Humlebolet

Varslingssaker, ufullstendige søkerlister, søknader etter fristen og uformelle samtaler. Dette er historien om hvordan Odd Reidar Humlegård endret toppledelsen i Politidirektoratet.

TEKST:
Ole Martin Mortvedt
Torkjell Trædal
Erik Inderhaug
Publisert: 28.04.2016

Foto: Torkjell Trædal

En tidlig desemberdag 2014 kommer det besøk til resepsjonen i Hammersborggata 12 i Oslo. De ansatte fra forskningsorganisasjonen SINTEF står snart i heisen, på vei opp til sitt avtalte møte i Politidirektoratet (POD). Med seg har de resultatet fra sin evaluering av PODs seksjon for kriminalbekjempelse, en seksjon som ligger under avdeling for politifag - ledet av Knut Smedsrud siden sommeren 2013.

Smedsrud, sammen med PODs HR-direktør Karin Aslaksen, har selv bestilt rapporten noen måneder i forveien.

Dette er Politi-
direktoratet (POD)

Politidirektoratet (POD) er politiets øverste fagorgan og skal tilse at politidistriktene arbeider innenfor vedtatte lover, politiske pålegg og styringssignaler.

  • Har ansvar for faglig ledelse og styring av politiet.
  • Fordeler ressurser fra Justis- og beredskapsdepartementet til egen enhet, politidistrikter og særorganene.
  • Har ansvar for resultatoppfølging og utvikling av politi- og lensmannsetaten. Herunder sentrale retningslinjer for hvordan rekruttering skal foregå.
  • Kan i nasjonale kriser overta styring av en politioperasjon fra et politidistrikt.
  • Har ansvar for å innhente og bearbeide informasjon fra politidistriktene.

Kilde: Wikipedia.

Målet med evalueringen er tredelt: Den skal sikre bedre kvalitet i leveransene i seksjonen, den skal forbedre arbeidsmiljøet og samarbeidsklimaet i seksjonen, og den skal gi tydelige anbefalinger til POD om behovet for eventuelle endringer i seksjonen.

SINTEF-rapporten, som skal evaluere en enkelt seksjon i POD, tar imidlertid en annen vending. I intervjuer med eksterne og ansatte refereres det som regel til POD som organisasjon, snarere enn den konkrete seksjonen.

SINTEF poengterer dessuten at oppfølgingen av funnene i rapporten «må sees i sammenheng med leveransene fra hele avdelingen - og fra hele POD».

Utfordringene, skal det vise seg, strekker seg lenger oppover i POD-hierarkiet.

BRYTER NED DE ANSATTE

Samtidig er en annen sak under oppseiling. Kun to uker før presentasjonen i POD, sendes et brev til Arbeidsmiljøutvalget i POD. Brevet er et varsel om kritikkverdige forhold ved avdelingen og seksjonen. Varslingen er konkret og brutalt ærlig:

«Knut Smedsruds lederstil er i ferd med å bli en klar påkjenning for flere medarbeidere ved Juridisk forvaltningsseksjon. Hans opptreden er egnet til å gi inntrykk av at det er en bevisst strategi fra avdelingsledelsen om å bryte ned og demotivere enkeltpersoner ved seksjonen for å deretter bruke dette mot dem.»

Flere andre ansatte i seksjonen støtter opp under varslingen i et oppfølgingsbrev sendt litt senere i desember. Brevene når bordet til HR-direktør Aslaksen, som ser behovet for en ekstern vurdering av varslingen.

Hun kontakter derfor SINTEF på nytt, og spør om de har anledning til å ta på seg jobben. Der understreker hun at POD har behov for en rask gjennomføring av vurderingene.

Tidlig i januar 2015 bekrefter SINTEF at de tar på seg jobben. De samme to personene fra SINTEF som gjennomførte den første evalueringen, skal også stå bak den neste. To måneder senere blir SINTEF-rapport nummer to oversendt Aslaksen.

Rapportene er alvorlige for politifagavdelingen og for avdelingens ledelse. De kommer etter hvert til å havne på bordet til politidirektør Odd Reidar Humlegård.

Faremos mann: Odd Reidar Humlegård ble hentet inn som politidirektør i august 2012 på kort varsel, etter at daværende justis- og beredskapsminister Grete Faremo (Ap) nærmest avsatte hans forgjenger Øystein Mæland på direktesendt TV. Her fra overleveringen av politianalysen 19. juni 2013. Foto: Berit Roald/NTB Scanpix

ØNSKET NY LEDERGRUPPE

Det var daværende ekspedisjonssjef i Justis- og beredskapsdepartementet Hans Sverre Sjøvold som ringte Humlegård i august 2012, med spørsmål om Humlegård kunne tenke seg å bli politidirektør. De kjente hverandre fra tidligere, da de jobbet sammen på PHS, som henholdsvis rektor og styreleder.

Det hastet da å få ansatt en ny politidirektør, etter at justis- og beredskapsminister Faremo samme dag nærmest hadde avsatt Øystein Mæland på direkten under en NRK-debatt.

Ifølge Dagsavisen skal Humlegård kort tid etter samtalen ha hatt et tre og en halv times langt møte med Sjøvold og departementsråd Tor Saglie, der innholdet i politidirektør-stillingen ble diskutert. Der skal Humlegård ha lagt fram et klart krav om at han ønsket en ny og forsterket ledergruppe.

– Jeg vil nå sette sammen en ny toppledelse med operativ erfaring fra særorganene og politidistriktene. Det har manglet litt, understreket Humlegård selv på pressekonferansen etter at han ble presentert som politidirektør.

Overfor PODs eget blad Norsk Politi, bekreftet Humlegård at han under møtet fikk avklart en del forhold som gjorde ham tryggere.

– Blant annet handlet det om raskt å gjøre noe med avdelingsnivået i POD. Jeg så at man trengte egne avdelinger for beredskap og IKT, for å løfte disse spørsmålene opp, sa politidirektøren.

Etter at Humlegård 23. november 2012 ble politidirektør på permanent basis, satte han i gang med omstruktureringen av POD. Sommerhalvåret 2013 ble flere sentrale lederstillinger lyst ut og besatt.

Kaare Songstad ble beredskapsdirektør, Cato Rindal IKT-direktør og Karin Aslaksen HR-direktør - mens Knut Smedsrud fikk stillingen som avdelingsdirektør for politifagavdelingen.

Veien til jobben:


Foto: Politiet

Knut Smedsrud, direktør for politiberedskap og krisehåndering

  • 7. mai 2013: Søker etter fristen

    Søker på stillingen som midlertidig avdelingsdirektør i politifagavdelingen i POD. Søknadsfristen var 20. mars. Det er 11 søkere. To av dem trekker seg, en av dem etter å ha blitt oppringt av POD.

SØKTE ETTER FRISTEN

Knut Smedsrud gikk ut av den daværende Politiskolen i 1983, året før politidirektøren. Siden tok han i likhet med Humlegård juridikum ved Universitetet i Oslo, før han startet klatringen oppover i politisystemet.

Smedsrud var politimester både i Drammen og i Asker og Bærum politidistrikt, før han i 2002 kapret jobben som assisterende politidirektør under Ingelin Killengreen. Samarbeidsproblemer mellom Smedsrud og Killengreen – en påstand Smedsrud avviser – skal imidlertid ha ført til at han forlot jobben i 2004, og startet som privatpraktiserende advokat.

I de neste ni årene sto Smedsrud på den andre siden av bordet. Helt til våren 2013, da POD lyste ut den midlertidige stillingen som avdelingsdirektør for politifagavdelingen.

Ti navn, én kvinne og ni menn sto oppført på søkerlisten som POD offentliggjør 8. april. Smedsruds navn er ikke med. Den kvinnelige søkeren var Kristin Kvigne, som på dette tidspunktet hadde fungert i avdelingsdirektørstillingen i ni måneder.

En måned senere, sju uker etter søknadsfristen, søkte forsvarsadvokat Smedsrud på stillingen.

Søknaden ble levert samtidig som Smedsrud var inne til intervju hos politidirektøren og assisterende politidirektør Vidar Refvik. Da hadde Smedsrud allerede vært gjennom intervjuer og tester hos rekrutteringsbyrået Delphi Consulting.

– Jeg var ikke lovet noe på noen som helst slags måte, men jeg fikk jo positive tilbakemeldinger. Så på det tidspunktet valgte jeg å eksponere meg ved å levere søknaden i intervjuet med politiledelsen, forklarer Smedsrud overfor Politiforum.

BEDT OM Å TREKKE SEG

Innstillingen til stillingen ble skrevet 22. mai 2013. Samme dag mottok Kvigne en telefon fra Refvik, som i klare ordelag skal ha sagt at han kom til å «skrive henne ut av stillingen» hvis hun ikke trekker søknaden. I et intervju på Politiforum.no, bekrefter Kvigne dette.

I sitt tilsvar sier Refvik at Kvigne på dette tidspunktet var aktuell til tre stillinger hun alle ble ansett for å være kvalifisert til: Politimester på Romerike, midlertidig avdelingsdirektør for politifagavdelingen og sjef for PU.

Kvigne trakk søknaden sin, og ble kort tid senere ansatt som PU-sjef. En annen av søkerne, politimester Kaare Songstad, trakk også søknaden sin. Få dager senere fikk han jobben som avdelingsdirektør for politiberedskap og krisehåndtering i POD.

På innstillingen til stillingen som avdelingsdirektør i politifagavdelingen sto kun ett navn igjen: Knut Smedsrud.

Innstillingen ble skrevet av Odd Reidar Humlegård.

24. mai 2013 får Smedsrud jobben, samme dag som også Songstad blir ansatt.

– Smedsrud og Songstad har solid erfaring fra etaten, og betydelige kunnskaper om politiet. De har begge en kompetanse vi vil få stor nytte av i årene som kommer, sa Humlegård om ansettelsene til Politi.no.

Smedsruds stilling var midlertidig, med varighet ut 2014. Midlertidighet ble begrunnet med «mulige omorganiseringer i etaten som en følge av pågående endringsarbeid».

Allerede en uke etter at han fikk jobben takket Smedsrud for seg som daglig leder i advokatfirmaet Smedsrud Stoltz, og begynte i POD.

Den 11. september samme år, behandlet ansettelsesrådet i POD den faste ansettelsen av Smedsrud, uten at stillingen ble lyst ut på nytt. 1. oktober 2013 fikk Smedsrud fast jobb som avdelingsdirektør for politifagavdelingen i POD.

Humlegårds utskiftning av toppledelsen var i gang.

SLAKTES AV EKSTERNE

Ansettelsen av Smedsrud skal ha skapt uro i politifagavdelingen. Kvigne var godt ansett som leder av avdelingen, og hadde skjøttet jobben godt i de ni månedene hun fungerte som avdelingsdirektør. Mange var overrasket over at hun trakk søknaden, og det ble stusset over at Smedsrud kapret jobben i tolvte time.

Politiforum erfarer at murringen i politifagavdelingen tiltok i styrke etter hvert som Smedsrud tok fatt på jobben. Han hadde vært avdelingsdirektør i ett år da arbeidet med den første SINTEF-evalueringen ble igangsatt, og i halvannet år da konklusjonene ble lagt fram for POD tidlig i desember 2014.

SINTEF-rapport 1 er todelt, og baserer seg på både eksterne og interne kilder. Den eksterne evalueringen baserer seg på gruppeintervjuer med ledelsen i Justisdepartementet, Riksadvokaten, Kripos, Økokrim, Oslo politidistrikt og daværende Sør-Trøndelag politidistrikt.

Flere av funnene, godkjent og forankret i ledelsen i de eksterne enhetene, taler sitt tydelige språk både om seksjonen og om politifagavdelingen:

  • Politifagavdelingen og seksjonen makter i liten grad å fylle rollen som den sentrale fagenheten for utvikling av politifagets metoder og praksis.

  • Politifagavdelingen og seksjonen evner i for liten grad å sette retning, prioritere og organisere arbeidet mot et fremtidsrettet norsk politi.

Seks andre funn understreker utfordringene i seksjonen og avdelingen, og gapet mellom de eksterne forventningene og leveransene fra POD.

Politidirektør Humlegård og avdelingsdirektør Smedsrud har mye å ta tak i. Og mer skal det bli.

De harde SINTEF-rapportene

To SINTEF-evalueringer fra 2014 og 2015 kommer med kraftig kritikk mot Knut Smedsrud og hans lederstil i politifagavdelingen. Kritikken rammer også Atle Roll-Matthiesen og Odd Reidar Humlegård.

FRA KONKLUSJON SINTEF-RAPPORT 1:

«På undersøkelsens tidspunkt oppleves avdelingens lederskap som svært lite relasjonelt orientert,og uten å vise de ansatte tillit. Mange ansatte i seksjonen etterspør et avdelingslederskap som foretar prioriteringer, kommuniserer strategi og anerkjenner de ansatte.»

POD-ANSATT I SINTEF-RAPPORT 1:

«Feilen lederskapet gjør er at alt annet enn det indre liv er viktig. Toppene snakker bare med hverandre, det tar all deres tid. Hele innenriksministersystemet er ikke her.»

POD-ANSATT I SINTEF-RAPPORT 1:

«Det er i ferd med å utvikle seg et fryktregime her»

POD-ANSATT I SINTEF-RAPPORT 1:

«Det er ingen her som har hovedoversikten. Vi blir ikke ledet. Jeg har ingen oppfatning av at jeg blir ledet, og jeg gjør som jeg vil. […] Dette handler om ledelse, kaos, og at ledelsen ikke har nær og fersk kunnskap om politifaget.»

POD-ANSATT I SINTEF-RAPPORT 1:

«Dessverre synes jeg arbeidsplassen har blitt litt trist, jeg gleder meg ikke til å gå på jobb lengre.»

FRA KONKLUSJON SINTEF-RAPPORT 2:

«Fire av hendelsene er et uttrykk for umoden forståelse av partssamarbeidets spilleregler i politiet.»

«ET FRYKTREGIME»

Den interne evalueringen i SINTEF-rapport 1, hadde sitt utgangspunkt både i en medarbeiderundersøkelse fra 2013 som avdekket flere tilfeller av mobbing i POD, og som en konsekvens av uroen i politifagavdelingen.

Gjennom sommeren og høsten 2014 gjennomførte SINTEF en rekke lengre intervjuer med ansatte i seksjon for kriminalitetsbekjempelse.

Både den strategiske og den driftenære ledelsen - på avdelingsnivå og seksjonsnivå – ble møtt av flengende kritikk i SINTEFs konklusjon:

«På undersøkelsens tidspunkt oppleves avdelingens lederskap som svært lite relasjonelt orientert, og uten å vise de ansatte tillit. Mange ansatte i seksjonen etterspør et avdelingslederskap som foretar prioriteringer, kommuniserer strategi og anerkjenner de ansatte.»

Uttalelser fra intervjuene med de ansatte understreket konklusjonen, og bidro til å stille ledelsen i et dårlig lys:

«Det er ingen her som har hovedoversikten. Vi blir ikke ledet. Jeg har ingen oppfatning av at jeg blir ledet, og jeg gjør som jeg vil. […] Dette handler om ledelse, kaos, og at ledelsen ikke har nær og fersk kunnskap om politifaget», uttalte en av de ansatte.

I en annen uttalelse ble lederskapet beskrevet som «helt elendig»:

«Feilen lederskapet gjør er at alt annet enn det indre liv er viktig. Toppene snakker bare med hverandre, det tar all deres tid. Hele innenriksministersystemet er ikke her.»

