadvokaten prosesserte nylig tre høyesterettsbehandlinger hvor de såkalte terskelverdiene av narkotika ble fastsatt. De påfølgende dommene tolket langt på vei hva stortingsflertallet mente, uten at det forelå noe vedtak. Et Stortingsflertall er ikke identisk med et Stortingsvedtak, sier Holm.

Han sier også at terskelverdiene ligner mistenkelig på verdiene foreslått av rusreformutvalget.

- Jeg påstår at Riksadvokatembedet og Høyesterett snikinnfører terskelverdiene som Stortinget skrotet i 2021 sammen med det øvrige forslaget fra rusreformutvalget. Vi har et maktfordelingsprinsipp som fordeler makten på tre uavhengige institusjoner. Min vurdering er at det vi ser her er et brudd på dette begrepet. At Riksadvokaten dermed trår over i et politisk landskap, sier Holm.

Usikkerhet blant ansatte

Også lederen av Politiets Fellesforbund, Unn Alma Skatvold, kom inn på temaet fra talerstolen under landsmøtet. Det har vært mye usikkerhet rundt ransaking blant PFs medlemmer den siste tiden.

Fagforeningens rolle ble å etterspørre mer tydelige svar på hvilke regler politiet skal følge fra Riksadvokaten, forteller Skatvold.

- Når vi fikk tilbakemelding om at det nye rundskrivet ga usikkerhet om hvordan man skal gjøre jobben sin, så var det viktig for oss å si ifra om akkurat det. At vi hadde medlemmer i vår som stod i usikre arbeidsforhold, det var det våres ansvar å si fra om, sier Skatvold.

Forbundslederen la til at ved å sette spor og være tydelig, fikk PF mulighet til å få mer konkrete svar og påvirkning inn mot Riksadvokaten.

USIKKERHET: Ransaking og hvordan håndheve narkotikalovgivningen har lenge skapt usikkerhet blant politifolk.






Powered by Labrador CMS