Varmt og kaldt etatssamarbeid

Skudd er løsnet på Nakkholmen i Oslofjorden. Sivile er skutt, drept og skadet. Den første bølgen med polititjenestemenn slår inn over holmen, og tar kontroll på sin umiddelbare nærhet.

– Kom deg ned bak containeren!

– Jeg trenger hjelp!

– Kom deg ned!

Så snart det kan bekreftes at gjerningsmannen ikke er ved landgangspunktet fortsetter politimennene innover på øya. Allerede er den andre gruppen med politifolk satt i land fra en annen båt. Prioriteten er å sikre og senke temperaturen i den såkalte «hot zone». Det er ikke politiet som skal gi livreddende førstehjelp. Det er det ilandsatte helsepersonellet som skal gjøre. Og det er hele poenget med PLIVO-øvelsen.

Vil ha inn andre ressurser tidligere

PLIVO står for pågående livstruende vold, og er en operasjonsprosedyre hvor alle tre nødetater er involvert:

– Poenget med PLIVO er å få alle tilgjengelige ressurser effektive når vi trenger dem, forklarer politioverbetjent Thor Langli. Han jobber med innsatsledelse i fellesoperativ seksjon i Oslo politidistrikt og har vært med fra starten av PLIVO-arbeidet.

Langli forteller at et samarbeid mellom etatene, på den måten det skjer på Nakkholmen, har vært på tegnebrettet siden 2006. Erfaringer fra inn- og utland har vært med på å forme konseptet, men spesielt trekker Langli frem det den operative lederen for det finske politiets hurtig reaksjonsstyrke, Kahru eller Bjørnegruppen, sa etter skoleskytingen i Jokela, Finland:

– Han fortalte at det han virkelig savnet da de rykket fram gjennom skolebygget var helsepersonell som kunne behandle forløpende i de klarerte sonene. Det er poenget med PLIVO, at etter en sone går fra å være «hot» til å bli «warm» - relativt sikker – rykker helsepersonell og brannmenn inn bak politiet og starter sitt arbeid.

Helsepersonell er ikke i «skuddlinjen»

Politistyrkene søker videre på øya og lokaliserer og uskadeliggjør gjerningsmannen med angrepsriflen. Mens dette skjer på sørvest siden av øya, er evakuering med ambulansehelikopter godt i gang på den varme nordsiden. Skadde blir hentet ut og transportert tilbake fortløpende fra områdene politiet har klarert av brann- og helsepersonell.

– Det har vært en del kritiske røster mot å sette inn helsepersonell i så nær tilknytning til pågående vold, men det vi ser og hører er at helsepersonellet er risikovillige – i tillegg til at de faktisk føler seg ganske trygge etter at politiet har trukket gjennom området, sier Langli.

Dette bekreftes av Roy Smedhaugen, operativ leder og PLIVO-instruktør for ambulansetjenesten:

– Det har vært mye skepsis knyttet til å gå inn i varme situasjoner på denne måten, men det er før man forstår hva det er som egentlig skjer, sier Smedhaugen.

– Jeg føler meg tryggere med politi foran meg, enn hvis jeg og en makker skulle gått inn i leiligheten til en psykiatrisk pasient som du ikke helt vet status på. Da vet du virkelig ikke hva som kan skje, sier Smedhaugen.

Temperaturskala

Soneinndelingen i PLIVO er «hot», «warm» og «cold». Når det er «hot» er det fortsatt usikkerhet om hvor den pågående trusselen er, og det vil ikke være trygt å sende inn andre enn politiet ennå. Når denne sonen er sikret av politiet, det vil si at den er gjennomtrukket og fri for «pågående vold», erklæres den «warm». Da rykker helsepersonell og brannmenn inn for å gjøre jobben sin. Etter at sonen er finsøkt og 100 prosent klarert blir den «cold».

Begrepene er hentet fra CBRN (kjemisk, biologisk, radiologisk og kjernefysisk)-fagfeltet, til forskjell fra tidligere politimetoder der det stort sett var varmt eller kaldt. Men nå som brannvesen og helsetjenesten skal fungere i bakkant av en arbeidende politisikring er det behov for flere nyanser.

– Slik scenarioet er i dag med en gjerningsmann som skyter rundt seg, ser vi at det er behov for mye muskler for å transportere de skadde og sårede, sier fungerende brigadesjef Steinar Preus-Olsen. Han og brannmennene hans er med på øvelsen på lik linje med ambulanse og politi.

– Hvis det oppstå brann- eller CBRN-situasjoner, og da er det en stor forskjell på å være tilstede og sitte i beredskap på stasjonen, sier Preus-Olsen.

Det er ingen tvil hos de tre lederne Smedhaugen, Preus-Olsen og Langli at samarbeidet er verdifult og øvelsene gir et utrolig mye bedre grunnlag for å takle skrape situasjoner.

Etatsamarbeid i hele landet

Gjennom øvelsen på Nakkholmen har innsatsleder fra politiet, leder for helse og leder for brann holdt seg samlet. Fra innsettingen med båt, til operasjonen er avsluttet. Dette har sine klare fordeler:

– På denne måten vil lederne på stedet til enhver tid ha samme situasjonsforståelse og vite hvilke resurser man disponerer og kan sette inn, sier Langli, som legger til at det selvfølgelig er situasjonsavhengig om det er hensiktsmessig at de tre skal være fysisk på samme sted til enhver tid.

Under øvelsen kunne man skimte politihelikopteret observere fra himmelen og melde tilbake til fotfolket om bevegelsene på øya. Nok en ressurs som legger til rette for styrkedisponering og situasjonsforståelse.

– I tillegg gjør disse øvelsene at vi blir bedre kjent med hverandre. På ledernivå er det samlinger og forumer som gjør at de aktuelle lederne blir kjent – men også for enkeltmennene på bakken vil det at man har møtt hverandre før gjøre det lettere å samarbeide i en skarp situasjon, sier Langli.

PLIVO-prosedyren er ett av flere oppfølgingstiltak etter 22/7. Politidirektoratet (POD) har ledet en tverrfaglig arbeidsgruppe i utarbeidelsen av prosedyren som skal bli gjeldende i hele landet. Det har blitt gjennomført en rekke PLIVO-øvelser i ulike miljøer i Oslo, og foreløpig er det kun IP 3-personell som har vært med. Fram mot nyttår skal det utdannes regionale og lokale instruktører som skal sørge for at PLIVO blir kjent for alle politifolk i det ganske land iløpet av første halvår 2016.

– Jeg ser mannskap med en vinnerinnstilling. Og har vi den innstillingen på øvelse, da vil vi også vinne da det skjer på ekte, avslutter Langli.