Andre ansatte beskrev hvordan det «ikke finnes planlegging og fordeling av arbeidsoppgaver», hvordan «ingen vet hva som er målet med det vi gjør» og at folk ikke jobber sammen, men alene.

«Det er i ferd med å utvikle seg et fryktregime her», var advarselen fra en ansatt.

Ledelsen i politifagavdelingen ble pepret med kritikk i SINTEFs første rapport til POD. SINTEFs andre rapport, som er under oppseiling når den første rapporten blir lagt fram, kommer til å slå enda hardere mot Knut Smedsrud.

Men varslingssaken mot avdelingsdirektøren, rammet ikke bare ham. Den traff også Atle Roll-Matthiesen, Smedsruds daværende nestkommanderende i politifagavdelingen.

Veien til jobben:


Foto: Torkjell Trædal

Atle Roll-Matthiesen, fung. direktør for politifagavdelingen

  • Oktober 2013: Jobbtilbud i privat møte

    Møter Humlegård og Smedsrud på Gardermoen. Blir forespeilet jobb som Smedsruds nestkommanderende. Takker ja i etterkant av møtet, og blir innbeordret til POD i seks måneder.

– MER KOMPLEKST ENN SOM SÅ

Atle Roll-Matthiesen tok, som Smedsrud og Humlegård, juridikum ved Universitetet i Oslo. Etter at han gikk ut høsten 1996, fulgte flere år med forskjellige juriststillinger i Vestoppland politidistrikt, før han i 2005 begynte i jobben som leder for avdeling for organisert kriminalitet og senere leder for taktisk etterforskning i Kripos.

Da Humlegård fikk jobben som Kripos-sjef i 2009, jobbet de to tett sammen fram til Roll-Matthiesen 22. mai 2012 ble ansatt som administrerende direktør for Ungdoms-OL.

– Vi er svært godt fornøyde med at Atle Roll-Matthiesen skal lede dette arbeidet, og vi er helt sikre på at vi har fått akkurat den lederen Ungdoms-OL trenger, sa styreleder Siri Hatlen til NRK da ansettelsen ble offentliggjort.

Kun 14 måneder senere kom kontrabeskjeden. Den 11. juli 2013 – to og et halvt år før Ungdoms-OL skulle starte – sendte Hatlen ut en pressemelding der hun sa at det «er inngått en avtale mellom Roll-Matthiesen og styret om at han fratrer stillingen».

Hatlen ønsket ikke å si noe mer om saken – hverken da eller nå. Kilder opplyser til Politiforum at det lå samarbeidsproblemer til grunn for at Roll-Matthiesen fratrådte som administrerende direktør.

– Jeg vil ikke kalle det en konflikt. Men det var en diskusjon som gjorde det naturlig at jeg fratrådte. Vi skrev en avtale der vi var enig om at jeg skulle fratre stillingen. Ut over det har vi gitt lite informasjon om det som var årsaken. Slik ønsker jeg det fortsatt skal være, sier han til Politiforum i dag.

I et intervju med Avisa Hadeland i etterkant av at han sluttet, understreket han at han ser framover:

– Jeg tenker mer på verden som ligger foran meg. Der er det mye spennende og mange muligheter. Jeg er ikke altfor bekymret for framtiden, for å si det sånn.

– Betyr det at du har fått ny jobb? spurte avisa.

– Det er litt mer komplekst enn som så. Men jeg er optimist, svarte Roll-Matthiesen.

FIKK JOBB OVER BORDET

Og komplekst var det. Roll-Matthiesen fikk ett års permisjon fra Kripos da han begynte som leder for Ungdoms-OL. En annen person hadde blitt fast ansatt i hans gamle stilling i Kripos, så Roll-Matthiesen kunne ikke gå tilbake til sin gamle stilling.

Samtidig, snaut tre måneder etter at Roll-Matthietsen forlot Kripos i 2012, hadde hans Kripos-kollega Humlegård blitt hentet inn som politidirektør av justis- og beredskapsminister Grete Faremo (Ap).

På sensommeren 2013, var Roll-Matthiesens jobbsituasjon fortsatt uklar. Dette ble fanget opp av Smedsrud, som på det tidspunktet ønsket seg en nestkommanderende. Smedsrud kontaktet derfor Humlegård og foreslo et møte med Roll-Matthiesen.

Humlegård syntes ideen var god, og ikke lenge etter møttes de tre på Gardermoen i forbindelse med et politisjefmøte.

Der og da ble Roll-Matthiesen tilbudt et seks måneders engasjement i POD.

Med seg hjem hadde han en skisse over hvordan jobben i POD kunne bli. Noen uker senere, på kvelden søndag 6. oktober, oppdaterte Roll-Matthiesen sin Facebook-profil med følgende melding:

«Started Working at Politidirektoratet»

Roll-Matthiesen var inne i varmen, innbeordret til stillingen som assisterende avdelingsdirektør i politifagavdelingen, som Smedsruds nestkommanderende. Utad gikk ansettelsen upåaktet hen, fram til Dagens Næringsliv konfronterte Humlegård med innbeordringen sent i desember.

– Roll-Matthiesen var ute i ett år og skulle tilbake til politiet. Situasjonen var kritisk i politifagavdelingen. Vi trengte mer ledelse med fagkunnskap, siden POD skal ha en sterkere rolle i styringen av særorganene. Derfor var det viktig å få inn folk med hans kompetanse. Det er usikkert hvor lenge han vil være, sa politidirektøren til avisa.

Da beordringen ble kjent eksternt, hadde allerede den interne konflikten om Roll-Matthiesens ansettelse versert i POD i over en måned.

Gode gamle dager: Odd Reidar Humlegård og Atle Roll-Matthiesen (til høyre) fra tiden de jobbet sammen i Kripos. Humlegård hentet inn sin gamle kollega til POD i et engasjement høsten 2013. I dag er Roll-Matthiesen fungerende avdelingsdirektør. Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix

ENESTE INNSTILTE

Politifagavdelingen i POD består av rundt 100 personer, som i dag er fordelt på seks seksjoner. Politiforum er kjent med at det internt på avdelingen ble stusset over at innbeordringen av Roll-Matthiesen ble begrunnet med at det var kritisk å få inn politikompetanse på avdelingen.

Politifagavdelingen, sier kilder, var «fullastet med godt kompetente politimennesker». Internt var det liten forståelse for behovet for en ekstra leder.

POD-ledelsen, ved HR-direktør Aslaksen, begrunnet i et drøftingsmøte ønsket om å opprette stillingen som assisterende avdelingsdirektør slik:

«Ledelsen ser et behov for å styrke lederkapasiteten på avdelingsnivå i enkelte avdelinger. Assisterende avdelingsleder skal ikke ha personalansvar, men skal bistå avdelingsdirektør i ledelsen av avdelingen samt bidra til god koordinering, oppfølging og oppgaveløsning på tvers i organisasjonen. Således får avdelingsdirektør tid og kapasitet til å arbeide på strategisk nivå».

I et senere møte presiserte Knut Smedsrud «at stillingen ikke skal inneha personal-, budsjett- eller resultatansvar. Imidlertid vil vedkommende ha alle fullmakter ved avdelingsdirektørens fravær. Dette er en godt utprøvd modell som brukes i Forsvaret, politiets særorgan med flere».

Men organisasjonene var kritiske til å opprette det de anså som et nytt ledernivå i POD. Flere drøftingsmøter i perioden november 2013 til januar 2014 førte ikke fram, og 13. januar 2014 ble det brudd i forhandlingene.

Løsningen for POD, var å opprette en ny stilling: Fagdirektør i politifagavdelingen.

Fagdirektørstillingen ble formelt opprettet under et møte mellom POD og organisasjonene den 31. januar 2014.

Da stillingen som fagdirektør på avdelingen for politifag ble lyst ut, sto Smedsrud som eneste kontaktperson i stillingsutlysningen. Og da søknadsfristen gikk ut 1. mars, lå det sju søknader på Smedsruds bord. Avdelingsdirektøren sto selv for innstillingen av søkerne.

På lista sto det ett navn: Atle Roll-Matthiesen.

Veien lå åpen for at Roll-Matthiesen kunne fortsette å jobbe tett med Smedsrud, som hans nestkommanderende.

Saken skulle bare behandles i ansettelsesrådet først.

KLAGET PÅ LEDERSTIL

Ansettelsesrådet i POD består av tre representanter for arbeidsgiver og to fra fagforeningene. Vanligvis er det enighet mellom rådsmedlemmene når ansettelsessaker skal behandles. Som oftest kan det beskrives som en formalitet.

Det var ikke tilfellet når rådet samlet seg 5. mai 2014 for å behandle innstillingen av Roll-Matthiesen.

Mindretallet i ansettelsesrådet, de to fagforeningsrepresentantene fra Politiets Fellesforbund (PF) og Politijuristene, varslet under møtet at de tok forbehold om at ansettelsen av Roll-Matthiesen ville bli klaget inn for Justis- og beredskapsdepartementet.

Politiforum erfarer at bakgrunnen for dette forbeholdet var todelt: Det ene var innbeordringen av Roll-Matthiesen i en ikke-eksisterende stilling og den medfølgende opprettelsen av en helt ny fagdirektørstilling. Det andre var et notat fra verneombudet i POD om både Roll-Matthiesen og Smedsruds lederstil.

Notatet hadde sitt utspring i at en rekke ansatte i POD uavhengig av hverandre kontaktet verneombudet og kollegastøtten i løpet av høsten og vinteren 2013/2014. Politiforum er kjent med at de beskriver en væremåte fra avdelingslederne som skal ha virket negativt inn på en rekke ansatte i politifagavdelingen.

Notatet skal imidlertid ha blitt nektet forelagt ansettelsesrådet da de behandlet ansettelsen av Roll-Matthiesen.

Da ansettelsen ble klaget inn for Justis- og beredskapsdepartementet – som den første fra POD noensinne – fulgte derfor ikke notatet med. Men departementet har i ettertid selv bedt om og fått oversendt notatet til bruk i ankebehandlingen.

En ankebehandling som – ifølge fagforeningene – ble forsøkt stoppet før den kom i gang.

  • Politidirektoratet i 2012

    Da Odd Reidar Humlegård tok over som poiltidirektør var POD organisert annerledes enn i dag. Her er organisasjonskartet slik det er beskrevet i Difi-rapporten om POD.

SMEDSRUD RINGTE MEDLEM I ANSETTELSESRÅDET

SINTEF-rapport nummer to ble sendt direkte til HR-direktør Aslaksen i mars 2015. Rapporten omhandler ti konkrete hendelser – grunnlaget for en varslingssak mot avdelingsdirektør Knut Smedsrud i politifagavdelingen – og SINTEFs vurdering av disse.

Den første hendelsen som beskrives, fant sted en av dagene etter ansettelsesrådets behandling av ansettelsen av Roll-Matthiesen som fagdirektør i politifagavdelingen. Ansattrepresentantene satt og skrev på anken til departementet, da telefonen til Politijuristenes Ståle Svendsen ringte.

«Det var Smedsrud som ringte og ville ha opplyst hvorfor vi ville anke», sa Svendsen ifølge rapporten.

Ansattrepresentantene opplevde samtalen som at de fikk føringer om at de måtte trekke anken. Dette skal ha vært begrunnet i at det ville skape støy om de anket, og at anken uansett ikke ville føre fram.

«Da sa jeg at vi ikke kunne trekke anken, og jeg sa at vi var to ansattrepresentanter som mente det samme», var Svendsens referat fra samtalen.

Både Smedsrud og de to ansattrepresentantene sier at taushetsplikten forhindrer dem fra å utdype hendelsen overfor Politiforum. I SINTEF-rapporten forklarer imidlertid Smedsrud sin versjon av hendelsesforløpet, med bakgrunn i Roll-Matthiesens første inntreden i POD:

«Etter avtale med politidirektøren, ble Atle Roll-Matthiesen i første omgang beordret inn i stillingen i 6 måneder. Deretter ble stillingen utlyst. I prosessen etter utlysningen kom han ut som beste kandidat. Han ble ansatt, men fagforeningene gikk imot dette i ansettelsesrådet. Til tross for mindretall i ansettelsesrådet, ønsket de tillitsvalgte å innklage dette til Justisdepartementet», forklarte Smedsrud overfor SINTEF.

«HANDLET PÅ VEGNE AV LEDELSEN»

Avdelingsdirektøren skal deretter ha tatt kontakt med Aslaksen og assisterende politidirektør Refvik for å få fortalt hva som ble sagt under møtet i ansettelsesrådet. Smedsrud fikk høre at det var tatt forbehold om å anke saken videre, og forsto det slik at avgjørelsen om å klage derfor ikke var endelig besluttet.

«Jeg diskuterte dette med Odd Reidar Humlegård, Vidar Refvik og Karin Aslaksen, og vi synes det var uheldig at en slik sak skulle klages inn for Justisdepartementet, som den første saken noensinne fra direktoratet. Vi ble derfor enige om at jeg skulle ta en telefonsamtale til Ståle Svendsen for å høre om de hadde bestemt seg for å klage eller ikke», utdypet Smedsrud overfor SINTEF.

Avdelingsdirektøren var på Gardermoen da han plukket opp telefonen og ringte. Han husket at han åpnet med å si noe i retning av «Har dere bestemt dere for å anke?».

«Jeg sa vel også at jeg trodde de ikke kom til å nå fram og lurte på om de var sikre på at de ville anke. Svendsen tok det åpenbart veldig negativt at jeg ringte, og jeg fikk klar beskjed om at de hadde bestemt seg for å anke», forklarte Smedsrud.

Avslutningsvis sa han at telefonsamtalen ikke var et forsøk på å styre noen fra hans side, «men å få dem til å tenke seg om dersom det var slik at beslutningen om å anke ikke var truffet enda». Smedsrud understreket deretter:

«Det er også helt på det rene at jeg handlet på vegne av og etter avtale med ledelsen i POD».

Ankesaken ble heller ikke tatt til følge i departementet. I sin konklusjon skriver SINTEF at de ikke vurderer telefonsamtalen fra avdelingsdirektøren som «et uttrykk for utilbørlig adferd», men de karakteriserer likevel oppringningen som «uheldig».

Hendelsen, skriver SINTEF, «er et uttrykk for umoden forståelse av partssamarbeidets spilleregler i politiet». Og fordi Smedsrud understreket at han handlet på vegne av toppledelsen i POD, er det heller ikke bare avdelingsdirektøren som rammes av kritikken:

«SINTEF vurderer dermed hendelsen som dårlig dømmekraft fra Politidirektoratets ledelse sin side».

Ledergruppen: Politidirektør Odd Reidar Humlegård sto foran da den nasjonale ledergruppen i politiet var samlet for første gang i januar. De åtte i Humlegårds ledergruppe utgjør organet sammen med særorgansjefene og politimesterne. Den nasjonale ledergruppen skal ta de store og overordnede valgene for etaten i tiden som kommer. Foto: Torkjell Trædal

SÅRBART LEDERSKAP

De ti hendelsene i SINTEF-rapport nummer to ble meldt inn som varslingssaker mot Smedsrud. I hendelsene som beskriver kritikkverdige forhold i juridisk forvaltningsseksjon, pekes det på «en lederstil fra avdelingsdirektørs side hvor varselet gir et uttrykk for bekymring for at lederstilen produserer et psykososialt arbeidsmiljø med fare for helse og sykdom for seksjonens medarbeidere».

I seks av de ti hendelsene finner likevel ikke SINTEF grunnlag for å fremføre kritikk mot Smedsrud. Men to hendelser defineres av SINTEF «som et uttrykk for at Smedsruds kommunikasjonsform bryter med politiets verdier for godt medarbeider- og lederskap, med særlig vekt på å vise medarbeiderne respekt».

«Flere av hendelsene indikerer at kommunikasjonen har vært for dårlig, og at kommunikasjonsformen er lite relasjonelt orientert», skriver SINTEF.

Da forskningsorganisasjonen trakk sin konklusjon i en annen av de ti hendelsene, tegnet de et lite flatterende bilde av avdelingsledelsen i politifagavdelingen:

«Det at han sier ifra gjennom varsling må bli forstått som en opplevd maktesløshet fra [varsleren] sin side i møte med nærmeste leder. SINTEF mener dette er et uttrykk for at lederskapet i Politifagavdelingen preges av individuelle dialoger og relasjoner mellom enkeltledere. Dette gjør lederskapet sårbart fordi det baseres på personlige relasjoner, og ikke på en kollektiv ansvarlighet i Politifagavdelingens ledergruppe».

I sin oppsummering understreker SINTEF at de finner det «lite hensiktsmessig å bruke varslingsinstituttet i denne saken», og at de bekymringene som meldes inn heller «bør være knyttet til et systematisk HMS-arbeid».

«SINTEF oppfatter denne varslingen som et uttrykk for at varslerne ikke har nådd frem til ledelsen med sine synspunkter på et tidligere tidspunkt. Således kan det at det foretas en intern varsling, oppfattes som at det ikke finnes tilstrekkelige rutiner, normer og arenaer for god kommunikasjon mellom avdelingsdirektør og seksjonens medarbeidere, et ansvar som påligger alle ledere, og da spesielt avdelingsdirektør».

De to SINTEF-rapportene setter Smedsruds lederstil og personalbehandling i et dårlig lys. Men hva skjedde med rapportene i etterkant?

SKAL HA HOLDT «FORSVARSTALE»

Politiforum får opplyst fra flere kilder at den første SINTEF-rapporten skal ha blitt raskt og summarisk gjennomgått på seksjonsledermøte, og senere ikke fulgt opp.

Dette avvises av både Humlegård og Smedsrud, som sier rapporten ble tatt opp i medarbeidersamtaler og på seksjonsledermøter, og gjort kjent i hele politifagavdelingen. Rapporten skal også ha blitt tatt opp i PODs ledergruppe, ifølge de to.

POD har anstrengt seg for at så få personer som mulig skulle kjenne til innholdet i SINTEF-rapport nummer to. Kun Humlegård, Refvik, Smedsrud, Aslaksen og varslerne er kjent med innholdet, bekrefter politidirektøren. Dette skal ha vært gjort av personvernhensyn.

Internt har det blitt stilt spørsmål ved om i hvilken grad ledelsen - og Smedsrud i særdeleshet - tok innover seg kritikken som framkom i SINTEF-rapport nummer to.

En e-postkorrespondanse Politiforum har fått tilgang til, mellom en av varslerne og Aslaksen, beskriver en hendelse under et avdelingsseminar våren 2015. Der skal Smedsrud ha holdt en «forsvarstale» mot anklagene i SINTEF-rapport nummer to.

Politidirektør Humlegård står i kopifeltet på e-postene, og er således kjent med påstandene.

Ifølge varsleren skal avdelingsdirektøren kun ha vært «opptatt av å frifinne seg selv mht brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser og herunder forsøkte å bagatellisere det hele».

– Det har ikke vært meningen å bagatellisere. Til det er dette for alvorlig og derfor satte vi i gang et omfattende arbeid for å håndtere tilbakemeldingene vi har fått. Det er fulgt opp i vårt strategiarbeid i avdelingen, i seksjonsmøter og i medarbeidersamtaler. Samtidig er det ikke uvesentlig om det er en varslingssak eller ikke, og jeg brukte sikkert noe tid på å forklare bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, forklarer Smedsrud overfor Politiforum.

Nærmere to måneder etter at SINTEF-rapport nummer to ble oversendt Aslaksen, viser varsleren til at saken så langt kun hadde medført en uforpliktende samtale hvor «en skulle legge ting bak seg».

«Dette viser etter min oppfatning at viljen fra ledelsens side til å rydde opp ikke er reell. […] Jeg er faktisk usikker på om han er villig til å rydde opp i noe som helst», skrev varsleren videre.

I en e-post fra 24. april 2015, viser varsleren også til hans tidligere spørsmål om hvilke andre tiltak som vil bli iverksatt som en følge av SINTEF-rapport nummer to.

«Dette spørsmålet er i kjent stil ikke blitt besvart», understreker varsleren.

Politiforum er ikke kjent med om varsleren i etterkant har fått de tilbakemeldingene vedkommende var ute etter. Men den siste SINTEF-rapporten - varslingssaken mot Smedsrud - har siden havnet på Arbeidstilsynets bord, hvor den fortsatt er under behandling.

I mellomtiden har Smedsrud fått seg ny jobb.

Maktens høyborg Politidirektoratets nye bygg på Majorstua ble innviet i 2015 og huser alle de POD-ansatte. I kontoret oppe i høyre hjørne, i sjuende etasje, sitter politidirektøren. Foto: Torkjell Trædal

ASLAKSEN RINGTE FOSTERVOLD

I november i fjor ble Kaare Songstad utnevnt til politimester i Vest politidistrikt. Fra nyttår sto dermed en viktig topplederstilling i POD ubesatt: Som avdelingsdirektør for beredskap og krisehåndtering.

Personen i denne stillingen, ofte kalt «beredskapsdirektør», vil være stabssjef (D3) i POD om – eller når – Norge blir rammet av en ny terrorhendelse lik den som traff 22. juli 2011. I stillingsutlysningen kreves det derfor bred erfaring fra politi- og lensmannsetaten og erfaring fra krisehåndtering – i tillegg til motivasjonsevne, god kommunikasjons- og samhandlingsevne, gode lederegenskaper og stor gjennomføringskraft.

«Vi vil rekruttere den best kvalifiserte kandidaten til stillingen, og trenger derfor et bredt rekrutteringsgrunnlag. Politiet er en åpen og inkluderende etat hvor alle søkere blir vurdert likeverdig», understreker POD i utlysningsteksten.

Da søknadsfristen gikk ut 16. januar i år, sto det 13 navn på lista. 11 menn og to kvinner. Hvem av dem ville få en av politi-Norges mest ansvarsfulle jobber?

Lørdag 5. februar i år ringte telefonen til visepolitimester Marit Fostervold. I den andre enden var PODs HR-direktør Karin Aslaksen. Temaet for samtalen var stillingen Fostervold hadde søkt på, og som hun hadde blitt intervjuet til bare fem dager tidligere:

Avdelingsdirektør for politiberedskap og krisehåndtering.

Den erfarne politilederen Fostervold gikk ut av Politiskolen i 1992, og har siden gått gradene i politiet. Hun har vært innsatsleder, lensmann og politimester, og ledet en rekke krevende situasjoner gjennom kriseledelse i stab. På CV-en har hun både kurs i nasjonal beredskap og krisehåndtering fra Politihøgskolen (PHS), samt PHS og PODs eget topplederkandidatstudium.

Og i 2014 ble hun håndplukket til å lede konseptutvalgsutredningen som på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet skulle vurdere ulike alternativer for å øke politiets nasjonale beredskap.

TRAKK SØKNADEN

Som Poliforum.no skrev 11. februar, tok samtalen med Aslaksen imidlertid en uventet vending. I et senere intervju med Adresseavisen, sa Fostervold at HR-direktøren under samtalen skal ha opplyst om at en annen søker kom til å bli innstilt som nummer én til jobben – til tross for at ingen hadde sjekket Fostervolds referanser.

Personen Aslaksen viser til, heter Knut Smedsrud.

Referansesjekken ville dermed være uvesentlig for Fostervolds kandidatur. Alternativet hennes var å trekke søknaden.

– Det er ikke uvanlig at søkere som ikke er innstilt som nummer én trekker søknaden, skal Aslaksen ha sagt til Fostervold under telefonsamtalen.

– Hvis du trekker søknaden, skal jeg hilse fra Vidar Refvik og si at du har håndtert dette profesjonelt. Og det er jeg sikker på at også Humlegård mener, skal også Aslaksen ha sagt ifølge Fostervold.

HR-direktøren sa til avisa at hun ikke oppfattet samtalen på samme måte som Fostervold, og at det ikke var PODs intensjon at hun skulle trekke søknaden. Men Fostervold trakk søknaden sin.

Seks dager senere blir Smedsrud ansatt i jobben som beredskapsdirektør. På spørsmål om hvem som overtar Smedsruds gamle jobb, svarte POD dette:

«Atle Roll-Matthiesen fungerer som avdelingsdirektør i politifagavdelingen fram til ny avdelingsdirektør er på plass. Stillingen vil bli lyst ut i nær framtid».

Svaret kom 19. februar. I skrivende stund er ennå ikke stillingen utlyst, men POD opplyser om at de jobber med saken.

Veien til jobben:


Foto: Politiet

Karin Aslaksen, direktør for HR- og HMS-avdelingen

  • 10. august 2013: Mangler på søkerlista

    Søknadsfristen til stillingen som HR-direktør i POD går ut. På den offentlige søkerlista står det 39 navn. 19 kvinner, 19 menn og en anonym søker hvis kjønn oppgis som «ukjent». 8 personer trekker seg.

BEST TJENT MED Å SLUTTE

PODs HR-direktør Karin Aslaksen er utdannet sivilingeniør, med en doktorgrad fra Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU). Sørlendingen har bakgrunn blant annet som forsker og bistandsarbeider, før hun etter årtusenskiftet tok fatt på HR- og HMS-sporet:

Først som konserndirektør med ansvar for HR og HMS i Elkem AS fra 2003-2010, deretter i samme stilling i Orkla ASA fra 2010 til 2013.

Den 25. januar 2013 meddelte Orkla imidlertid i en pressemelding at Aslaksen slutter i stillingen. Siste arbeidsdag var kun én uke senere, den 1. februar.

I et intervju med Ukeavisen Ledelse høsten 2013, pekte Aslaksen på Orklas satsing på merkevarestrategi og utsalg av industri som årsaken til hennes avgang.

– Jeg er sivilingeniør, opptatt av teknologi og har jobbet med endringsarbeid i industri. Jeg så at det ville være andre som ville være mer skikket, kompetente og motiverte for den nye, strategiske retningen enn det jeg var, sa Aslaksen.

– Mange ledere har måttet gå i Orkla. Måtte du gå? spurte avisen videre.

– Dette handlet som sagt om en langsiktig merkevarestrategi. Konsernsjef Åge Korsvold og jeg var enige om at Orkla var best tjent med å se seg om etter en ny HR-sjef.

Våren og sommeren 2013 gikk Aslaksen arbeidsledig. I flere intervjuer understreket hun ønsket om å finne en jobb som appellerte til «både hode og hjerte».

– Det har jeg funnet nå, sa hun i portrettintervjuet «Fra arbeidsløs til toppleder» i Agderposten etter at hun ble ansatt som PODs nye HR-direktør.

SØKERLISTE TIL STILLING:
2013/2099, HR-direktør

3. september 2013: 39 søkere til jobben som HR-direktør. 19. september, fem og en halv uke etter fristen: 40 søkere.

31. Ørbeck-Nilssen, Malou Marie Louise (53) Bedriftsrådgiver - konsulent
32. Siebke, Anja Alme (47) Personal og attføringssjef
33. Malecka, Patrycja (20) kabinansatt
34. Semmerud, Eli Kristine (52) Avdelingsdirektør
35. Kandidaten trukket seg (logg) *****
36. Authen, Per Anders (53) Head of Administration Norway
37. Christensen, Hans Jacob (49) HR Manager
38. Kokkim, Kjetil (42)
39. Langli, Audun (55) Direktør for Personal- og organisasjon

40. Karin Aslaksen (56)

    Kjønnsfordeling
  • Kvinner 19
  • Menn 19
  • Ukjent 1
  • Totalt antall 39

INNKALT TIL SAMTALE

Stillingen som HR-direktør ble lyst ut våren 2013. Søknadsfristen til den nyopprettede stillingen, av POD beskrevet som «en av de mest krevende, innflytelsesrike og spennende jobber innen HR-området i offentlig sektor», ble satt til 10. august.

Da den offentlige søkerlista ble publisert på Politi.no, sto 39 navn på lista. 19 menn, 19 kvinner og en anonym søker hvis kjønn ikke ble oppgitt.

Bak navnene sto titler som «HR-sjef», «HR-manager», «HR-ansvarlig» og «Head of HR and communication». Noen av søkerne sitter dag i sentrale HR-stillinger i advokatselskaper, oljeselskaper, McDonald’s, Oslo Universitetssykehus og andre offentlige virksomheter. Enkelte av dem hadde også ledererfaring fra politiet.

Ett navn manglet imidlertid på søkerlista som ble publisert 3. september 2013: Karin Aslaksen.

Det skyldes at Aslaksen først søkte på stillingen den 18. september.

I intervjuet med Ukeavisen Ledelse sier Aslaksen at hun så stillingsannonsen for HR-direktør i POD allerede i juni, men at hun da valgte å ikke søke. Hvorfor havnet hun da plutselig på søkerlista over en måned etter at fristen hadde gått ut? Aslaksen gir selv svaret i det samme intervjuet:

– Jeg ble i august 2013 spurt om jeg ville komme til en samtale, sa hun til avisa.

Det var rekrutteringsbyrået Delphi Consulting som fant fram til Aslaksen og inviterte henne inn i prosessen. De gjennomførte flere tester og samtaler før søknaden ble skrevet, bekrefter POD. I Ukeavisen Ledelse sier Aslaksen at det var hennes første møte med politidirektør Humlegård som gjorde at hun likevel ønsket seg jobben.

– At han i første møte vektla den strategisk viktige rollen HR ville få med å styrke ledelse, organisasjon og kompetanse i fremtidens POD, ble avgjørende. I dag tror jeg dette er Norges mest spennende og meningsfulle HR-jobb, sa Aslaksen videre.

– HØRTE IKKE NOE

Politiforum har snakket med en rekke av de andre søkerne til stillingen, og har fått bekreftet at flere av dem var inne til samtaler. Mange av personene vi snakket med, var gjennomgående lite imponert over rekrutteringsprosessen og kommunikasjonen de har hatt med POD.

– Jeg vil ikke svare på noe om den prosessen der, svarte en av kandidatene kort da Politiforum ringte.

Noen stusset over at det plutselig dukket opp en ny søkerliste til toppstillingen.

– Jeg husker jeg tittet på søkerlistene da søknadsfristen gikk ut. Hun som fikk jobben sto ikke der da, men jeg sjekket listene på nytt da hun var ansatt. Da stod hun nederst på søkerlisten, sa en annen søker.

Og det gjør Aslaksen også i dag, på den oppdaterte offentlige søkerlista fra 19. september 2013. Det er også den eneste versjonen av søkerlistene som fortsatt er publisert på Politi.no, og den eneste søkerlista Politiforum fikk oversendt fra POD da vi spurte.

Enkelte av søkerne sa at de søkte, men ikke hørte fra noe POD før Aslaksen var ansatt. En søker fikk vite at rekrutteringsprosessen var avsluttet da vedkommende ringte inn for å sjekke status etter jobbintervju.

– Jeg hørte ikke noe etter at jeg sendte inn søknaden. Det kom kanskje et takk for søknaden, men ikke noe mer. Når jeg legger ned mye energi og mange timer i noe som også blir offentliggjort, så er det ålreit å få en eller annen form for respons. Jeg mener selvsagt jeg var kvalifisert, sa en annen.

