Monica Lillebakken, leder av hatkrimgruppa i Oslo, tror særlig at mørketallene når det gjelder personer med nedsatt funksjonsevne er spesielt høye.

Hatkrim mot personer med nedsatt funksjonsevne: - Store mørketall

Fagleder Monica Lillebakken tror mekanismene er de samme som ved overgrep mot barn: Du ser det ikke før du tror det.

Publisert Sist oppdatert

Da hatkrimgruppa i Oslo ble startet i 2014, som landets første, bestod de kun av to etterforskere, en jurist i 50 prosent stilling, og leder Monica Lillebakken. I løpet av det første året mer enn doblet de antall anmeldelser, fra 68 i 2014 til 143 i 2015.

I 2021 ble 325 forhold kodet som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt. Dette var en økning på 11 prosent fra året før.

- Når det gjelder hvilke grupper som er prosentvis mest utsatt og hvilke saker det er mest av har det holdt seg relativt stabilt. Over halvparten av sakene dreier seg om hatkriminalitet med bakgrunn i etnisitet, sier Monica Lillebakken, fagleder ved Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet.

Oversikt over antall hatkrimsaker i Oslo politidistrikt.

Vold og hatefulle ytringer utgjør den største andelen av sakene. Hatefulle ytringer alene står for omkring 40 prosent av disse.

Lillebakken forklarer at politiet har opparbeidet seg en relativt god forståelse for hatkriminalitet, men at det er grunn til å tro at det er store mørketall.

- Det ene er at folk ikke kommer og anmelder til politiet. Vi må jobbe for å avdekke mørketallene, og da har vi særlig kontakt opp mot organisasjoner som representerer disse personene. Det andre er at vi ikke klarer å gjenkjenne sakene som kommer inn til politiet som hatkriminalitet. Derfor snakker vi om doble mørketall. Her er det opplæring internt som er medisinen, sier Lillebakken, og forklarer at det er viktig at sakene kodes som hatkriminalitet.

Dette er både for at sakene skal komme med i statistikken over hatkriminalitet, og at de får den prioriteten de skal ha helt fra starten av.

- Vi bør gjøre alt vi kan for å redusere disse mørketallene. Når det gjelder å gjenkjenne sakene som hatkriminalitet er personer med nedsatt funksjonsevne noen vi bør ha særlig fokus på, for vi antar at det er den minst kjente gruppen som har et særskilt vern, sier hun.

Hatkriminalitet er straffbare handlinger som er motivert av hat eller negative holdninger rettet mot en person eller gruppe på grunn av etnisitet, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne.

- Du ser det ikke før du tror det

Lillebakken sier at med bakgrunn i forskning fra utlandet, er det grunn til å tro at mørketallene rundt hatkriminalitet mot personer med nedsatt funksjonsevne er spesielt høye, også i Norge.

- Denne gruppen ble omfattet i loven i 2013, og vi prøver spesielt å nevne disse når vi holder foredrag. Jeg tror de faller litt utenom det folk flest tenker på som hatkriminalitet, for jeg tror ikke det er så kjent for folk flest at personer med nedsatt funksjonsevne blir utsatt for det, sier Lillebakken.

- En annen utfordring med saker hvor personer med nedsatt funksjonsevne utsettes for hatkriminalitet, er at jeg tror det blir på samme måte som med overgrep mot barn: Du ser det ikke før du tror det. Jeg tror noen av mekanismene er litt like. Du må være åpen for å kunne se det. Jeg tror mange tenker at det er ingen som gjør noe sånt, sier Lillebakken.

- Tenkte du også det i starten?

- Vi har hele tiden hatt fokus på å få dette fram i lyset. I Oslo var det null saker på dette grunnlaget da vi startet opp. Vi har vært oppe i 7-8 saker i året, men også det er det grunn til å tro er et svært underrapportert tall, sier hun.

Høyere risiko for hatkrim

Tove Linnea Brandvik, forbundsleder i Norges Handikapforbund, er enig med Lillebakken i at det er store mørketall når det gjelder hatkriminalitet mot personer med nedsatt funksjonsevne.

Tove Linnea Brandvik, forbundsleder i Norges Handikapforbund.

- Vi har fått tilbakemeldinger om dette, og det kommer jevnt og trutt. For noen år siden la jeg ut en post på Facebook og spurte om noen hadde opplevd hatkriminalitet, og om de hadde meldt det til politiet. Mange fortalte at de hadde opplevd det, men svært få hadde anmeldt det. Av de som hadde anmeldt det ble det i hovedsak ikke registrert som hatkriminalitet, men som vold eller andre kategorier, sier Brandvik.

Hun legger til at en ting er at omgivelsene ikke identifiserer det som hatkriminalitet, men en annen er at mange selv ikke identifiserer det som dette.

- Det å erkjenne at du blir utsatt for det er ganske skremmende og invaderende for deg som person. Vi har tilfeller hvor folk har blitt spyttet på og truet på åpen gate, og det er ganske stygge ting som har skjedd opp gjennom årene, sier Brandvik.

Hun legger til at det er høyere risiko for å bli utsatt for hatkriminalitet blant personer med nedsatt funksjonsevne, enn for befolkningen for øvrig.

Ifølge Nasjonal trygghetsundersøkelse fra Velferdsforskningsinstituttet Nova ved universitetet Oslomet, som ble lagt fra i januar i år, oppgir 6,7 prosent av personer med nedsatt funksjonsevne å ha blitt utsatt for hatkriminalitet. Blant de som ble spurt som ikke har funksjonsnedsettelser er andelen bare 3,3 prosent.

For at flere skal anmelde sakene til politiet er organisasjonen opptatt av å fange opp og veilede de som har vært utsatt for dette. Brandvik er også glad for undervisningsopplegget som stiftelsen Stopp diskrimineringen har for politiet hver høst, slik at politiet lærer å gjenkjenne hatkriminalitet og skille dette fra andre saker.

- Jeg ønsker også å skryte av hatkrimgruppa i Oslo, for at de setter søkelys på dette og jobber strukturert med det. De har gjort mye bra arbeid, sier hun.

- Selv om de ikke er i mål, er det veldig mye bra som gjøres, sier hun.

LES OGSÅ: Ble slått ned på grunn av sin legning: -Politikvinnen som kom vil for alltid være min helt

Powered by Labrador CMS