Ukultur i politiets lederrekruttering og -utvelgelse

Etter at stillingen som visepolitimester ved Kriminalavdelingen ved Oslo politidistrikt ble lyst ledig, viser søkerlisten én søker. Søkeren er den samme personen som politimester Sjøvold konstituerte i stillingen i februar.

− Er politimester Sjøvold fornøyd med én søker til stilling som visepolitimester? spør leder av Oslo politiforening, Kristin Aga.

Hun er kritisk til at politimesteren ikke foretar ny utlysing når det bare var en søker til en av de viktigste lederstillingene ved Oslo politidistrikt. Stillingen er leder for 840 ansatte.

−Jeg mener at når det ikke er mer enn én søker til en så viktig stilling, viser det at jobben med å rekruttere gode kandidater ikke har vært god nok. Det sier jeg, uten i det hele tatt å ha tatt stilling til kvalifikasjonene til vedkommende som har søkt. Jeg nekter å tro at det ikke er flere interesserte og godt kvalifiserte til en slik interessant og utfordrende toppleder jobb i politiet, sier Aga. Hun stiller spørsmål ved hvorfor politimesteren stiller krav om juridikum i en slik lederstilling.

Hvorfor ønsker han å snevre inn hvem som kan søke? Dette er i all hovedsak en lederstilling hvor juridikum ikke er utslagsgivende i forhold til utøvelsen. Jeg vil tro å være leder for 840 ansatte krever mer av ledelse, og mindre av juridisk kompetanse til å vurdere konkrete påtalespørsmål. Det viktigste burde være å få tak i den beste lederen. Det er de samlede lederegenskapene som må være avgjørende, sier Aga.

Men politimester Hans Sverre Sjøvold fortsetter ansettelsesprosessen, og forteller gjennom sin infoenhet at intervju av den ene søkeren foretas som planlagt.

−Det beklager jeg, sier Aga.

− Det skal foretas intervju av søkeren, og så vil jeg vurdere om søkeren innstilles, skriver Sjøvold i en epost til Politiforum.

−Dette er ikke godt nok, sier Aga. Hun viser til kritikken av politiledelsen som kom frem i 22.7-rapporten, der ledelseskulturen ble sterkt kritisert.

I denne konkrete saken er politimesteren innstillende myndighet på vegne av Politidirektoratet. Vanligvis går disse stillingene til Kongen i statsråd, men Justisdepartementet har anledning til å konstituere siden dette er et vikariat.

Må sikre godt med søkere

−Det er ikke gjort tilstrekkelige grep for å møte kritikken som ble fremsatt for snart to år siden. Skal vi være rustet til å møte de utfordringene som ligger foran oss i politiet, må vi ha gode prosesser for lederrekruttering og -utvelgelse. Det hjelper ikke å igangsette omfattende lederutvikling, hvis ikke politilederne er de rette emnene. Skal vi ha godt rustede ledere, må rekrutteringen følge opptrukne retningslinjer, og man må sikre at det er godt med søkere til de viktige stillingene, sier Aga.

Aga er kritisk til hvilke signaler som sendes fra toppen av ledelsen i norsk politi..

−Kultur og ledelse begynner på toppen. Men vi har nå vært vitne til en rekke ansettelser i Politidirektoratet hvor det etter min oppfatning har vært en manglende prosess i forkant, og vi har sett viktige lederstillinger bli besatt uten offentlig utlysing, eller hvor det har vært svært snever rekruttering, eller at det har kommet til søkere etter at søknadsfristen har gått ut, og hvor vedkommende i løpet av få dager har fått jobben. Hva slags signal sender dette ut i organisasjonen, når de som sitter på toppen ikke sørger for en bred og god rekrutteringsprosess, men i stedet gir alle tegn på at man alt har bestemt seg for hvem som skal ansettes, sier Aga.

Møter ikke 22.7-kritikken

Hun er opptatt av lederutvelgelse i politiet fordi gode ledere er nøkkelen til at politiet skal lykkes i møtet med de mange utfordringene norsk politi står overfor.

− Vi har mange dyktige ledere i politiet. Men det er også kjent at det er ledere som ikke burde vært ledere. Jeg mener det er kritikkverdig når politidirektøren lar politidistrikt fortsette med svak ledelse år etter år. Både politidirektøren, og ikke minst politimestrene, har et ansvar for å gjøre noe, hvis det er vedvarende tegn på at det svikter på ledernivå. Det er et faktum at en del av lederkritikken som 22.7-kommisjonen kom med, er rettet mot ledere som i dag har ansvaret for å gjøre noe med problemet. Jeg finner dette paradoksalt. Hvor interessert er disse til å gjøre noe med utøvelsen av sin egen ledelse, spør Aga.