Den oppfatningen delte ikke POD. Da ansettelsesrådet skulle behandle saken, var kun én person innstilt: Karin Aslaksen.

1. oktober, 12 dager etter at Aslaksens navn dukket opp på søkerlista, annonserte politidirektør Humlegård på Politi.no at han var «svært fornøyd med å få Karin Aslaksen med på laget».

Den siste topplederstillingen som ble besatt dette halvåret, var stillingen som IKT-direktør.

Veien til jobben:


Foto: Politiet

Cato Rindal, direktør for IKT-avdelingen

  • 19. april 2013: 13 trekker seg

    Søknadsfristen på stillingen som IKT-direktør i POD går ut. På den offentlige søkerlista står det 76 navn, hvorav tre er kvinner. 13 søkere trekker seg.

KANDIDAT NUMMER 77

Da søknadsfristen til stillingen som avdelingsdirektør for IKT gikk ut 19. april 2013, hadde POD mottatt ikke mindre enn 76 søkere til stillingen. Kun tre av dem var kvinner, resten menn – blant dem flere IT-sjefer og IT-direktører, mange med tunge lederjobber på CV-en.

Rekken av gode kandidater var tilsynelatende lang. Alt lå til rette for at POD kom til å få ansatt en kvalifisert person til stillingen som ble beskrevet som «en av de meste krevende, innflytelsesrike og spennende jobber innen IKT-området i offentlig sektor».

SØKERLISTE TIL STILLING:
2013/00420, Avdelingsdirektør for IKT

15. mai 2013, tre og en halv uke etter søknadsfristen: 76 søkere på søkerlisten. Samme dag som ansettelsen annonseres dukker nummer 77 opp.

68. Knudsen, Haakon (42) Forretningsutvikler
69. Grøntvedt, Øystein (31) A6/EK offiser
70. Johannessen, Øistein (51) Daglig leder
71. Lorgen, Dagfinn (57) Teamleder
72. Kandidaten trukket seg (logg) *****
73. Kandidaten trukket seg (logg) *****
74. Strangstad, Anders (36) Tjenesteansvarlig / Seksjonssjef / Major
75. Monrad-Krohn, Lars Øyvind (45) Konserndirektør IT
76. Kolstad, Arnfinn (44) Prosjektleder

77. Cato Rindal (52)

    Kjønnsfordeling
  • Kvinner 3
  • Menn 73
  • Totalt antall 76

Og POD skulle også få en IKT-direktør de var fornøyd med. Da Cato Rindal ble presentert som IKT-direktør på Politi.no den 14. juni 2013, understreket Humlegård at han var «svært fornøyd med å få en toppleder som har omfattende erfaring fra store IKT-prosjekt, i tillegg til god innsikt i forvaltningen».

– Han er, ja, i hvert fall en veldig strategisk viktig ansettelse for oss. Vi er kjempeglad for å få Rindal med på laget. Han har solid kompetanse innenfor teknologi og IT, og det er veldig viktig for oss. Han har erfaring fra nær sagt alle områder, fra leverandørsiden og bestillersiden, og har hatt strategisk og operativt ansvar innenfor dette området, skrøt Humlegård i et intervju i Computerworld en uke etter ansettelsen.

Det var bare en ting som skurret: Cato Rindal sto ikke på den offentlige søkerlista fra 15. mai.

Tre og en halv uke etter at søknadsfristen hadde gått ut, hadde ikke Rindal søkt på stillingen.

I stedet dukker han opp som kandidat nummer 77 på PODs oppdaterte offentlige søkerliste til stillingen, publisert samme dag som ansettelsen ble annonsert. Det er ikke så rart:

Rindal søkte nemlig på stillingen tre dager før han fikk den.

Også han hadde vært inne til testing og samtale før søknaden faktisk ble skrevet. Ansettelsesrådet, som møttes 14. juni, fikk dermed kun tre dager på seg til å vurdere Rindals søknad opp mot søknaden til den andre personen som ble innstilt til stillingen.

Politiforum har også vært i kontakt med en annen av søkerne til stillingen, som var inne til intervju hos Humlegård og Refvik. Søkeren valgte å trekke seg på eget initiativ etter intervjuet. Han stusser litt over hvem som representerte POD.

– Når man skal ansette en IKT-direktør, så hadde det kanskje vært forventet at andre enn Humlegård og Refvik deltok i intervjuet. Jeg liker åpne og ryddige prosesser, og det bør det i alle fall være i politiet.

Veien til jobben:


Foto: Politiet

Frede Hermansen, direktør for strategi, økonomi og virksomhetsstyring

  • 1. august 2013: Håndplukket til POD

    Begynner i et halvårig engasjement i avdelingen som i dag heter avdeling for strategi, økonomi og virksomhetsstyring, med ansvar for å følge opp politianalysen. Kommer fra jobben som sekretær i politianalyseutvalget, hvor han satt sammen med Humlegård.

HÅNDPLUKKET TIL POD

Fem dager etter at Rindal ble ansatt som PODs aller første IKT-direktør, ble det avholdt en pressekonferanse hos Justis- og beredskapsdepartementet som vakte langt større interesse. Der la departementsråd Arne Røksund fram Politianalysen sammen med justis- og beredskapsminister Faremo.

Det over 250 sider store dokumentet hadde som mandat å «danne grunnlag for en langsiktig plan for videreutvikling av etaten», med 22. juli 2011 som bakteppe.

Politidirektør Odd Reidar Humlegård var en av åtte medlemmer i utvalget, som arbeidet med analysen fra 8. november 2012 til juni 2013. Kun to av utvalgets medlemmer, utvalgsleder Arne Røksund og utvalgets sekretær Frede Hermansen, jobbet med analysen på fulltid i denne perioden.

Hermansen kom inn i politianalysen fra en jobb som avdelingsdirektør i Forsvarsdepartementet, en arbeidsplass hvor han hadde innehatt flere forskjellige stillinger siden oktober 2003. Men Drøbak-mannen returnerte aldri til Forsvarsdepartementet etter at Politianalysen var overlevert.

Like etter overleveringen, begynte Hermansen - helt i det stille - å jobbe i POD, håndplukket av Humlegård, i et ikke utlyst engasjement.

Engasjementet ble offentlig kjent først tidlig i september 2013, i en artikkel på Politiforum.no. Ifølge PODs informasjonsavdeling skulle Hermansen jobbe i POD i seks måneder, med oppstart 1. august.

Hermansen begynte med andre ord i POD to måneder før høringsfristen for Politianalysen gikk ut den 1. oktober. I sitt engasjement i avdelingen for etatsledelse og virksomhetsutvikling, hadde han følgende oppgave, ifølge POD:

«Frede Hermansen skal bidra til å implementere og iverksette politianalysens anbefalinger i politi- og lensmannsetaten».

Slik fortsatte Humlegård og Hermansen jobben med å endre politi-Norge, som de begynte på da de jobbet sammen med Politianalysen.

FØRST PÅ SØKERLISTA

Hermansens seks måneder lange engasjement i POD skulle etter planen vare til 1. februar 2014. Dagen før, den 31. januar, besluttet POD å opprette en fagdirektørstilling i avdelingen som Hermansen jobbet i - som i løpet av høsten hadde byttet navn fra avdeling for etatsledelse og virksomhetsutvikling til avdeling for strategi og virksomhetsstyring.

Dette var for øvrig samme dag som POD også opprettet en fagdirektørstilling i politifagavdelingen, som Atle Roll-Matthiesen senere gikk inn i.

Stillingen som fagdirektør for strategi og virksomhetsstyring krevde ifølge utlysningsteksten «solid erfaring med plan og styringsarbeid på overordnet nivå fra offentlige etater/departement», samt god kjennskap til «politiets oppgaver, organisering og ansvar».

En av fagdirektørens oppgaver var «oppfølging av aktiviteter og prosesser knyttet til langsiktig strategisk endring og utvikling av etaten» – ikke ulikt det PODs kommunikasjonsavdeling skrev til Politiforum da Hermansen gjorde sitt inntog i POD høsten 2013:

«Politianalysen danner grunnlaget for en langsiktig plan av norsk politi. Frede Hermansen skal bidra til å implementere og iverksette politianalysens anbefalinger i politi- og lensmannsetaten».

Stillingen, hevdes det, var skreddersydd for Frede Hermansen, som hadde fortsatt å jobbe i POD etter at hans opprinnelige engasjement hadde løpt ut. Hermansen var også den første personen som søkte på stillingen. Det skjedde 24. februar 2014.

13 andre søkere - 11 menn og tre kvinner - prøvde seg også før søknadsfristen gikk ut. En mannlig søker trakk seg en uke etter søknadsfristen.

POD innstilte også nå kun én person til stillingen: Frede Hermansen.

Den 4. april 2014 ble Frede Hermansen formelt ansatt som fagdirektør.

I ansettelsene Politiforum har undersøkt, har så mange som en av fem søkere trukket søknaden sin underveis. Da Frede Hermansen søkte på avdelingsdirektørstillingen han har i dag, trakk hele ni av hans 25 motkandidater søknadene. Når noen har trukket søknaden, kan hverken ansettelsesrådet vurdere søkeren på eget initiativ,eller offentligheten etterprøve prosessen helt og fullt.

SØKERLISTE TIL STILLING:
201502414, Avdelingsdirektør – avdeling for strategi, økonomi og virksomhetsstyring

Navn og stilling

1. Tangen, Robert (48) M - Konsulent

2. Kandidaten trukket seg (logg) ***** **** *****, *****

3. Barbakken, Jan-Erik (56) M - Seniorrådgiver

4. Gaarder, Thorbjorn (60) M - Chief credit officer

5. Kandidaten trukket seg (logg) ***** **** *****, *****

6. Bonnevie-Svendsen, Eystein (54) M - Nestkommanderende Forsvarssjefens intern revisjon

7. Saxvik, Kim (43) M - Senior Manager 0258 Oslo, Norge

8. Kandidaten trukket seg (logg) ***** **** *****, *****

9. Kandidaten trukket seg (logg) ***** **** *****, *****

10. Tughra, Ayub Mohammad (43) M - Leder for Økonomi- og regnskapsenheten

11. Hanssen, Knut Erik (48) M - Økonomisjef og administrasjonssjef

12. Haugen, Karl Petter (46) M - Prosjektleder

13. Kandidaten trukket seg (logg) ***** **** *****, *****

14. Kandidaten trukket seg (logg) ***** **** *****, *****

15. Kandidaten trukket seg (logg) ***** **** *****, *****

16. Hermansen, Frede Wiberg (42) M - Fagdirektør Strategi og virksomhetstyring

17. Kandidaten trukket seg (logg) ***** **** *****, *****

18. Almeland, Torbjørn (56) M - Principal

19. Eidsvik, Dag (43) M - CFO

20. Burvald, Stian (43) M - Økonomisjef

21. Kandidaten trukket seg (logg) ***** **** *****, *****

22. Reitan, Elisabeth Cecilie Klæbo (42) K - Universitetslektor

23. Ombye, Anne (56) M - Økonomidirektør

24. Haugen, Kurt (50) M - Økonomidirektør

25. Holen, Bjørg Helene (50) K - Avdelingsdirektør

26. Lyden, Gun Ann-Charlotte Susanne (52) K - Kontorsjef

    Kjønnsfordeling
  • Kvinner 3
  • Menn 23
  • Ukjent 0
  • Totalt antall 26

40 PROSENT TRAKK SEG

Da Hermansen begynte på sin karriere i POD på sensommeren 2013, var assisterende politidirektør Vidar Refvik også leder for den daværende avdelingen for etatsledelse og virksomhetsutvikling – en avdeling han fortsatte å lede etter navneskiftet til avdeling for strategi og virksomhetsstyring.

Våren 2015 hadde avdelingen endret navn nok en gang - til avdeling for strategi, økonomi og virksomhetsstyring. Da ble også lederstillingen i avdelingen lyst ut.

«Dette er ikke en ny stilling. Assisterende politidirektør Vidar Refvik har til nå vært assisterende politidirektør, samtidig som han også har vært avdelingsdirektør for avdeling for strategi, økonomi og virksomhetsstyring. Vi skal nå ansette en egen avdelingsdirektør for nevnte avdeling på lik linje med de andre fire avdelingene. Refvik vil rendyrke sin rolle som assisterende politidirektør», skrev POD i en e-postforklaring til ABC Nyheter da de omtalte utlysningen.

Søknadsfristen for den faste stillingen, var 20. august 2015. På den offentlige søkerlista fra POD, sto det 26 navn, hvorav 23 menn og tre kvinner.

Hele ni av de 26 søkerne - nesten 40 prosent - hadde trukket søknadene sine. Alle var menn.

På lista over de 17 gjenværende kandidatene sto ett velkjent navn: Avdelingens fagdirektør Frede Hermansen, Refviks nestkommanderende.

Det var Refvik som sto for innstillingen, og da den var klar, sto det kun ett navn på lista: Frede Hermansen.

I en pressemelding på Politi.no fra 25. september 2015, ble det annonsert at Frede Hermansen var ansatt som ny avdelingsdirektør for strategi, økonomi og virksomhetsstyring i POD, med tiltredelse i midten av oktober.

På litt over to år hadde Hermansen, som ble håndplukket til POD av Humlegård etter arbeidet med Politianalysen, klatret inn i PODs åtte personer store ledergruppe.

Det hører også med til historien at fagdirektørstillingen, som ble opprettet for Frede Hermansen, fortsatt står ubesatt - snart sju måneder etter at Hermansen fikk ny jobb som avdelingsleder.

Fagdirektørstillingen er heller ikke utlyst.

TOTALT 156 SØKERE

Slik gikk det til da politidirektør Odd Reidar Humlegård satte sitt eget stempel på toppledelsen i POD. I skrivende stund er det kun assisterende politidirektør Refvik og kommunikasjonssjef Margrete Halvorsen som er igjen fra den gamle toppledelsen. De begynte i POD i henholdsvis 2004 og 2012.

Knut Smedsrud, Frede Hermansen, Karin Aslaksen, Cato Rindal og Atle Roll-Matthiesen er de resterende fem personene i PODs ledergruppe. Roll-Matthiesen fungerer foreløpig som avdelingsdirektør i politifagavdelingen, i påvente av at stillingen lyses ut permanent.

Totalt 156 personer søkte på de fire andre avdelingsdirektørstillingene.

De fire stillingene ble besatt av to interne søkere og to eksterne søkere som sendte inn sine søknader etter at fristen hadde gått ut:

  • Karin Aslaksen søkte etter fristen og var eneste innstilte søker.
  • Cato Rindal søkte etter fristen og var én av to innstilte søkere.
  • Knut Smedsrud var én av tre innstilte, hvorav den ene eksterne søkeren trakk seg.
  • Frede Hermansen var eneste innstilte søker.

Av de totalt 156 søkerne ble sju personer innstilt til de fire stillingene. Tre av dem var interne søkere; Frede Hermansen, Knut Smedsrud og Steffen Ousdal, som også søkte på stillingen Smedsrud fikk. To av dem søkte etter at søknadsfristen gikk ut.

Og blant de to eksterne var Marit Fostervold, som trakk søknaden etter en samtale med HR-direktør Aslaksen. Det var hun ikke alene om å gjøre.

34 av de 156 søkerne - én av fem - trakk søknadene sine underveis i prosessen.

Så mange trakk søknadene

34 av de 156 søkerne – én av fem – trakk søknadene underveis i prosessen

Les mer om hvordan en ansettelse i politiet skal foregå

1. Arbeidsgiver vurderer hvilke oppgaver som skal tillegges stillingen. Utlysningsteksten drøftes med fagforeningene, og stillingen lyses ut med søknadsfrist.

