Trygge og trivelige lokalsamfunn

– Man må inn for åsette seg et skudd heroin, men ut for å ta seg en røyk.

  • Endret

Om det er Politiets Fellesforbunds langsiktige arbeid med å få satt kriminalpolitikk på den lokale politiske arena som er grunnen vites ikke. Men faktum er at Høyrelederen nå inviterer lokalpolitikere inn i den kriminal­politiske debatten. I januar kom hun med utspillet om nulltoleranse mot narkotika.

Noe må gjøres

– Norge hevder å ha en tøff og streng til­nærming til narkotikamisbruk. Etter mitt syn er det kun på straffesiden, mens vi egentlig har en dobbeltsidig og utydelig narkotika­politikk. Samfunnet deler ut gratis sprøyter til de narkomane og vi har frisoner blant annet med opprettelsen av sprøyterom. Besittelse av små mengder hasj blir ikke slått ned på, og vi ser at narkomane i våre større byer dominerer områder som tømmes for vanlige innbyggere. Det var ikke slik før. