fagartikler

Kunstig intelligens, pålitelighet og utprøving av nye systemer

Kunstig intelligente systemer muliggjør nye former for kriminalitet, men også nye redskaper for politiarbeid. Men grensen mellom bruk og utprøving kan tidvis være utydelig.

To typer tankesett – og hvorfor det ene er bedre enn det andre

De fleste av oss er kjent med det at det er viktig å ha tro på seg selv og sine egne evner for å ta fatt på en utfordring. Men hva er det som påvirker om vi virkelig tror at vi kan klare det?

Bør politifolk møte gjerningspersonen i Konfliktrådet?

Det anmeldes stadig saker for overtredelse av straffeloven §§ 155 og 156, vold og trusler mot politiet. Bak tallene er det mange gjengangere og angrende gjerningspersoner. Er det en idé å møte disse i Konfliktrådet, eller gjennomføre et privat møte?

Om stressreaksjoner etter vold eller trusler på jobb

Politifolk utsettes tidvis for både vold og trusler. En rekke faktorer spiller inn med tanke på hvordan den som blir utsatt for slikt reagerer, men reaksjonene kan komme senere enn mange tror. Det kan gjøre at den som er utsatt for noe alvorlig blir stående alene når man egentlig trenger hjelpen som mest.

Taushetsplikt og åpenhet om belastninger i jobben overfor dine nærmeste

Å snakke ut om hendelser man har vært involvert i, kan være ufarliggjørende og lindrende. Som politifolk er vi ofte i situasjoner som involverer kriser og tragedier for dem vi møter. Taushetsplikten gjør at vi kan vegre oss for å snakke med de nærmeste om det som har skjedd. Det kan ha en negativ påvirkning både for deg selv og for de rundt deg.

Har Spesialenheten i praksis visket ut skillet mellom vitne og mistenkt?

Min erfaring er at mange tjenestepersoner som innkalles til mistenktavhør hos Spesialenheten, ikke forstår hvorfor – med bakgrunn i at de selv mener å være vitne til hendelsen de skal forklare seg om.

Er vi forberedt på en redningstjeneste uten frivillige?

Dersom politiet ringer ut en alarm, og ingen frivillige kan stille, er det allerede for sent. Dette er et tema som må adresseres nå. Det er på tide med en kartlegging av utviklingstrenden i den frivillige redningstjenesten.

Hvis politiets makt forvitrer og brytes ned av pøbler, hva står man igjen med av rettsbeskyttelse fra samfunnets side?

Opptøyene i Sverige i påsken, samt lignende begivenheter i Norge, har aktualisert spørsmålet om hva som er de strafferettslige sanksjoner for de som tiltales, og om disse reaksjonene ligger på et riktig nivå.

Straffereaksjoner for deltagelse i voldelige opptøyer og organiserte angrep mot politiet

Hvordan møte en med panikkangst

Panikkanfall kan oppleves som svært voldsomt, både for den det rammer og for de som blir vitne til det. Som polititjenesteperson kan det være nyttig å vite litt om hva denne lidelsen innebærer og hvordan man på en god måte kan forholde seg til en person som opplever dette.

Bruk av slag og spark som maktmiddel i tjenesten

En fersk avgjørelse fra Spesialenheten fastslår at det er fullt ut lov å bruke slag og spark som ledd i nødvendig maktanvendelse for å pågripe en mistenkt.

Fysisk trening for patruljeansatte i politiet – et arbeidsgiveransvar

Debatten om behovet for økt fokus på fysisk trening i politiet generelt og blant patruljeansatte spesielt, har pågått over flere år. En ny studie viser behovet for at politiet som arbeidsgiver ansvarliggjøres.

Effektiv inndragning krever effektiv sikring av formuesgoder

I denne tredje delen er fokus rettet mot sikring av de formuesgoder som etterforskingen har avdekket. Effektiv sikring er sentralt for å se til at inndratte ting og/eller beløp, også innbetales.

Skillet mellom rollen som politi og deg selv som privatperson

Vi politifolk kommer i kontakt med en rekke ulike mennesker gjennom vår yrkesutøvelse. Hvor går grensen mellom det å være en polititjenesteperson ute på offisielt oppdrag og det å være privatperson? Rent personlig synes jeg det er viktig å forsøke å finne en god balanse mellom dette.