2. Søkerne skal underrettes om at søknaden er mottatt, og om den videre saksgangen. Søkerne skal også underrettes dersom saksgangen blir forsinket.

3. Etter søknadsfristens utløp skal det snarest skrives en offentlig og en utvidet søkerliste. Samtidig starter arbeidsgiver en siling av søkerne, referanser sjekkes, og bakgrunn vurderes opp mot utlysningsteksten.

4. For stillinger der ansettelse foretas av ansettelsesrådet, skal utvidet søkerliste gjøres tilgjengelig for rådsmedlemmene så raskt som mulig.

5. Arbeidsgiver kan velge å ta søknader under behandling selv om søknadsfristen er overskredet.

6. Dersom det er flere kvalifiserte søkere til en stilling, skal vanligvis tre søkere innstilles. Ethvert rådsmedlem kan be om en nærmere vurdering av søkere som ikke er innstilt.

7. Ansettelsesrådet møtes. Rådet består av tre medlemmer fra arbeidsgiver og to fra arbeidstakersiden. Innkalling skal skje i god tid slik at rådsmedlemmene får rimelig tid til å danne seg et grunnlag av søkerne.

8. Ansettelsesrådet treffer en enstemmig beslutning eller flertallsbeslutning. Mindretallet kan anke flertallets beslutning inn for sentralt ansettelsesråd, som for POD er Justis- og beredskapsdepartementet.


Kilde: Personalreglement for Politidirektoratet

STILLES «SJAKK MATT»

Tjenestemannsloven gjelder for «arbeidstakere ansatt i statens tjeneste», og omfatter således også politi- og lensmannsetaten. I lovens § 4 står dette skrevet om innstillinger:

«Er det flere kvalifiserte søkere til en stilling, skal vanligvis tre søkere innstilles i den rekkefølge de bør komme i betraktning».

POD fant altså kun sju av 156 søkere kvalifisert til stillingene.

I en uttalelse via informasjonsavdelingen i POD, presiserer imidlertid assisterende politidirektør Refvik at ansettelsesrådet i hver ansettelse får vedlagt en utvidet søkerliste for alle stillingene.

– Det er viktig å presisere at til ansettelsesrådet blir det lagt ved utvidet søkerliste for alle stillingene. De kandidatene som har vært til intervju, blir omtalt i innstillingen, sier han.

PF-tillitsvalgt Bente Storruste i POD bekrefter dette overfor Politiforum.

– Selv om innstillingen inneholder kun en person, så utelukker ikke dette ansettelsesrådets mulighet til å gjøre frie valg. Dersom ansettelsesrådet anser at flere søkere er kvalifisert, kan det be om en skriftlig uttalelse fra innstillende myndighet, sier hun.

Storruste understreker at det er uakseptabelt dersom noen ringer kandidater som har søkt, og ber dem trekke søknaden.

– Hvis en kandidat trekker søknaden, så settes ansettelsesrådet «sjakk matt» i forhold til denne søkeren. Hverken lokalt ansettelsesråd eller overordnet myndighet kan ansette en som ikke er søker til stillingen.

Ansettelsesrådet hadde med andre ord ingen mulighet til å foreta en selvstendig vurdering av over 20 prosent av søkerne til de fire avdelingsdirektørstillingene.

Synes synd på søkerne

Hvem disse søkerne er og hvilke kvalifikasjoner de har, er det dermed i dag ingen som vet - kanskje med unntak av toppledelsen i POD. Fordi navnene ikke står på PODs offentlige søkerlister, er det i praksis også umulig å etterprøve hvorvidt dette er kvinner og menn som kunne ha vært aktuelle for noen av de viktigste stillingene i politi-Norge.

Samtidig er det i dag slik at ingen av de nåværende avdelingsdirektørene i POD, kom inn i direktoratet som eksterne søkere som søkte før søknadsfristens utløp. Så gjenstår det å se hvem som får jobben når stillingen som avdelingsdirektør for politiberedskap skal lyses ut, og hvordan søknadsprosessen utarter seg.

Internt i POD er i hvert fall mange i stuss over hvordan direktoratet rekrutterer sine toppledere. Som en kilde i POD sier til Politiforum:

«Vi synes synd på folk som sitter på gangen klar til intervju, de har tatt på seg pene klær, og de er forberedt. Men vi som jobber her vet jo hvem som får jobben».

Tips oss!

Du kan kontakte Politiforums journalister dersom du har tips til saken. Dersom du lagrer telefonnummeret vårt og laster ned appen «Signal» til iPhone eller Android, vil du enkelt kunne sende oss krypterte meldinger eller ringe krypterte samtaler til oss gjennom appen.


Ole Martin Mortvedt
Tlf: 92052127
E-post: redaktor@pf.no

Erik Inderhaug
Tlf: 90864608
E-post: erik@pf.no

Torkjell Trædal
Tlf: 91859540
E-post: torkjell@pf.no

SIVILOMBUDSMANNEN:

«Hensynet til at det skal være mulig å kontrollere en offentlig tilsetting, tilsier at reglene om offentlige søkerlister ikke bør søkes omgått, f.eks. ved å bruke rekrutteringsbyråer og underhåndsmelding til søkere om at de ikke er aktuelle, slik at de kan trekke søknaden sin før søkerlisten blir satt opp»


Det er i utgangspunktet ikke adgang til å hemmeligholde hvilke kandidater som har vært vurdert til stillinger i forvaltningen.

Tekst: Erik Inderhaug Foto: Ingar Næss/Sivilombudsmannen

Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger.

I en avgjørelse fra november i fjor, vurderte Sivilombudsmannen prosessen rundt ansettelsen av ny assisterende universitetsdirektør ved Universitetet i Bergen. Konklusjonen var at Universitetet ikke førte opp alle personene de burde ha ført opp på søkerlista.

Kritikken kom etter at Universitetet gjennomførte samtaler med tre personer, som på forhånd sendte inn informasjon om utdanning, praksis og personlig egnethet. Til stede under samtalene var også representanter for rekrutteringsbyrået som ble brukt: Delphi Consulting, det samme byrået som Politidirektoratet (POD) benyttet seg av når de ansatte avdelingsdirektører.

I konklusjonen skriver Sivilombudsmannen:

«Ombudsmannen er kommet til at formålet med de samtalene som ble gjennomført var å få klarlagt hvem som var best kvalifisert for stillingen, og at samtalene dermed gikk lengre enn å avklare om de aktuelle personene kunne være interessert i å bli vurdert for stillingen».

Fordi samtalene bar mer preg av jobbintervjuer enn uformelle møter for å finne ut om vedkommende personer var interessert i jobben, skulle personene derfor ha vært ført opp på søkerlisten, understreker Sivilombudsmannen.

«Ut fra notatene fra intervjuene/samtalene synes formålet å ha vært å få klarlagt hvem av de tre personene som var best kvalifisert for stillingen. Universitetet har også selv bekreftet at samtalene dannet et vurderingsgrunnlag for forslagskomiteen med sikte på hvem som skulle inviteres til tester og annengangsintervju».

OFTE SAMTALER FØR SØKNAD

Da Knut Smedsrud ble ansatt som avdelingsdirektør for politifagavdelingen i POD i 2013, ble han testet og vurdert av Delphi Consulting før han leverte søknaden.

Også HR-direktør Karin Aslaksen var på flere møter med rekrutteringsbyrået før hun søkte på stillingen samme år, mens det er nærliggende å tro at IKT-direktør Cato Rindal hadde gjennomført det meste av tester og intervjuer før han leverte sin søknad – ettersom han ble ansatt tre dager etterpå.

Partner Bente A. Paulsrud er PODs kontaktperson hos Delphi Consulting. I en e-post til Politiforum skriver hun følgende:

«I en prosess vil det ofte kunne være samtaler med potensielle kandidater innen de søker, enten gjennom telefon eller i møte, omkring stillingens innhold og aktuell kompetanse som etterspørres. Sivilombudsmannen har uttalt at samtaler med kandidater ikke skal gå lenger enn å avklare om kandidater kan være interessert i å bli vurdert for stillingen. Formålet med samtalene skal ikke være å få kartlagt hvem som er best kvalifisert».

Ut over dette, vil ikke Paulsrud kommentere de konkrete rekrutteringsprosessene i POD.

ARGUMENTERER LIKT

I Sivilombudsmannens beslutning rundt ansettelsen av assisterende universitetsdirektør, viser Universitetet i Bergen til at «bruken av rekrutteringsbyråer for administrative lederstillinger hadde sammenheng med konkurransen om de best kvalifiserte kandidatene».

«En av erfaringene fra markedet var at de mest attraktive krevde høy konfidensialitet i rekrutteringsprosessen, og at de hadde liten vilje til å eksponere noen interesse ved formelt å søke stillingene», argumenterer de videre.

Dette er tilsvarende argumenter som POD legger fram overfor Politiforum, når vi stiller spørsmål rundt ansettelsesprosessene i direktoratet.

I Sivilombudsmannens vurdering av saken fra Bergen, vises det til at en «tilsettingsprosess i forvaltningen er av offentlig interesse, og utgangspunktet er derfor at det ikke er adgang til å hemmeligholde hvilke kandidater som har vært vurdert til stillingen».

«Hovedregelen er følgelig at søkere til en stilling er offentlig, og at det kreves en særskilt begrunnelse for å gjøre unntak. Hensynet til at det skal være mulig å kontrollere en offentlig tilsetting, tilsier at reglene om offentlige søkerlister ikke bør søkes omgått, f.eks. ved å bruke rekrutteringsbyråer og underhåndsmelding til søkere om at de ikke er aktuelle, slik at de kan trekke søknaden sin før søkerlisten blir satt opp», slår ombudsmannen fast.

MANGELFULL PROSESS

I saken fra Universitetet i Bergen, viser også Sivilombudsmannen til sin tidligere uttalelse fra 2013 om samme tema, på bakgrunn av en kommunal ansettelse. Der understrekes det at det «må være adgang til å ha en samtale med en person om en stilling uten at vedkommende automatisk skal anses som en søker etter offentlighetslovens forstand».

«En slik fremgangsmåte med «underhåndsavtaler» må imidlertid brukes med varsomhet. Siktemålet med slike samtaler bør primært være å finne frem til aktuelle kandidater, slik at man får et så godt og bredt søkergrunnlag som mulig. Samtalene må imidlertid ikke tre istedenfor den sammenliknende kvalifikasjonsvurderingen som tilsettingsmyndigheten skal foreta av søkerne. Det er en vurdering som skal ta i betraktning samtlige søkere, og naturlig nok sluttføres etter at søknadsfristen har løpt ut».

I likhet med kritikken POD ble møtt med etter at Marit Fostervold tidligere år trakk sin søknad til stillingen som avdelingsdirektør for krisehåndtering og beredskap, ble også kommunen kritisert for å skulle ha oppfordret kandidater til å trekke seg.

«Dersom kommunen fremskynder den materielle vurderingen og gir seg til å vurdere kandidater uten at de har sendt formelle søknader, og tilsvarende gi tilbakemeldinger til søkere om at de ikke anses som aktuelle for stillingen, med den hensikt at de skal kunne trekke seg, bidrar man ikke bare til at søkerlisten gir et uriktig bilde av de kandidatene forvaltningsorganet rent faktisk har vurdert til den ledige stillingen, men også til at selve prosessen blir mangelfull».

Sivilombudsmannen ønsker ikke å kommentere de konkrete ansettelsesprosessene i POD overfor Politiforum.

ODD REIDAR HUMLEGÅRD:

Politidirektør Odd Reidar Humlegård bestemte seg for å rydde opp i 2013. Han mener alle de store rekrutterer på samme måte som POD. Foto: Torkjell Trædal

– Bruk av eksterne rekrutterings-
byråer er nok fortsatt uvant for politiet

Politidirektør Odd Reidar Humlegård ser ikke noe galt i måten Politidirektoratet (POD) rekrutterer toppledere på, men innrømmer at de ikke er feilfrie.

Tekst: Erik Inderhaug og Torkjell Trædal

Humlegård viser til at en av oppgavene hans som nytilsatt politidirektør i 2012, var å se på PODs rolle, funksjon, organisering og kompetansekapasitet.

– Derfor satte vi i gang et ganske stort arbeid for å omorganisere, restrukturere og ressurssette POD på nytt. Det har jeg gjort. Vi begynte da med nye avdelinger og å ansette nye folk. Vi har fått bistand i ansettelsesprosessen fra et av de mest anerkjente rekrutteringsbyråene i Norge, forklarer Humlegård til Politiforum.

Byrået han viser til, er det norskeide firmaet Delphi Consulting, som holder til på Majorstua i Oslo. På sin hjemmeside skriver byrået:

«Vi har spesialisert oss på rekruttering til lederstillinger på topp- og mellomnivå, styresammensetninger og ledergruppevurderinger. Vi bistår også med utvelgelse til andre nøkkelstillinger inkludert vurdering av interne kandidater».

– Man kan ikke si at det er et bakgårdsfirma som har gjort denne jobben for oss. Det var nok - og er nok fortsatt - litt uvant for politiet, hvordan man jobber med det, sier Humlegård videre.

– Aldri grundigere prosesser

At kandidater kommer til på de offentlige søkerlistene etter fristens utløp, «er sånn det er når man bruker rekrutteringsfirma», understreker politidirektøren videre.

– Flere av dem som er her som kommer fra andre stillinger, profilerte stillinger, i offentlig eller privat sektor, hadde ikke tenkt å søke seg til en stilling i POD. Det jobbes med dem underveis, slik at når da søknadsfristen går ut og søkerlisten skal offentliggjøres, er flere av dem vi har endt opp med å ansette fortsatt i en prosess, forklarer han.

Det vil si at de har vært til samtaler, deretter intervju og testing inne hos Delphi Consulting.

– Dette er en prosess som offentlig sektor i politiet ikke er like vant med som man er vant med ellers når man skal få tak i flinke folk, tror Humlegård, og legger til:

– Å tegne et bilde av at det er gjort ting som er i strid med bestemmelser, det er ukjent for meg. At man har bommet på en søkeliste når den er sendt ut, det er sikkert riktig. Det er mange som er ansatt i løpet av kort tid, og det har vært mange og lange prosesser. Greit, man har gjort noe feil, men det etterlatte inntrykket - som jeg synes er viktig - er at det har vel aldri vært grundigere prosesser i POD.

Politidirektøren mener POD like gjerne kunne ha blitt kritisert for at de bruker mye penger og tid på å rekruttere toppledere – for det har kostet å bruke rekrutteringsbyrå til jobben.

– Jeg har sagt at det er viktig, vi skal ha tak i flinke folk. Og vi har fått tak i flinke folk som aldri hadde tenkt å begynne å jobbe i politiet, som vi er helt avhengige av, som jobber knallhardt for å utvikle norsk politi. De kunne gjort veldig mye annet enn å jobbe i POD.

– Vi er ganske strenge

Da Frede Hermansen og Karin Aslaksen ble ansatt som avdelingsdirektører, var det kun én person innstilt til stillingene. Det samme var tilfellet da Knut Smedsrud ble ansatt som avdelingsdirektør for politifagavdelingen i 2013, og da Hermansen og Atle Roll-Matthiesen ble ansatt som fagdirektører i 2014.

I tjenestemannsloven understrekes det at om det er «flere kvalifiserte søkere til en stilling, skal vanligvis tre søkere innstilles i den rekkefølge de bør komme i betraktning».

