Politibil på landet. (Foto: Stig Kolstad)

Våkn opp, alle landets justispolitikere!

10. juni fattet Stortinget et vedtak om iverksetting av reformen «Nærpolitireformen». Bak dette vedtaket stod partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

  • Endret

I følge Stortingets vedtak skal reformen styrke og videreutvikle nærpolitimodellen, samfunnet skal oppleve et politi som sikrer innbyggernes trygghet. Et kompetent og effektivt politi skal utvikles, der befolkningen er. I tillegg skal lokal tjenestestedsstruktur tilrettelegge for et operativt og synlig nærpoliti, med kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger. Videre slås det fast at lokal forankring og forpliktende samarbeid med kommunale myndigheter er en forutsetning for politiets legitimitet og autoritet.

«Trygge lokalsamfunn skapes gjennom at politiet har kunnskap om personer og miljøer, tillit i lokalmiljøene og kapasitet til å respondere på oppdrag».

Dette er ikke undertegnedes ord, det er Justis- og beredskapsdepartementet sin beskrivelse av oppdraget de sendte til Politidirektoratet. Dette er Stortingsflertallets beskrivelse av reformens overordnede mål.

I Stortingets behandling, og i den samme oppdragsbeskrivelsen fra Justis- og beredskapsdepartementet, ble det slått fast hvilke oppgaver og hvilken kvalitet tjenestestedene (politikontorene) skulle ha. I tillegg beskrev Stortinget hvordan strukturen skulle være i norsk politi etter innføringen av reformen.

Tjenestestedene er de enhetene i politiet det skal være flest av, Stortinget har slått fast at det etter innføringen av «nærpolitireformen» skal være minst 210 tjenestesteder. Strukturen skal være desentralisert, og det skal legges til rette for bosetting av politifolk utover i distriktene.

Stortingsflertallet sa at tjenestestedene skulle utføre følgende oppgaver: Levere ressurser til vakt- og patruljetjenesten, ha publikumsekspedisjon, drive kriminalitetsforebyggende arbeid, etterforske det store flertall av straffesaker, ha kontakt med samarbeidspartnere og utføre sivil rettspleie og forvaltningsoppgaver.

Om kvaliteten ved disse kontorene er det fra Stortinget beskrevet at de skal mota anmeldelser, søknader og andre henvendelser, samt gi publikum veiledning om politiets tjenestetilbud. I tillegg skal tjenestestedene bidra til et kvalitativt løft for etterforskningsarbeidet, og ha fleksible åpningstider som gjør det mulig å få utfort tjenester hos politiet utenfor kontortid minst en dag i uken. I tillegg skal 90 % av landets befolkning nå et slikt kontor innen 45 minutters kjøring.

Høres ikke dette bra ut? Ligner tilforlatelig på dagens lensmannskontor. Noen færre, men tilsynelatende en kvalitetsmessig sikring av polititjenesten.

Det er da rystende å registrere hva Politidirektoratet har gjort med denne bestillingen, hvordan de gjennom de siste 18 månedene har omdefinert og redusert innholdet i det Stortinget beskrev som «nærpoliti».

Når politimestrene rundt om i landet nå presenterer sine forslag til lokal struktur og organisering, så er plutselig flere kravene til innhold i tjenestestendene fjernet eller forandret.

Politidirektoratet, og politimestrene har lagt følgende til grunn i sine foreslåtte tjenestesteder:

Et tjenestested er et lensmannskontor, en politistasjon eller en politipost. Det er på et fysisk sted; et bygg, eller i en del av et bygg. Det er et sted der publikum kan henvende seg til politiet, og hvor det ytes polititjenester (?!). Det skal være minst 210 tjenestesteder, og 90 % av innbyggerne skal ha maksimum 45 minutter kjøretid.

Minimumskrav til tjenestestedet har så blitt til:

Ha faste annonserte åpningstider, minst to dager i uken. Tjenestestedet må kunne motta anmeldelser. Forvaltningsoppgaver og sivil rettpleie inngår IKKE i minimumskravene. Tjenestestedet skal gi veiledning om politiets tjenestetilbud, og publikum kan få hjelp til å komme videre, der polititjenestene ikke leveres fra tjenestestedet.

Stortingets krystallklare bestilling, videreformidlet fra Justis og beredskapsdepartementet har altså blitt rasert. Om dere, kjære justispolitikere, lurte på hvorfor jeg gjentok deres egne vedtaksformuleringer så burde det være tydelig nå. Politidirektoratet har overkjørt innholdet i Stortingets vedtak, og skaffet seg selv rom til å levere betydelig dårligere polititjenester til mange av landets lokalsamfunn, enn det som er tilfellet i dag. Aksepterer dere at vedtak i Stortinget får en slik «bearbeiding» av byråkratiet?