Varsling er viktig, men ikke alle varsler bør utløse en granskningsprosess

Det er ikke alltid slik at en beskjed til arbeidsgiver om en uønsket hendelse eller noe man er uenig i, er et varsel i arbeidsmiljølovens forstand.

Finansiell etterforskning – en skattkiste

Et viktig første ledd i inndragningsprosessen er den finansielle etterforskningen. Å finne frem til det ulovlige utbyttet er helt sentralt for å sikre senere inndragning.

Norsk politiinnsats mot kjønnsbasert vold i Haiti: Slik gikk det

Fra 2010–2019 drev norske politibetjenter omfattende kompetansebygging av haitisk politi i regi av FN. Hvordan gikk det med tiltakene som ble satt i gang, og hva er sjansen for at de vedvarer?

Slik håndterer du «Din indre Max»

Mennesker har en naturlig trang til å evaluere seg selv etter ulike hendelser, både små og store. Slik kan vi lære av våre opplevelser og bli bedre rustet til å håndtere lignende hendelser. Utfordringen er om man blir for hard mot seg selv og ikke klarer å slutte med selvkritikken.

Får du som tjenestemann erstatning når straffeforfølgningen mot deg henlegges?

Årlig opplever flere politifolk å bli anmeldt og satt under etterforskning for alvorlige straffbare handlinger som senere blir henlagt. Dette oppleves mer belastende for dem enn for andre, men disse belastningene gir ikke krav på oppreisning.

Effektiv inndragning av utbytte krever en helhetlig tilnærming

Inndragning av utbytte er et viktig kriminalpolitisk tiltak mot profittmotivert kriminalitet. Inndragningsprosessen omfatter flere ulike ledd. For at inndragningen skal være effektiv er det viktig at hele kjeden fungerer optimalt.

Råd om anmeldelser for vold og trusler mot politiet

Å anmelde personer for vold eller trusler er et relevant arbeidsredskap for at Staten skal opprettholde en handlekraftig politistyrke. Men er kvaliteten på anmeldelsene god nok?

Filming av politiet i aksjon

Med mobiltelefonen ble kamera allemannseie. Overalt, alltid! For politiet har det medført flere situasjoner hvor bruk av kamera i operative situasjoner har blitt en del av oppdraget.

Politiets rolle i deteksjon av sammensatte trusler

Norge står overfor et trusselbilde som treffer på tvers av sektorer. Statssikkerheten og samfunnssikkerheten blir stadig tettere knyttet sammen, og sammensatte virkemidler blir mer utbredt. Har politiet et ansvar for å avdekke slike hendelser?

Krevende selvbebreidelse

Selvrefleksjon, selvbebreiding og det å kjenne på skyldfølelser er helt normale mekanismer som tidvis foregår i oss mennesker. Førstnevnte er en positiv og selvutviklende drivkraft. De to andre kan gjøre oss nedstemte og engstelige.

Systemisk ledelse og skapende motstand

Høy kompleksitet krever en annen form for ledelse og samhandling enn den som vi tradisjonelt har drevet.

Når er et vådeskudd straffbart?

Avfyring av vådeskudd er forbundet med stor risiko for alvorlig personskade. Det er derfor svært viktig å ha gode rutiner som til enhver tid følges.

Mistenkte barns rettssikkerhet må styrkes

Barn er sårbare i rettssystemet. Selv om Norge er kommet langt i utviklingen av avhørsmetodikk, er mistenkte barn oversett, og Norge lever fortsatt ikke opp til internasjonale forpliktelser.

Gjelder politiets taushetsplikt også ved utlevering av rettskraftige dommer?

Får politiet spørsmål om å utlevere en dom skal det foretas til dels vanskelige grensedragninger. Der står en privatpersons rett til å få opplysninger mot din taushetsplikt, som skal hindre at privatpersoner får opplysninger om andre.

Fight, flight, freeze i et politiperspektiv

Trangen til å flykte for å komme seg vekk fra en potensielt skadelig situasjon kan bli utfordrende når vi som politifolk skal løpe mot der alle andre løper fra.