– Ja, det er riktig. Vi innstiller de vi mener er kvalifiserte for jobben. Det er nok slik at noen tenker at viskalinnstille tre, men vi innstiller tre hvis det er tre kvalifiserte, sier Humlegård.

At POD kritiseres for å innstille få søkere, mener han handler om forskjellig syn på hvilken kompetanse som trengs i direktoratet.

– Jeg har for eksempel sett at vi har hatt for mange i POD som har hattforoperativ kompetanse. Det vi trenger er folk som går inn i de rollene vi skal ha i et politidirektorat. Det betyr at vi er ganske strenge på hva som kreves, utdyper Humlegård, og legger til:

– Jeg skjønner at man kan stille spørsmål ved det, men det er også slik at det kan være til slutt at det bare er en eller to som faktisk fungerer i denne jobben når man har vært gjennom denne seleksjonsprosessen. Det er stort sett en da. Og ofte kan man kan si at det skulle vært flere, det kan godt være, men at vi ikke har gått veldig konkret etter den beste, det kan man i hvert fall ikke si. Ikke fra mitt ståsted. Det betyr ikke at alle er fornøyde med ansettelsene. Noen er misfornøyd med de som blir ansatt, av forskjellige grunner.

Vanlig at folk trekker seg

Problemstillingen med søkerne som trekker seg fra de offentlige søkerlistene, har flere grunner, sier politidirektøren. Han sier dette er snakk om stillinger på høyt nivå, som treffer mange svært karrierebevisste personer.

– Ofte er det slik at folk trekker søknaden sin, eller ikke vil stå på en søkerliste hvis de ikke er med til topps. Sånn er det med offentlige søkelister, det synes folk er en belastning. Det er en utfordring vi har. Vi må også noen ganger si «takk for interessen» til folk som ikke har gode nok grunner til å bli unntatt offentlighet, og da må vi selvfølgelig forholde oss til det.

– Da Frede Hermansen søkte på jobben som avdelingsdirektør var det 9 av 26 som trakk seg. Blir du overrasket over det?

– Nei. Det er folk som også trekker seg etter intervjuene. Jeg har selv sittet i intervjuer der de trekker seg. Vi skal selge inn en jobb, men vi skal også forklare hva som forventes i denne jobben. Og den som sitter på andre siden skal faktisk ikke bli veldig overrasket når han kommer inn og begynner å jobbe. Denne forventningsavklaringen er en viktig del av intervjuet når jeg deltar i det mot slutten, svarer Humlegård.

– Er du fornøyd med ansettelsespolitikken på ledernivå i POD? Mener du at den er god?

– Ja, jeg synes vi gjør en bra jobb. Vi bruker så mye tid og ressurser på det. Jeg har selv brukt masse tid på det.

– I hvilken grad synes du POD går foran i å gjennomføre åpne og tillitsfulle ansettelsesprosesser?

– Jeg synes vi går foran. Vi legger masse ressurser og penger ned i rekruttering. Jeg skjønner spørsmålet du stiller ut fra personer som søker etter søknadsfristen. Jeg tror det er viktig å se at hos oss er det mange som kommer fra andre stillinger i offentlig og privat sektor, og det er stillinger på høyt nivå. Det er folk som har mange karrieremuligheter. Vi må faktisk være ganske aktive i rekrutteringen for at vi skal få tak i de riktige folkene.

– Så åpent det kan få vært

På spørsmål om ansettelsesprosessene i POD er åpne, og om POD er opptatt av det, svarer Humlegård dette:

– Ja, det er jo ansattrepresentanter med på intervjuene. Når kandidatene går fra samtaler med rekrutteringsbyråene til formelle intervjuer, er vi opptatt av å være oppmerksomme på å invitere ansattrepresentanter inn. Det er faktisk slik at man har lov til, som arbeidstaker, å snakke med oppdragsgiver uten at man kaller det et intervju. Men så må vi være tydelige på når er dette et intervju, og da kan ansattrepresentantene være med. De er altså med på det når de vil, og de er med på en del intervjuer, men noen ganger så passer det ikke. Sånn sett så er det så åpent som det kan få vært.

Politiforum har snakket med flere søkere som ikke nådde opp til toppstillinger i POD, som ikke er fornøyde med måten de som søkere har blitt behandlet på hos POD. Humlegård medgir at dette kan skje.

– Det kan godt tenkes at når det er 70 søkere på en jobb, og det er folk vi ser på som ikke så veldig aktuelle, at de ikke føler seg så godt informert underveis. Det vet ikke jeg. Men de som sitter igjen i prosessen til slutt etter å ha vært gjennom samtaler og intervju, og så videre, føler seg bra behandlet. Jeg har ikke fått noe tilbakemelding på noe annet. Men det er klart, noen ganger så kan folk være skuffet, sier politidirektøren.

Han mener det er mye fokus på prosessene og ikke på resultatet.

– Jeg er veldig fornøyd med resultatet. Det er klart at når Politiforum lager en sammenstilling av prosessene, så ser det ut som at vi driver med «short cuts», men det har aldri blitt brukt mer tid på grundigere utvelgelse og rekruttering, og ikke minst det å få tak i nye flinke folk, ikke bare ansette de som søker innen fristen. Det har faktisk ofte vært sånn at søknadsfristen har gått ut og vi har sagt at «dette holder ikke», og vi har måttet vurdere å utlyse på nytt, og forlenge eller fornye. Men heldigvis har vi da ofte gjennom Delphi vært i gang med en prosess for å finne aktuelle søkere som har bladd forbi kunngjøringsteksten til POD.

Om Atle Roll-Matthiesen

Humlegård understreker at han siden han begynte som politidirektør høsten 2012, ikke har jobbet med eller hatt noe tidligere ansettelsesforhold til noen av lederne han har ansatt i POD – med unntak av Atle Roll-Matthiesen.

– Han ble innbeordret fra en avdelingsdirektørstilling på Kripos, som hadde 160 ansatte, med en kompetanse som POD ikke hadde. Han ble fagdirektør i politifagavdelingen fordi man ikke var særlig interessert i å ha en assisterende avdelingsdirektør. Men Roll-Matthiesen var altså fortsatt i permisjon fra stillingen som avdelingsdirektør på Kripos, med de betingelsene han hadde der.

– Fagdirektørstillingene har ikke eksistert tidligere i POD?

– Vi ønsket egentlig å ha ham og Frede Hermansen, i avdeling for strategi og virksomhetsstyring, som assisterende avdelingsledere, men det var altså organisasjonene her i huset i mot.

– Så det var veldig viktig å ha to ledere i avdelingene?

– Ja, det var viktig.

– På politifagsavdelingen trengte vi mer lederkraft, men også kunnskap som Atle hadde fra et særorgan, som vi ikke hadde fra før av i POD.

– Da Atle Roll-Matthiesen ble ansatt som fagdirektør, ble saken anket inn for Justis- og beredskapsdepartementet?

– Ja, for første gang i historien.

– Stemmer det at du og Knut Smedsrud var enige om at det var best om den anken ikke ble sendt?

– Nei, men jeg husker at jeg ble overrasket over at det ble klaget. Og det jeg spurte om, var om det er noen misforståelser her? Er det noe rundt ansettelsen? Jeg ble overrasket over at man skulle klage inn en ansettelse av ham som fagdirektør. Det hadde aldri skjedd før i POD, ble jeg fortalt.

Det var da Smedsrud ringte opp en ansattrepresentant, noe som var en av hendelsene som la grunnlaget for varslingssaken mot Smedsrud.

– Det ble ikke tatt godt i mot. Det husker jeg Knut orienterte meg om. Saken ble klaget inn og der fikk vi jo et langt skriv tilbake fra departementet hvor vi fikk fullt medhold i ansettelsen. At noen klager eller at noen er misfornøyd med disse ansettelsene, det er riktig. Men det er viktig å se dette litt i sammenheng, mener Humlegård.

Om Frede Hermansen

Da Frede Hermansen fikk jobben som fagdirektør i POD, hadde han allerede jobbet i departementet i et halvt år. Årsaken til at Hermansen ble hentet inn i første omgang, var kompetansen hans, sier politidirektøren.

– Vi har vært kjempeheldige som har fått ham hit. Hvis man ser hva han har gjort i Forsvaret, hvordan han var håndplukket til å sitte i Politianalysen – den kompetansen han har, er kritisk for oss. Med de jobbtilbudene han har fått underveis, så har vi vært kjempeheldige som har fått ham til å gjøre en jobb for oss som POD aldri har hatt evne til å gjøre på samme måte før.

Da fagdirektørstillingene ble opprettet, dreide det seg i avdelingen for strategi og virksomhetsstyring ikke så mye om å få inn ekstra lederkapasitet, understreker han.

– Ledelsen av den avdelingen tok Vidar Refvik. Han var da leder av den avdelingen. Han var også assisterende politidirektør. Men der var det mindre lederkraften vi trengte. Vi trengte noen som kunne jobbe med å omsette politianalyse til politireform. Det var ikke lederkapasiteten som var viktigst når det gjaldt Frede Hermansen, det var hans kompetanse om omstilling, endring og strategisk arbeid, forklarer Humlegård.

– Og siden har han da blitt avdelingsdirektør.

– Han har blitt leder, og nå har ikke vi ansatt noen fagdirektør der. Det var kritisk at vi fikk hans kompetanse med videre fra politianalysen. Virkelig.

– Så det du sier er at det bare handlet om at dere ønsket Frede Hermansen inn på grunn av hans kompetanse?

– Veldig mye så handlet det om det som vi ikke hadde her.

– Da det ble lyst ut en fagdirektørstilling - skjønner du at det ikke er så rart at det er liten interesse for den? Hvis det er ytret et så stort ønske om å få inn Frede Hermansen, så virker det jo som om den stillingen ble opprettet for ham?

– Nei, den ble ikke opprettet for ham. Men hvis vi ikke hadde gjort det, så hadde vi kanskje engasjert ham i to år. Så kritisk var det.

– Fagdirektørstillingen står tom etter at han ble avdelingsdirektør. Blir den utlyst?

– Nei, vi må se. Det er mulig at vi kommer til å ansette enten noen tilsvarende eller gjøre noen andre grep her. Om den blir lyst ut sånn som den er i dag eller om vi gjør noen justeringer på det. Nå er vi over i en annen fase. Da han kom inn i den rollen, var vi dårligere ressurssatt enn vi er nå. Det var viktig å få på plass Frede Hermansen og kunnskapen han har opparbeidet seg, fordi det var ingen andre som kunne ta dette videre.

– Da opprettet dere den stillingen for å få inn ham?

– Vi kunne bare engasjert ham. Vi kunne bare gjort det.

– Ja, nettopp. Da hadde det jo ikke vært noe poeng i å lyse ut den stillingen da, hvis det var han dere skulle ha inn uansett? Hadde de andre søkerne da en reell sjanse på jobben?

– Hans kompetanse for å gjøre den jobben, den var ekstraordinær. Vi kjørte også ham gjennom tester hos Delphi. Og hvis det viste seg at en annen fikk den jobben, en som er bedre kvalifisert, da hadde vi diskusjoner om hva vi kunne gjøre med Frede Hermansen i et engasjement, svarer Humlegård, og fortsetter:

– Da vi lyste ut den stillingen og ikke bare engasjerte ham direkte, så var det fordi vi også trengte det. Hadde ikke Frede fått den jobben, så måtte vi vurdert hvordan vi skulle tilknyttet oss ham i fortsettelsen. Da kunne han fortsatt i en prosjektlederstilling. Det hadde vært et alternativ.

Om Karin Aslaksen

Karin Aslaksen var en av 40 søkere til jobben som HR-direktør i POD, og søkte først halvannen måned etter at søknadsfristen gikk ut. Aslaksen var ukjent for Humlegård.

– Det var Delphi som fant fram til henne. Hun var klart best kvalifisert til den jobben. Aslaksen var i flere samtaler før søknaden faktisk ble skrevet. Hun hadde i utgangspunktet ikke tenkt å begynne å jobbe i politiet. Det var en lang prosess for å få henne om bord. Vi måtte teste henne ordentlig, vi måtte jo vite hvem dette var, sier politidirektøren.

Aslaksen endte opp som den eneste innstilte til stillingen.

– Det var ikke slik at vi glemte de andre på søkelisten. Alle disse er grundig vurdert, og noen av dem var også med på samtaler. Vi hadde intervjuer, og sånn har det vært med alle.

– Når det var 40 søkere til jobben, hun søker en og en halv måned etter at den ble utlyst, og blir innstilt som eneste søker – skjønner du at de som har søkt før fristen synes dette er litt rart og føler seg forbigått?

– Jeg skjønner selvfølgelig spørsmålet ditt, med at det kan se ut som at det har tatt for lang tid. Men det som er helt avgjørende å få fram, det er at vi har jobbet grundig både med de som har søkt innen fristen og de som kom underveis.

– Blant de andre søkerne til HR-direktørstillingen, er det mange som sitter i fremtredende stillinger i privat næringsliv, i offentlig forvaltning. Men POD fant bare én søker som var god nok?

– Ja, hun skilte seg klart ut. Både på formalkompetanse og på bakgrunn.

– Ser du at det kan oppfattes som litt rart at det bare var en søker som ble vurdert som kvalifisert?

– Jo, det er mulig det kan oppfattes som rart. Vi var i alle fall ikke i tvil om hvem som var den mest aktuelle kandidaten. Og jeg kan ikke huske at det var noen diskusjon om det i tilsettingsrådet. Alle syntes vi var kjempeheldige som fikk henne interessert i denne jobben.

– Det er ganske mange – på papiret – tunge søkere til HR-stillingen som leverte inn søknaden sin og aldri hørte noen ting. Du er likevel ikke i tvil om at dere har vurdert alle de godt heller når de ikke har hørt noe?

– Grundig. Jeg må si, i den rekrutteringen har vi opplevd av POD var kjempeheldige at hun valgte å begynne å jobbe hos oss. Vi har fått en HR-direktør som hadde bakgrunn fra et konsern med 28.000 ansatte og hadde en doktorgrad i organisasjonslæring. Jeg vet ikke om vi har vært i nærheten av det i norsk politi noen gang. Jeg har aldri sett noen i norsk politi som har den bakgrunnen som hun har, slår Humlegård fast.

Han viser til at POD har gått fra å ha en seksjon til å få en avdeling som håndterer HR og HMS.

– Vi økte dermed vår kapasitet og kompetanse vesentlig. Og Karin har rekruttert seksjonsledere som har tyngre bakgrunn enn vi noen gang har hatt i norsk politi.

Om Cato Rindal

Det samme gjaldt IKT-siden i POD, sier Humlegård. Der var det Cato Rindal som ble avdelingsdirektør i konkurranse med 76 andre personer, hvorav Rindal og en annen søker ble innstilt.

– Jeg kan si at noe av grunnen til at norsk politi er der vi er når det gjelder dårlige IKT-løsninger for våre medarbeidere, er at POD ikke har vært i nærheten av å ha den kompetansen vi skulle ha. Vi har fått en kjempekompetent IKT-direktør. Vi har fått seksjonsledere der som er på et nivå norsk politi aldri har hatt før. Det gjør at vi kanskje sakte, men sikkert får tatt tak i de grunnleggende strukturelle problemene IKT-undersøkelser viser at norsk politi har hatt, svarer Humlegård.

– Men Rindal søkte formelt på stillingen tre dager før han ble annonsert som ny IKT-direktør. Det vil si at han først figurerte på offentlig søkerliste tre dager før han fikk jobben. Bidrar ikke det da til å undergrave poenget med offentlig søkerliste?

