Sjøvold-saken: Kraftig kritikk mot Oslo politidistrikt

Det melder Politidirektoratet i en pressemelding.

I rapporten om saken, gjort på oppdrag fra Politidirektoratet og Oslo politidistrikt, trekkes flere kritikkverdige forhold fram:

• Sjøvolds innlevering av våpen i Oslo politidistrikt skapte betydelige problemer.

• Våpnene ble levert til et kontor som i utgangspunktet ikke kunne ta dem imot.

• De påtaleansvarlige som skulle ha vurdert saken ville ha vært inhabile til å behandle en våpeninnlevering fra sin egen sjef.

Forsøkte å varsle i 2016

Bakgrunnen for saken er at en saksbehandler i Oslo politidistrikt i 2015 ble kontaktet av en kollega ved våpenkontoret som skulle ta imot tre våpen fra daværende politimester Sjøvold.

Den politiansatte ved våpenkontoret forsøkte allerede i 2016 å varsle sine ledere i Oslo politidistrikt om det han mente var en våpeninnlevering i strid med regelverket.

Saksbehandleren forklarte senere at han følte seg presset til å fravike rutinene fordi det gjaldt politimesteren. I juni 2020 fikk Sjøvold en bot på 50.000 kroner for ulovlig besittelse og oppbevaring av våpen, noe han aksepterte.

Våpnene hadde Sjøvold fått i 2008 av enken etter en mann som var medlem av den samme Odd Fellow-losjen i Vestfold som Sjøvold.

Ble ufør

I mai i år avslørte VG at saksbehandleren fikk utbetalt 1,2 millioner kroner mot å si opp jobben ved våpenkontoret i Oslo politidistrikt. Saksbehandleren ble senere 100 prosent ufør.

Måneden etter at VG skrev om avtalen, gikk Sjøvold av som sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) etter tre år i jobben.

I rapporten heter det at den nå uføre saksbehandleren som tok opp saken i 2015 og 2016, varslet om kritikkverdige forhold, men varslingen ble ikke oppfattet som et varsel av Oslo politidistrikt.

«Varselet ble derfor ikke fulgt opp i tråd med arbeidsmiljøloven og gjeldende retningslinjer», heter det.

Glad for gjennomgangen

Oslo-politimester Beate Gangås sier det er bra at håndteringen av varselet har blitt gjennomgått.

– Evalueringsrapporten har sett på ulike sider av varslingssaken; om den burde vært håndtert som et varsel på et tidligere tidspunkt, om det burde vært foretatt ytterligere undersøkelser og hvordan Oslo politidistrikt håndterte saken når den ble behandlet som en varsling, sier Gangås i Oslo politidistrikts egen pressemelding.

Rapporten konkluderer med at saken burde vært behandlet som en varslingssak mye tidligere.

– Det er beklagelig at dette ikke ble gjort, da det har ført til at saken ble svært belastende og har fått store konsekvenser, sier Gangås videre.

Politimesteren understreker at det er viktig at de nå har fått konklusjonen.

– Vi skal sette oss grundig inn i evalueringsrapporten, og jobbe videre med læringspunkter fra denne, sier Gangås i pressemeldingen.

– Ydmykt politidistrikt

I Politidirektoratets pressemelding pekes det på at funnene i rapporten «skal inngå i det pågående arbeidet med å forbedre etatens varslingsrutiner».

– Jeg opplever en stor grad av ydmykhet hos ledelsen i Oslo politidistrikt i forhold til de feil og svakheter som rapporten peker på. Det gir god grobunn for læring og utvikling, sier politidirektør Benedicte Bjørnland i pressemeldingen.

Rapporten er «en påminnelse om at vi ikke er i mål med å tilrettelegge for en fullgod varslingshåndtering», sier hun videre.

– Derfor er det viktig at vi som arbeidsgiver evner å lære av slike rapporter, og at vi bruker denne innsikten til å forbygge nye varslingssaker. Vi skal sammen med hovedverneombudet og foreningene gjennomgå våre varslingsrutiner og praktiseringen av disse. Denne rapporten blir viktig i dette arbeidet, sier Bjørnland.