Sikkerhetsklarering – fortsatt en trussel mot rettssikkerheten

Vi har i tidligere artikler tatt opp sikkerhetsklarering som et generelt rettssikkerhetsproblem. Dette har utviklet seg til det verre.

Å forstå den andres smerte innebærer ikke nødvendigvis å føle den

Å overbringe vonde nyheter fordrer at man har et reflektert forhold til oppgaven man står ovenfor. Man bør tenke på hvordan et slikt budskap kan bli mottatt, i tillegg til hvordan du selv kan bli påvirket. Her er noen råd som kan gjøre det litt lettere for både deg og den du skal snakke med.

Slik gir du psykologisk førstehjelp

Debrief, defuse, avlastningssamtale og støttesamtale beskriver forskjellige metoder for å søke å begrense mentale senskader hos noen som har opplevd noe vondt og vanskelig. Men hva er egentlig hva, og når bør man ta i bruk de enkelte metodene?

Empati i avhør: Et relevant spørsmål er om empati kan tilpasses en avhørssammenheng

Politiet er forpliktet til å etterleve kravet om objektivitet i avhør. Samtidig anbefales det i politiets avhørsopplæring at etterforskeren utviser empati. Men hvordan skal avhører egentlig utvise empati i avhør?

Sekundærtraumer og utbrenthet

Politiet er den utøvende makt. Vi skal være modige, kloke, håndfaste og upåvirkelige – men også vi blir påvirket. Jeg vil fortelle deg litt om hvordan man kan komme påvirkningen i møte.

Er det takk og farvel til politiet om vandelen får en «ripe i lakken»?

Det klare utgangspunktet er at man verken kan eller skal jobbe i politiet om man er ilagt en straffereaksjon, men en absolutt regel er det ikke.

Dataetterforskere – mennesker eller maskiner?

En studie med 53 dataetterforskere som undersøkte samme databeslag viser at det er stor variasjon i hvilke spor man finner, hvordan man fortolker sporene man finner og hvordan man konkluderer.

Instruktører i leir: Politi eller pedagog?

Instruktører i leir er først og fremst politi. Politifaget trumfer pedagogikken – og rammefaktorene gjør det vanskelig for instruktørene å ivareta både politifaglige og pedagogiske hensyn.

Slik kan du minske konflikter

Å kunne tilpasse seg kontekst og person er en viktig sosial kompetanse. I jobben som politi kan denne evnen være avgjørende.

Utrykningskjøring er statens oppdrag, men ditt personlige ansvar

Utrykningskjøring medfører stadig uhell med materielle og personelle skader. Selv om du utfører tjeneste for staten er det du personlig som stå til rette for feil i trafikken. Boten for brudd på vegtrafikkloven § 3 må du betale.

Grensene for politiets taushetsplikt

Mange polititjenestemenn har opplevd å bli fanget i en situasjon hvor deres taushetsplikt utfordres. Dette kan både gjelde hvilke opplysninger som kan deles og hvem opplysningene kan deles med.

Øvelser i samvirke - det enkleste er ofte det beste?

Nødetatene benytter i dag ulike modeller for samvirkeøvelser, som ofte er omfattende og tidkrevende. Men det finnes også mindre ressurskrevende øvingsmodeller som kan være et viktig bidrag til et bedre samvirke.

Fast og midlertidig ansettelse

Den klare hovedregelen i politietaten som en del av staten, er at ansatte skal ansettes fast. Til tross for dette viser den faktiske situasjonen at en ikke ubetydelig andel jobber i midlertidige stillinger.

Kan vi lære noe av lederstilen i tysk politi?

Tysk politi har hatt en egen lederskapsmodell siden 1982. Hva kan norsk politi lære av den?

Sosiale medier og taushetsplikten

Snapchat brukes som en kommunikasjonskanal og særlig blant de unge. Men å sende bilder mens man er på jobb kan ende med en anmeldelse til Spesialenheten med status som mistenkt.

Politiets bruk av skytevåpen

Politiet har de senere år opplevd en kraftig økning i antall bevæpningsoppdrag og perioder med midlertidig bevæpning. Samtidig er det relativt sjelden at politiet avfyrer rettet skudd mot person i Norge. En nylig publisert studie har undersøkt slike hendelser.