– Jeg er enig i at det er sent. Jeg skjønner at man kan være kritisk til det. Fordi han satt i den jobben han gjorde, kunne han jo vært unntatt offentlighet. Det hadde kanskje vært lurere å be om å få ham unntatt offentlighet, hvis det hadde vært hjemmel for det. Det husker jeg ikke detaljene rundt. Men han sto på søkerlista, så man har jo mulighet til å ettergå den og kontrollere den.

Politidirektøren understreker igjen at dette handler om en lengre prosess.

– Jeg kan være enig i at det at han kommer på listen tre dager før ikke oppleves som en god prosess. Men det må sees litt i sammenheng. Det er ikke sånn at de som søker innen fristen får dårligere behandling enn de som søker etterpå. Det er det definitivt ikke.

Om Knut Smedsrud

Da Knut Smedsrud fikk jobben som avdelingsdirektør for beredskap og krisehåndtering i februar, var det i etterkant av den såkalte «Fostervold-saken», hvor kandidaten Marit Fostervold trakk sin søknad etter å ha blitt oppringt av HR-direktør Aslaksen. Politiforum kjenner til flere eksempler hvor lignende har skjedd.

– Dette handler om å ha en dialog med søkerne. I «Fostervold-saken» tror jeg det er gjennomforklart. Hun ble oppringt fordi vi holdt på med innstillinger. Vi skulle innstille flere. Vi var åpne med henne og sa hva vi hadde tenkt. Og så valgte hun å trekke søknaden av grunner som hun kjenner og vi har snakket om, sier Humlegård om temaet.

Men det var ingen tvil om at Smedsrud kom til å bli innstilt som nummer én, understreker politidirektøren. Han avviser påstander om en skinnprosess.

– Hvis det var slik at jeg var veldig opptatt av at Knut Smedsrud skulle få ny jobb, så hadde jeg sidebeordret ham. Det ligger helt innenfor mine fullmakter. Jeg kunne sagt til ham: Fra i morgen er du avdelingsdirektør på krisehåndtering og beredskap. Det er samme jobb, samme stillingskategori, samme distinksjoner, samme lønn, samme pult borti kroken, samme avdeling. Knut hadde sagt seg villig, men kunne like gjerne vært på politifagavdelingen. Men vi lyste ut stillingen for å se om vi kunne få noen nye kandidater som var bedre egnet, forklarer Humlegård.

På spørsmål om de to SINTEF-rapportene som inneholdt kritikk mot Smedsruds lederegenskaper og lederstil, ble tatt med i vurderingen da han fikk ny jobb, svarer politidirektøren dette:

– Ja, naturligvis. Lenge før det. Og vi har hatt runder med ham og avdelingen om hvordan man skulle rette opp i det. Vi tok dette veldig alvorlig. Vi sendte det til en ekstern gjennomgang og det var mange forbedringspunkter der, men man må ikke tenke at dette handler om Knut Smedsrud og hans lederstil alene. Den avdelingen har også tidligere hatt tilsvarende problemer. Det er en kompleks avdeling. Det er stort og vanskelig fagområde de behandler, men rapportene er tatt på alvor. Også av Knut Smedsrud.

– Du beskrev det som at Smedsrud like gjerne kunne vært i politifagavdelingen som i avdelingen for krisehåndtering og beredskap. Det var litt «hipp som happ» for ham, og han hadde også to rapporter som ikke var positive for ham. Likevel var han den klart beste søkeren til stillingen?

– Ja, det er riktig. Han var den klart beste søkeren stillingen. Det at noen her på huset er misfornøyde med lederen sin, er jeg vel kjent med. Men det er også veldig mange som er fornøyde med lederne sine. Det kan vi jo se på medarbeiderundersøkelsen. Vi kan ikke bare forholde oss til to-tre-fire enkeltpersoner, men vi har tatt det på alvor og har brukt masse tid og penger på å ettergå det nærmere. Også Knut har tatt det veldig på alvor selv, svarer Humlegård.

KNUT SMEDSRUD:

Stolleken: Knut Smedsrud fikk sterk kritikk for sin lederstil da han var avdelingsdirektør for politifagavdelingen. Siden har han blitt leder i en ny avdeling i POD. Foto: Cornelius Poppe/Scanpix

– Har gjort mye for å rette opp

Beredskapsdirektør Knut Smedsrud mener han har tatt SINTEF-rapportene på største alvor og at han har vært gjennom en helt normal ansettelsesprosess.

Tekst: Torkjell Trædal

Tidligere i år ble daværende sjef for politifagavdelingen i Politidirektoratet (POD), Knut Smedsrud, ansatt som beredskapsdirektør. Men det var ikke uten bagasje.

På to år har Smedsrud måtte håndtere én SINTEF-rapport som gir avdelingen hans og ledelsen av den stryk, én varslingssak fra flere ansatte mot han selv, samt et notat fra et hovedverneombud som kritiserer lederstilen til ham og hans nestkommanderende i politifagavdelingen, Atle Roll-Matthiesen. Fra før av har POD og Smedsrud måttet tåle kritikk for at han i 2013 leverte sin søknad til jobben som sjef for politifagavdelingen sju uker etter søknadsfristen.

Kandidat før fristen

Våren 2013 ble de to avdelingsdirektørstillingene utlyst i POD. Smedsrud forteller at han tok kontakt med politidirektøren, som var kontaktperson for stillingen, og meldte sin interesse.

– Han fortalte at de brukte et hodejegerfirma, Delphi, til å både finne kandidater og foreta evalueringer og tester av dem. Og han sa at de ga navnet mitt videre til Delphi. Jeg var oppmerksom på søknadsfristen, men samtidig var jeg i en vanskelig situasjon som advokat. Å skulle stå på en søkerliste til en sånn jobb i politiet og ikke skulle få den, og så skulle fortsette som advokat og forsvarer, det var en kilen situasjon. Så jeg spurte om jeg kunne være litt sånn under...

– Radaren?

– Horisonten. Fram til jeg fikk tilbakemeldinger på hvordan dette artet seg. Så jeg var gjennom intervjuer og tester i Delphi og fikk en veldig bra score, og ble innkalt på intervju med assisterende politidirektør Vidar Refvik og politidirektøren. Da hadde jeg med den skriftlige søknaden leverte den der, forklarer Smedsrud om hvorfor søknaden er datert sju uker etter at fristen gikk ut.

– Jeg var ikke lovet noe på noen som helst slags måte, men jeg fikk jo positive tilbakemeldinger, ikke minst fordi jeg fikk vite hva slags tilrådninger jeg hadde fått fra Delphi. Så på det tidspunktet valgte jeg å eksponere meg ved å levere søknaden i intervjuet med politiledelsen, sier Smedsrud videre.

– Det var ikke aktuelt å søke før fristen og så be om å bli unntatt offentlighet på søkerlista?

– Det kunne helt sikkert vært, jeg spurte for så vidt ikke om det i den prosessen. Delphi ble jo også engasjert å finne aktuelle kandidater. Så jeg var med helt fra før søknadsfristens utløp og var en del av det helt ordinære løpet med tanke på tester og intervjuer, inkludert intervju med politidirektør og assisterende politidirektør.

Han sluttet som daglig leder i advokatfirmaet Smedsrud-Stoltz bare én uke etter at det ble kjent at han skulle tilbake til politiet.

– Jeg ville ikke jobbe mot en stilling i politiet, samtidig som jeg utførte forsvarerverv. Så jeg tok ikke på meg noen straffesaker eller forsvarerverv i perioden etter at jeg hadde meldt interesse for stillingen og fram til jeg sluttet som advokat. Jeg holdt på med helt andre ting enn straffesaker, nettopp for å ikke komme i den situasjonen der, sier Smedsrud.

– Og interessen meldte du selv ved å ta kontakt med politidirektøren?

– Ja.

– Kjente du til søkerlista da du søkte?

– Nei.

Trengte nestkommanderende

Ikke lenge etter at Smedsrud startet i jobben som sjef for politifagavdelingen, så han at jobben var omfattende. Derfor ble Atle Roll-Matthiesen innbeordret til jobben som assisterende avdelingsdirektør i løpet av høsten 2013.

– Hvilken rolle hadde du i ansettelsen av Roll-Matthiesen?

– Jeg hadde en betydelig rolle, sier Smedsrud.

Han kom inn i POD kort tid etter at Difi hadde gitt direktoratet krass kritikk i en evaluering. Det krevde endring og ledelse og rette opp i, forteller Smedsrud.

– Politifagavdelingen var en veldig stor avdeling med til sammen rundt 150 ansatte, og det var en avdeling og seksjoner som var satt sammen av flere tidligere grupperinger. Det hadde vært arbeidsmiljøutfordringer både på den avdelingen og i POD også tidligere. Jeg så raskt at det i POD er et veldig sterkt krav at mye skal dras gjennom ledelsen, og vi blir dratt veldig mange retninger, for vi skal lede både internt og eksternt. Vi har mye jobb opp mot departementet og mot samarbeidsaktører. Det å skulle oppfylle medarbeidernes forventninger om tett på-ledelse er meget vanskelig, særlig når man er en så stor avdeling. På toppen av dette kommer det at min avdeling var plassert på fire forskjellige steder. Jeg så fort at dette ble en fryktelig krevende oppgave og det tok ikke så lang tid etter jeg kom dit, til jeg tenkte tanken om at jeg kunne trenge en NK (nestkommanderende journ.anm.) på avdelingen, som kunne avlaste meg.

Å ha en NK fungerte godt for Smedsrud både i tiden som politimester i Asker og Bærum og i Drammen, ifølge ham selv. Da ham ved det han kaller en tilfeldighet fikk vite at Atle Roll-Matthiesen var ferdig i Ungdoms-OL og på vei tilbake til Kripos, kontaktet han politidirektøren.

– Jeg kjente ikke Atle Roll Matthiesen godt, men etaten er ikke større enn at man kjenner hverandre av omtale. Jeg hadde hørt mye bra om ham, han var en markant leder og hadde ikke minst kompetanse på Kripos som jeg trengte. Så jeg tok rett og slett initiativet til en samtale med Odd Reidar om dette. Jeg sa at Atle Roll-Matthiesen er ledig på markedet og spurte hva han tenkte om å få inn han her som en NK til meg. Etter å ha tenkt seg litt om, syntes Odd Reidar at det var en god idé. Vi avtalte et møte med Atle i forbindelse med et seminar som vi hadde på Gardermoen.

Under møtet på Gardermoen deltok Smedsrud, politidirektør Humlegård og Atle Roll-Matthiesen. Der ble Roll-Matthiesen tilbudt et halvt års engasjement, gjennom en innbeordring.

– Han var interessert, jeg hadde et skrikende behov for å få inn noe lederstøtte og han ble tilbudt et seks måneders engasjement der og da.

– Var møtet på Gardermoen et formelt intervju eller var det mer samtaleform?

– For å si det på den måten, det var et typisk intervju med politidirektøren.

– Det var Humlegård som snakket?

– Nei, vi snakket i høyeste grad begge to. Men Odd Reidar er jo litt uformell i stilen. Så vi hadde et intervju, men det er klart at det var ikke noe strukturert intervju, ikke noe helstrukturert intervju med intervjumal og den type ting. Det handlet mer om hva jobben inneholdt og hvorfor vi ønsket innbeordringen. Det er ingen formelle krav til intervjuer ved innbeordringer, sier Smedsrud.

Fagforeningene protesterte

Vinteren da Atle Roll-Matthiesen var innbeordret, ble stillingen som assisterende avdelingsdirektør lyst ut. Kun Roll-Matthiesen ble innstilt, etter at det ifølge Smedsrud ble gjennomført intervjuer med flere.

– Han kom ut som den beste og ble innstilt. Jeg tror det er helt riktig at jeg innstilte kun han. Og det er rett og slett fordi at med det søkergrunnlaget vi hadde, så var han den eneste kandidaten som jeg så fylte den stillingen fullt ut.

– Det var du som ledet intervjuene og som innstilte?

– Jeg ledet intervjuet og jeg innstilte. Og jeg tok initiativ.

– Han ble etterhvert ansatt som fagdirektør våren 2014 og ikke som assisterende avdelingsdirektør. Hva er forskjellen på de titlene?

– Jeg ønsket ham inn som en NK for meg. Og det var den rollen han i utgangspunktet var forespeilet. Jeg så nok også for meg at han for eksempel kunne gis personalansvaret for noen. Fagforeningene var ikke vant med at man i POD hadde en NK i en avdeling. Det var noe helt nytt og de hadde ikke sansen for det. Forskjellen er at en fagdirektør har fagansvar, og ikke noe personalansvar. Det var det kompromisset vi kom fram til etterhvert og han fikk da ikke noe mer personalansvar enn å være fungerende i mitt fravær.

– Blei den tittelen oppretta for å kunne få ansatt Atle Roll-Matthiesen?

– Det er en vanlig tittel brukt i staten, som er hjemlet i Hovedtariffavtalen.

– Ansettelsen blei anket. Hva oppfattet du lå til grunn for det?

– Jeg oppfattet at fagforeningene først og fremst var motstander av at vi skulle ha den innretningen som jeg da ønsket, med en NK-funksjon. Først og fremst det.

– Vi kjenner til at et notat fra et verneombud, som omtaler deres lederstil, skal ha ligget til grunn også. Kan det ha ligget til for at ansettelsen ble anket inn?

– Jeg klarer ikke å huske det at det var et tema da. Det er rett og slett for at jeg ikke husker, jeg er helt ærlig på det.

– Men husker du at det har vært et notat fra verneombudet?

– Det har vært et notat fra verneombud, det har det vært.

– Hva var innholdet i notatet?

– Det er vel antakeligvis unntatt offentlighet, så jeg tror ikke jeg skal gå detaljert inn på det.

– Men det handlet om lederstilen din og til Atle Roll-Matthiesen?

– Det handler nok om flere ting. Det handler om flere ting.

– Fulgte du opp notatet?

– Når man får et sånt notat, så tar man naturligvis hensyn til det. Og man tar grep for å sørge for at man ikke får flere av den typen. Man starter en selvrefleksjon og tar andre grep til å bedre på det. Det er jo ikke et sunnhetstegn at man får et sånt notat, eller en varslingssak som kom senere. Det er ikke moro.

Smedsrud mener det hjalp å få inn Atle Roll-Matthiesen i avdelingen.

– Det hjalp ikke bare ved å kommunisere, men også med tanke på å styre og produsere, og å lede ytre etat og så videre. Han har en fantastisk motor, er en dyktig medarbeider og har ledet mange av de prosessene som vi har kjørt innad i avdelingen.

Men han synes det var pinlig at ansettelsen av ham ble anket fra fagforeningene.

– Det er alltid beklagelig at vi ikke kan samles og bli enig om sånne ting. Og for å være helt ærlig, så synes jeg det var litt småflaut på direktoratets vegne at vi fikk en ankesak til departementet om en ansettelse i Politidirektoratet. Men sånn gikk det. Og nå vi også medhold i Justisdepartementet, sier Smedsrud.

– Annerledes resultat i dag

Men uroen i avdelingen Smedsrud ledet, gikk på mer enn ansettelsen av Roll-Matthiesen. SINTEF-rapport 1 fra 2014, som egentlig bare skulle evaluere seksjon for kriminalitetsbekjempelse, var kritisk til ledelsen av politifagavdelingen som helhet. Kritikken kom både fra interne og eksterne kilder, som hadde snakket med SINTEF.

– Kjenner du deg igjen i beskrivelsene i SINTEF-rapport 1?

– Det har noen ting med kapasitet å gjøre, til å være tett på og nær medarbeiderne. De rammeforutsetningene var fryktelig dårlige da jeg startet som leder for avdelingen.

