Varm velkomst til Grete Faremo

Grete Faremo kom tilbake på samme måte hun forlot PF. Med applaus.

Forrige gang ­applaus kom for 14 år siden, da hun talte og sang til landsmøtet i PF i Kristiansand – en invitasjon fra PF som var ment som en hyggelig gest etter at daværende statsminister­ Torbjørn Jagland trengte en syndebukk etter avsløringen om ulovlig overvåkning av Berge Furre.

I PF ble Faremo kjent for tøffe, men ærlige forhandlinger. Det var Faremo som satt ved roret da Arne Johannessen i front for lensmannsbetjentene innførte øyeblikkelig kjørestopp med privatbiler i lensmannsetaten. Faremo nektet å øke kjøregodtgjørelsen så mye som Johannessen krevde.

Og det gnistret i Faremos øyne da hun løste konflikten med å øyeblikkelig pålegge lensmennene å hente inn leiebiler til å dekke opp kjørebehovet. Det ble foranledningen til at bruk av privatbiler i lensmannsetaten ble avviklet, og det ble innført leasingbiler og statseide biler.

Møtte krav

Senere møtte hun krav om streikerett, demonstrasjonstog og landets første politi­streik i 1995.

Selv om konfrontasjonene med PF og Arne Johannessen i forrige justisministerperiode var preget av tøffe fronter, er forholdet mellom henne og politifagforeningen preget av gjensidig respekt.

Det er gått 15 år siden forrige gang hun var justisminister. Johannessen ønsket under landsmøtet tilbake til samme forbundsleder. Og han kunne ønske tilbake til daværende lokallagsleder i gamle Fredrikstad politiforening – Terje Moland Pedersen, som nå er statssekretær.

Johannessen passet samtidig på å ønske den tidligere Microsoft-lederen tilbake til de samme datasystemene som da Faremo sist var justisminister. Faremo sier til Politiforum at det er hyggelig å være tilbake i «sektoren», som hun kaller Justissektoren.

– Jeg skal være forsiktig med å si allerede nå at dette er et område jeg kjenner godt, og jeg ser det er en krevende tid med noen store utfordringer som venter. Denne sektoren har blitt satt på prøve på en helt spesiell måte etter 22. juli, som ble et terroranslag mot hele nasjonen, og med et Justisdepartement som selv ble rammet av anslaget, sier Faremo, og fortsetter:

– Vi står oppe i krevende prosesser samtidig som vi har lovet mer åpenhet, mer demokrati, men ikke naivitet. I det ligger blant annet at vi skal ha økt fokus på en god beredskap i fremtiden.

Tydeligere beredskap

• Hun har fått fire konkrete oppdrag fra sjefen, statsminister Jens Stoltenberg:
• Justis- og politidepartementet bytter navn til Justis- og beredskapsdepartementet fra 1. januar.
• Det skal være en økt fokus på beredskap.
• Dette skal utløse ressurser.
• Nødvendige organisasjonsendringer skal ses på.

– Bakgrunnen for navneskiftet er at Regjeringen ønsker å løfte beredskapen tydeligere frem. Statsministeren har gitt signaler om at det vil følge økte ressurser og om nødvendig organisatoriske endringer for å høyne landets interne beredskap, sier Faremo.

Men hun avstår fra å gå nærmere inn på å konkretisere hvilke tiltak som kan komme.

– Det er for tidlig, sier justisministeren.

– Vil du stille felles nasjonale krav om beredskap til politidistriktene, slik at det ikke blir opp til den enkelte politimester å definere politidistriktets beredskap?

– Politiet er vår viktigste beredskapsressurs. Vi må nå starte et arbeid for å sette mål, planer og rutiner i system. Hvilke konsekvenser det skal få på politidistriktsnivå, vil jeg ennå ikke uttale meg om, svarer hun.

Gjennomgår instruksen

– I din og Knut Storbergets 22. juli-redegjørelser for Stortinget, ble det trukket frem at Regjeringen ønsker å se på i hvilken grad Forsvaret skal kunne bistå politiet utover det som skjer i dag. Skal den gjeldende Bistandsinstruksen endres?

– Den gjennomgås nå. De grunnleggende roller politiet og Forsvaret har i dag ligger til grunn for gjennomgangen. Det kan ikke utelukkes at 22. juli-kommisjonen tar til orde for systemendringer. Da vil en ­debatt måtte følge etter at deres rapport er framlagt, sier Faremo.

Hun sier at de som vil gjenopplive HV-016 i terrorbekjempelsen, er på et blindspor.

– Men vi må kjenne tilgangen til relevante ressurser i politi og forsvar. Bistandsinstruksen må legge opp til gode samarbeidsrutiner og raske svar fra Forsvaret på politiets anmodninger.

– Tidligere justisminister Storberget uttalte fra Stortingets talerstol at Regjeringen jobber med å få etablert et nytt beredskapssenter i Oslo, hvor målet var å samle politiets spesialtjenester som Beredskapstroppen,­ politihelikopteret og hundetjenesten. Dette er et gammelt ønske fra politiet.­ Hvor konkrete er disse planene i dag?

– Jeg jobber videre med dette som et utgangspunkt, svarer Faremo.

Stor tillit

Justisministeren sier hun har stor tillit til jobben som norsk politi gjør.

– Mitt utgangspunkt er å bidra til at politiet utnytter ressursene best mulig. Dette er en etat som har fått nye utfordringer underveis i alle år, og som har vist seg i stand til å takle disse på en grunnleggende god måte. Jeg regner med at vi også klarer de nye utfordringene som ligger foran oss, sier Faremo.

På PF-landsmøtet gjentok leder Arne Johannessen ønsket om å få på plass en politistudie etter mønster fra den Forsvaret har gjennomført. Forslaget er tidligere støttet av Høyre og Fremskrittspartiet. Hensikten har vært å få en totalgjennomgang av politiets oppgaver og ressurser for å avstemme disse.

– Politiets Fellesforbund ber så vidt jeg forstår om en politistudie etter mønster av Forsvarsstudien. Grunnlaget for at Forsvaret fikk sin Forsvarsstudie, var behovet for store omorganiseringer, noe som etter hvert ga grunnlaget for innstramminger på budsjettet. Men vi skal i hvert fall se på dette, sier Faremo, uten å love noe mer enn at Regjeringen nå vil legge frem en samfunnssikkerhetsmelding og meldingen om resultatreformen i politiet.

– Vi skal vise den totale beredskapen vi har gjennom disse dokumentene. Politiet er den helt sentrale ressursen i den norske beredskapen om en sivil krise skulle oppstå, fastslår justisministeren.

Gode prosesser

Hun bedyrer at hun liker gode prosesser og skarpe diskusjoner. Og at hun er forutsigbar. Noe som er forutsigbart, er at Grete Faremo nøye vil studere riksrevisor Jørgen Kosmos påstander om at politiet ikke bruker pengene godt nok.

– Det er et viktig søkelys som hele den offentlige sektor må tåle på seg. Vi må forplikte oss til å vise hvordan vi kan bruke pengene effektivt, sier Faremo.

Som likevel er trygg på at det vil komme økt bemanning til politiet sammen med kravet om økt tverrfaglig samarbeid