Sigve Bolstad, leder i Politiets Fellesforbund. (Foto: Bård Gudim)

Vanskelig samarbeid med POD

Politiets Fellesforbund og Politidirektoratet ble ikke enige om hvordan hovedavtalen skal tolkes når det gjelder forhandlingene om organiseringsmodell for de nye politidistriktene.

  • Endret

Stridens kjerne er om forhandlingene skal foregå på sentralt eller lokalt nivå.

Vi har alltid ment at forhandlingene må foregå på lokalt nivå. Det er der man har nødvendig kunnskap om de lokale forholdene: Geografi, bostedsmønster, kriminalitetsmønster og lokalkunnskap. Dette er viktige elementer for å lykkes med å skape et nærpoliti, som er til stede for folk i nærmiljøet, og driver effektiv forebygging og kriminalitetsbekjempelse. Det er også viktig med involvering og reell medbestemmelse lokalt dersom man skal bygge et politidistrikt som blir en best mulig arbeidsplass med fornøyde og engasjerte medarbeidere.

Vi har ikke fått Politidirektoratet med på denne tankegangen. Dermed ble møtet rundt dette avsluttet uten å oppnå enighet. Vi løfter nå saken opp til UNIO i en tvist rundt Hovedavtalens bestemmelser om medbestemmelse og involvering.

Dette er dessverre ikke den eneste saken hvor samarbeid og enighet med Politidirektoratet er vanskelig for tiden.

Vi får mange signaler som tyder på at hovedvekten av de nye politimestrene vil ha juridisk bakgrunn og at politikompetansen vil tape. Med andre ord kan vi gå flere skritt tilbake til tiden før år 2000, da det var et krav om at politimestere skulle være jurister. Etter dette og frem til i dag har det vært åpent for ulike typer kompetanse. Nå kan det altså se ut som anerkjennelsen av juss som det eneste rette er tilbake.

Politiets Fellesforbund har fulgt, og deltatt i, debatten om kultur og holdninger i politiet. Ledere er kulturbærere. Hvordan skal man få inn nye tanker, holdninger og endringer av kultur når ledergruppene er like i bakgrunn og kompetanse? Mangfold er et flott ord, men overgangen fra festtaler til handling er ikke alltid like enkel.

ATB-forhandlingene er i full gang. Der går det også trådt. Vi opplever at Politidirektoratet som motpart har liten forståelse for vårt hovedpoeng, nemlig HMS-situasjonen for de ansatte. En god ATB-avtale gir mulighet for å unnta fra strenge regler for arbeidstid i arbeidsmiljøloven, slik at man kan få polititjenesten til å gå rundt med for få ansatte. Men ikke uten begrensninger. Det aller viktigste er å sikre at de ansatte har arbeidsvilkår som gjør at de kan holde gjennom et helt arbeidsliv i politiet.

Måneden har også vært preget av midlertidig bevæpning, endring av bevæpningspraksis og endret terrortrussel. Å jobbe med en viten at man er et utsatt terrormål er noe som heldigvis få får kjenne på kroppen, men mange mener noe om.

Alle bør ha rett til å føle seg trygg på jobb. Alle bør ha rett til å vite at de kan utføre jobben sin som forventet. De mange debatter, medieoppslag og synsinger ender ofte opp med en følelse av at det handler om tilliten til norsk politi.

Vi har verdens beste politi, og da burde det ikke være så vanskelig å lytte til hvordan politiet mener de bør jobbe for å fortsette å være akkurat det.

Det nærmer seg årets landsmøte og jeg gleder meg til det. Å møte og høre på et engasjert mangfold av tillitsvalgte er noe av det som gir mest inspirasjon for å gjøre en god jobb som leder av Politiets Fellesforbund. PFs tillitsvalgte stiller krav, de forventer og er tydelige på hva som må til for at de skal kunne lede medlemmene videre. For tillitsvalgte leder medlemmer, fordi de er valgt på tillit, er engasjerte, og har fokus på målet. Men skal de kunne lede må de vite at det ligger noe ved målet som er verdt å lede medlemmene mot. Akkurat nå er det usikkerhet om både målet og gevinsten. Det gir ikke det beste utgangspunkt for veien videre i utviklingen av fremtidens politi. Derfor blir landsmøtet en viktig arena og jeg håper alle som kommer er godt forberedt og gleder seg like mye som meg.

Til toppen