Nærpolitireformen skulle gi bedre tjenester, dette ligner mer og mer på «politi i pølsebod» der tilbudet blir tilfeldig, og enkelte tjenestesteder blir så innholdsløse at de lett i neste omgang kan legges ned.

Reformen er beskrevet som en kvalitets- og utviklingsreform i politiet. Kvalitet og utvikling av tjenester for hvem? Hvem er det dere tror dere lurer? «Nærpolitireformen», som jeg forøvrig har vært svært skeptisk til siden den ble initiert, fremstår både i prosess og innhold som et rent narrespill. Det har ikke vært gjennomført involvering ihht Stortingets vedtak og Politidirektoratet selv sine prosesskrav, berørte lokalsamfunn har IKKE blitt involvert, og det samme gjelder for ansatte ved lensmannskontorene. Å få komme med høringsuttalelser er ikke involvering, høringen var beskrevet som et eget prosesskrav i Politidirektoratets oppdragsbrev til Politimestrene.

Høringsnotatet etterspør kun uttalelser vedrørende lokalisering og antall enheter, dette er en kraftig undervurdering av kommunenes interesser for politiets tjenester. Innholdet i polititjenestene er det som betyr aller mest, og involveringen av lokalsamfunn og ansatte burde drei seg om dette.

Tjenestestedenes innhold som beskrevet over, er et godt eksempel på at her er både Storting og lokalsamfunn totalt overkjørt, og de lokale prosessene omkring tjenestestedenes innhold burde vært en sentral og tidlig del av reformen. «Ordførerne må også oppfatte stedet som et tjenestested», skriver Politidirektøren til sine politimestre. Spørsmålet er da, hvilke ordførere? De som får tildelt eller opprettholdt et tjenestested i sin kommune?

Salangen lensmannskontor har hatt kommunene Salangen, Lavangen og Gratangen som sitt distrikt, og har bestrebet etter å være lensmannskontor og yte polititjenester for alle kommunene og lokalsamfunnene. Det er en forutsetning at men nye større enheter blir alle kommuner involvert i det videre arbeidet med å utvikle tjenestestedene, ikke bare vertskommunen. For politiet skal yte tjenester til alle lokalsamfunn, og tjenestestedets innhold betyr særlig mye for de som må kjøre lengst for å nå dit.

Jeg er ordfører i en kommune som har hatt et nært og godt samarbeid med lensmannskontoret, både mht politiære og sivile arbeidsoppgaver. Særlig må det understrekes at i et lokalsamfunn, og et lensmannsdistrikt med en svært mangfoldig befolkning har politiets tilstedeværelse, også med kontor og sivile tjenester, vært svært viktig for innbyggernes opplevelse av trygghet og tilgjengelig beredskap. Lensmannskontoret har betydd betydelig mer for denne opplevelsen, og for innbyggernes polititjenester, enn vaktsamarbeidet i Ofoten, som har vært svært uhensiktsmessig. Det er da svært viktig at Stortingets forventninger til vedtatt reform blir opprettholdt, og fulgt opp. Det som tilbys etter reformen må ikke bli et dårligere tilbud til innbyggerne enn den polititjenesten vi har hatt til nå.

Kjære Justispolitikere, vær nå krevende arbeidsgivere og vær nå innbyggernes ombudsmenn. Ikke la byråkratiet ta styringen over deres beslutninger, sørg for at samfunnsutviklingen styres av dere som er folkevalgte. Valgt av folket, for folket, det er det dere er. Og ikke minst, har dere vedtatt en reform som skal gi bedre tjenester så må dere gi rammer til utvikling. Det er også Stortingets ansvar, i revidert nasjonalbudsjett forventer vi å se tydelig at Stortingsflertallet som har ønsket denne «nærpolitireformen» velkommen sikrer at ord kan bli til handling.

Vis oss at Stortingets vedtak er til å stole på, at det er de folkevalgtes beslutninger som gjelder. Vis at disse beslutningen også følges opp med nok penger, slik at det blir en faktisk bedre og mer lik polititjeneste for alle. Vis at det blir en kvalitetsreform, en utviklingsreform og ikke en sparereform. Alternativet er at byråkratiet styrer oss mot et «pølsebodpoliti».

Til toppen