– Er du enig i at kritikken også rammer deg som avdelingsleder?

– Ja, det er helt åpenbart at den også rammer meg.

Smedsrud påpeker imidlertid at rapportene og notatet fra varslerombudet er gammelt.

– Jeg har nok lyst til å si at for det første så er dette ganske gammelt, og for det andre er dette fra en tid hvor jeg kommer inn i en litt vanskelig lederposisjon og har ikke opparbeidet meg noe i tillitssekken med tanke på medarbeiderne. Og jeg må ta en del grep og beslutninger som nok ikke nødvendigvis er like populært hos alle. Så har vi gjort veldig mange grep siden den gang, både når det kommer til kommunikasjon, strukturering og ledelse. Noe av det vi satte i gang høsten 2014 etter at det hadde vært litt støy, var et større arbeid med å lage en strategi for politifagavdelingen. Prosessen som vi var gjennom da er helt klart det viktigste, der vi involverte hele avdelingen i veldig mange workshops, lederseminarer, gruppearbeider og hva det måtte være, der vi satte fokus på medarbeiderskap. Jeg tror at kommunikasjonsklimaet er veldig mye bedre på den avdelingen nå enn det var for to år siden.

– Hva har du gjort for å bedre oppfatningen av deg som leder og å følge opp rapporten?

– Veldig mye, ikke minst har jeg hatt mye mer tid på avdelingen nå enn jeg hadde da. Og jeg tror jeg har klart å bygge meg opp en adskillig tillitskapital den perioden jeg har vært her nå. Jeg tror resultatet ville vært et annet i dag. SINTEF-rapporten har vært gjenstand i medarbeidersamtaler, det har vært tatt opp i seksjonsledermøter, seksjonslederne har tatt det opp i sine seksjonsledermøter igjen. Vi har diskutert det internt, jeg har jobbet med HR, vi har på direktoratsnivå gjort masse grep ved å ha ledersamlinger med fokus på relasjonelle verdier og så videre, sier Smedsrud, og forteller at hele politifagavdelingen og PODs ledergruppe er kjent med innholdet i rapporten.

Få kjenner varslingssaken

En rapport som imidlertid ikke er kjent for avdelingens ansatte, er rapporten etter varslersaken som ble opprettet mot Knut Smedsrud. Den er kun kjent for de fem varslerne, Knut Smedsrud, HR-direktør Karin Aslaksen, politidirektør Odd Reidar Humlegård og assisterende politidirektør Vidar Refvik.

– Hvordan er det for deg å få sånne anklager som fremkommer i varslingssaken?

– Jeg vet ikke hvor du har sitatene fra eller rapporten fra. Så vidt jeg vet er det en rapport som er unntatt offentlighet. Det er som jeg sa, at når man skal drive ledelse og ikke minst er nødt til å snu en skute og gjøre grep, så er det ikke alle som er like fornøyd med det. Og det kan være alt ifra konkrete beslutninger til lønnsoppgjør, for å være helt konkret. Og så er det også sånn at man kan ikke gardere seg mot at det blir opprettet varslingssak mot en. Nå valgte vi igjen, da det ble varslingssak, å engasjere et eksternt firma for å ta det på alvor. Og vi har også brukt SINTEF til å gjøre en evaluering, svarer Smedsrud.

Han ønsker ikke å svare på spørsmål rundt innholdet, blant annet en telefonsamtale han i samråd med politidirektøren skal ha tatt til sin underordnede Ståle Svendsen, for å høre hvorfor de ville anke ansettelsen av Roll-Matthiesen. Dette er én av ti konkrete hendelser som utgjør varselet mot Knut Smedsrud.

Smedsrud kan imidlertid dele konklusjonen fra rapporten:

– «SINTEF finner at ingen av hendelsene isolert sett, som inngår i varslingen, er utrykk for utilbørlig atferd fra Knut Smedsrud, i henhold til begrepsdefineringen i Politidirektoratets håndbok i systematisk HMS-arbeide. Vi finner heller ingen brudd på arbeidsmiljøloven. SINTEFS hovedinntrykk er at det er lite hensiktsmessig å bruke varslingsinstituttet i denne saken», leser Smedsrud.

– Dette burde nok ikke vært en varslingssak, men som jeg sier, det klarer du ikke gardere deg mot. Så er det selvfølgelig ikke noe hyggelig å få en varslingssak mot seg, og det er ikke sånn at jeg neglisjerer signalene som kommer gjennom den. Noe av det skyldes nok igjen manglende kommunikasjon. Og noe skyldes misforståelser. Jeg tror jeg har klart å både oppklare misforståelser og få et godt forhold igjen til i hvert fall noen av dem. Og så er det nok ikke alle der jeg har klart å få til det med, og det skyldes igjen helt spesielle omstendigheter.

– Du vil ikke kommentere det konkrete innholdet, men det går greit å dele konklusjonen fra rapporten?

– Ja, for den avslører ingenting i forhold til identiteten til varslere, sier beredskapsdirektøren.

– Det er noen som omtaler det som en bevisst strategi å gjøre det demotiverende å jobbe der. Er det det?

– Det er selvfølgelig bare tull.

– Hva har du gjort for å få bedre relasjon med dem nå?

– Snakket. Jeg har hatt flere møter med dem på bakgrunn av dette varselet. Jeg har fulgt opp så godt jeg kunne ved å snakke om de enkelte punktene. Jeg har oppklart at noe av det skyldtes misforståelser, som igjen kom fordi vi ikke snakket nok sammen, sier Smedsrud.

KARIN ASLAKSEN:

Ønsker åpenhet: HR-direktør Karin Aslaksen sier POD i utgangspunktet ikke ønsker at noen søker etter fristen - slik hun selv gjorde da hun fikk jobben. Foto: Torkjell Trædal

– Viktigst å få de best kvalifiserte

HR-direktør Karin Aslaksen søkte, i likhet med flere andre, etter søknadsfristen. Men hun sier at det er noe POD ikke ønsker.

Tekst: Torkjell Trædal

Tidligere i år ble daværende sjef for politifagavdelingen i Politidirektoratet (POD), Knut Smedsrud, ansatt som beredskapsdirektør. Men det var ikke uten bagasje.

Karin Aslaksen kom inn i Politidirektoratet (POD) som HR-direktør i oktober 2013. Men selv om søknadsfristen var 10. august, hadde ikke Aslaksen levert sin søknad før den 18. september. Da var hun den siste søkeren, søker nummer 40, på søkerlisten som senere ble oppdatert.

– Jeg ble kontaktet av Delphi og ble spurt om jeg ville komme inn til en samtale med dem om en jobb de hadde fått av en av sine kunder. Jeg sa ja til forespørselen, og gikk inn i en prosess med å forstå hva jobben var, hvilke utfordringer den innebar og hvilke krav som stiltes. Jeg ble interessert i en videre prosess og sa ja til det, forteller Aslaksen.

HR-direktøren sier hun etter dette var gjennom testing hos Delphi.

– Deretter hadde jeg et vanlig intervju med politidirektøren og flere av lederne i ledergruppen. Jeg søkte etter søknadsfristen, noe som ikke er strid med reglene. Men det er viktig at alle som søker etter fristen blir behandlet likeverdig, sier Aslaksen.

– Opptatt av bred søkermasse

Intervjuet Aslaksen hadde med PODs ledelse skal Odd Reidar Humlegård, Knut Smedsrud og daværende administrasjonssjef ha gjennomført, forteller hun. Aslaksen var eneste søker som kom inn på søkerlistene etter 3. september.

– Jeg fikk tilbud om jobben etter behandling i ansettelsesrådet, sier Aslaksen.

– Det at din søknad kom sent inn i prosessen var jo ikke ditt ansvar. Men hvis du som HR-direktør ser på det i ettertid, er det en type prosess og åpenhet rundt søkerne som du foretrekker?

–Det er viktig å skape åpenhet om og ryddighet i rekrutteringsprosessene. At noen søker etter fristen er ikke noe vi ønsker, men skjer det, er viktigste at alle blir behandlet likt. Vi er opptatt av å få en bred søkermasse og å få mange kvalifiserte søkere. Det er viktigst å besette stillingene med de best kvalifiserte kandidatene i henhold kravene som er stilt til stillingene.

– Så hvis noen søker etterpå, unngår søkerlistene og dermed unngår offentlighetens lys, så er det greit så lenge det er etter loven?

– Alle som søker etter fristen skal behandles likt. Det gis offentlig innsyn i alle søkerlistene, med unntak av de som på saklig grunnlag er vurdert unntatt offentlighet.

Ny rekrutteringsveileder

HR-direktøren sier POD det siste året har gått gjennom hvordan de rekrutterer.

– Vi har utarbeidet en helt ny rekrutteringsveileder, der vi har lagt vekt på forbedringer. Denne er presentert og gjennomgått med alle lederne i POD og vi håper at denne skal bidra til ryddige prosesser og ansettelse godt kvalifiserte medarbeidere. Blant annet blir det nå mer vekt på å gjennomføre en jobbanalyse i forkant av utarbeidelse av en utlysningstekst. Der vi går bredt ut og ser på konkretisering av oppgavene og hva som kreves i jobben.


Du kan lese mer om hva Karin Aslaksen sier om SINTEF-rapportene i en egen sak på Politiforum.no

ATLE ROLL-MATTHIESEN:

Vil bli vurdert: Atle Roll-Matthiesen erkjenner at han ikke er feilfri, men medgir at det aldri føles bra å få kritikk. Foto: Torkjell Trædal

– Det føles aldri bra å få kritikk

Om jobben som administrerende direktør for ungdoms-OL og ansettelsen i Politidirektoratet.

Tekst: Torkjell Trædal og Ole Martin Mortvedt

− Jeg lærte mye av denne jobben i ungdoms-OL, og jeg lærte mye om IOC,hvor jeg opplevde administrasjonen i IOC som svært profesjonell. Men jeg skjønte etter hvert at det ikke var stedet jeg skulle være alt for lenge, sier Roll-Matthiesen, om tiden som administrerende direktør i ungdoms-OL på Lillehammer.

Roll-Matthiesen gikk til OL-jobben fra Kripos, men sluttet uventet etter litt over ett år.

− Lå det konflikter til grunn for at du sluttet i Ungdoms OL?

− Jeg vil ikke kalle det en konflikt. Men det var en diskusjon som gjorde det naturlig at jeg fratrådte. Vi skrev en avtale der vi var enig om at jeg skulle fratre stillingen. Ut over det har vi gitt lite informasjon om det som var årsaken. Slik ønsker jeg det fortsatt skal være.

Han forteller at reformarbeidet i politiet startet omtrent samtidig som han gikk av som administrerende direktør for Ungdoms OL. Da kontaktet Knut Smedsrud ham og spurte om han kunne tenke seg å jobbe i Politidirektoratet.

− POD var jo ikke arbeidsgivervalg nummer én som jeg gikk og tenkte på, blant annet på grunn det negative omdømmet POD hadde internt i etaten. Jeg kjente jo Humlegård fra før, og likte å jobbe med han som sjef. Jeg møtte Smedsrud og Humlegård på Gardermoen, der Humlegård forklarte mer om jobben. Etter hvert ble jeg overbevist om at dette var en unik mulighet til å være med på noe spennende. Smedsrud hadde jeg aldri møtt før bortsett fra et påtalemøte gang på 2000 tallet. Under møtet fikk jeg en skisse av hva jobben skulle være, men ikke noe direkte jobbtilbud. Det tok litt tid før det ble konkretisert, sier Roll-Matthiesen. 

KRITISK TIL LEDERSTILEN

Atle Roll-Matthiesen begynte i Politidirektoratet rundt midten av oktober 2013 uten å ha levert noen jobbsøknad. Ikke som ansatt, men som innbeordret. En innbeordring som i første omgang skulle være et halvt år.

− Difi-rapporten lå der som et bakteppe. Alt var på ingen måte rosenrødt i Politidirektoratet på denne tiden, kunne vi lese i rapporten. Jeg kom inn i en funksjon som var ny, og skulle understøtte avdelingsdirektør Smedsruds rolle som leder for politifagavdelingen og supplere med min kunnskap fra blant annet Kripos og et fagområde han sa han hadde for lite kjennskap til, sier Roll-Matthiesen. 

Han beskriver det første halve året i POD som svært krevende.

− Det var en organisasjon som skrek etter ledelse. Nærhet til ledelse var tydelig uttrykt, sier Roll-Matthiesen.

Han mener at summen av alt dette, kunne gjøre at det ble krevende å henge på for folk i systemet under han.

− Etter at du begynte i POD, kom det negative tilbakemeldinger på din lederstil i form av et notat fra verneombudet. Hvordan opplevde du det?

− Jeg fikk aldri selv dette notatet, men jeg var med på et møte med verneombudet som arbeidet på avdelingen. Det var et konstruktivt møte. Jeg skjønner at jeg av og til bommer, og jeg vil sikkert gjøre det igjen. Det var mange baller i luften. Og det ble ikke lettere å få til god kommunikasjon når jeg satt i en annen etasje enn avdelingen jeg skulle være med og lede, samtidig som avdelingen var spredt på tre-fire andre steder. I ettertid ser jeg ser at jeg brukte for liten tid på ansatte, erkjenner Roll-Matthiesen.

– ÅLREIT Å BLI MÅLT

– Hvordan vil du kommentere at enkelte ansatte mener at du overser dem?

− Jeg var med på et møte januar eller februar 2013 sammen med Knut Smedsrud og et par ansattrepresentanterder jeg fikk tilbakemelding på min lederstil. Jeg synes det er ålreit å bli målt, og det er bra å ha et klima der man blir vurdert. Jeg opplevde at deler av innholdet i møtet gikk på meg personlig, sier Roll-Matthiesen.

Samtidig viser han til Politidirektoratets medarbeiderundersøkelsen for 2013.

− Den kom før Smedsrud og jeg startet, og den var ganske hard. Den som gjelder for 2015 er betydelig bedre. Så vi er på rett vei.

− Vi snakker ikke om en medarbeiderundersøkelse, men om en undersøkelse Sintef leverte Politidirektoratet desember 2014. Hva kan du si om denne rapporten?

− Jeg kjenner til Sintef sin gjennomgang. Det var noe som Knut Smedsrud initierte. Vi tok på største alvor de analysene som fremkommer der, og det er nyttig å ha utenforstående til å se på oss utenfra, slik at vi kunne få et godt grunnlag for å iverksette de riktige tiltakene. Det er en tung jobb å få hele politifagskuta til å endres i god retning hvor alle er med på laget. En slik endring krever gjennomføringsevne og kraft.

− Hvordan håndterte du kritikken som kom?

– Det føles aldri bra å få kritikk. Jeg har brukt mye tid på å tenke på hvordan jeg kan utvikle meg. Som leder i politiet er det min plikt å hele tiden forsøke å forbedre meg.

− Hvor har du lært ledelse?

− Alle steder. Jeg har brukt mye tid i hele livet på ledelse. Jeg har tatt ett bevist valg i å gå ledersporet, og ikke fagsporet. Jeg har deltatt i lokale, nasjonale og internasjonale programmer. Jeg har stått i ulike lederjobber, og arbeidet under flere markante ledere. Jeg har lært god ledelse av mange, og av noen har jeg lært hvordan det ikke skal gjøres. Det jeg erkjenner, er at ledelsens betydning er stor for hvordan enheten når sine oppgaver, sier Roll-Matthiesen. 

Gå til Politiforum.no for å lese mer om saken.



Presentert på nett av Torkjell Trædal