Hun viser til Justiskomiteens leder som siteres på at kultur spiser strategi til frokost.

−Man er ikke det man sier man gjør, men man er det man gjør. I politiet må man ikke bare snakke om kulturendring. Lederplattformen må ikke bare bli noen fine ord i et program. Våre ledere må faktisk leve opp til de forhold som kjennetegner god ledelse, sier Aga.

Hun betegner det som en utfordring for lederrekrutteringen og –utvelgelsen i politiet at det tar for lang tid å utlyse lederstillinger. Det som da skjer er at det beordres noen til midlertidig å fylle stillingen.

−Ofte ser vi at slike beordringer skjer for lenger periode enn de seks månedene loven gir adgang til. Hos oss ser vi også at politimesteren benytter seg av såkalte sidebeordringer, hvor en leder i samme stillingskode, hentes inn fra et annet område til å besette den ledige posisjonen. Det mener vi det ikke er anledning til å gjøre, når grunnpreget i stillingen ikke er det samme. Dette fører til at omgivelsene oppfatter at stillingen alt er fordelt, og mange unnlater derfor å søke. Jeg har selv snakket med ledere som åpent erkjenner at de ikke hadde søkt stillingen, hvis de ikke allerede var oppfordret til å søke. I offentlige stillinger, skal vi ikke ha den slags, sier Aga.

Det er mulig at de har lov til å gjøre det slik med å strekke regelverket. Men er det klokt? Mister en leder klokskapen, står han svekket tilbake, sier Aga.

Nok med én søker

Politimester Hans Sverre Sjøvold forteller i en e-post at flere interesserte har tatt kontakt etter at stillingen var lyst ut.

−Men så lenge konstitusjonen er ut året, virker dette begrensende for eksterne søkere. En ny utlysning ville neppe endret denne situasjonen, skriver Sjøvold. Han fastholder at han ikke vil skaffe flere søkere til stillingen. Årsaken til at stillingen bare er lyst ut for resten av 2014 kommer av at Politidirektoratet har bestemt at alle topplederstillinger i politiet skal kun ansettes ut 2014 med bakgrunn i politireformen.

Sjøvold forklarer kravet om juridikum slik.

−Ved Oslo politidistrikt er påtale organisert ved den enkelte seksjon. Visepolitimesteren er faglig ansvarlig i påtalesporet ved Kriminalavdelingen, og må ha juridisk kompetanse.

Disse to spørsmålene valgte han ikke å besvare:

−Forstår politimesteren at prosessen det nå er lagt opp til kan gi inntrykk av at det legges til rette for at en konkret person skal ende opp med stillingen når det eventuelt gjøres fast, og at dette ikke virker spesielt inviterende for å få andre gode kandidater til å melde sin interesse?

−Er dette politimesterens måte å møte kritikken i 22.7-kommisjonens rapport i forhold til ledelse i og av politiet?

Justisdepartementet: -Uheldig med få søkere

I en epost svarer avdelingsdirektør Catharina S. Schage i Justisdepartementets Politiavdeling slik:

−Er Justisdepartementet (JD) fornøyd med en prosess som ender opp med kun én søker til en av de viktigste stillingene ved landets største politidistrikt?

−Vi må presisere at vi ikke kjenner den aktuelle saken og derfor bare kan uttale oss på generelt grunnlag. JD ønsker et bredt og godt søkergrunnlag til alle stillinger. Etter personalreglementet for politiet § 7 kan en stilling kunngjøres på nytt dersom det ikke har meldt seg et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere. Dersom det etter offentlig kunngjøring kun har meldt seg én godt kvalifisert søker, mener vi at det vanligvis ikke er grunn til å utlyse stillingen på ny.

−Vil JD kreve ny utlysing?

−Uten kjennskap til saken kan vi ikke uttale oss om behovet for et bredere søkergrunnlag og for en eventuell ny kunngjøring.

−Er en prosess som ender opp med én intern søker rett måte å møte kritikken i 22.7-kommisjonens rapport på i forhold til fornyelse, og ikke minst ledelse i og av politiet?

−JD ønsker som sagt et godt søkergrunnlag til alle stillinger. Vi har registrert at det den senere tid har vært relativt få søkere til lederstillinger i politiet. Det mener vi er uheldig.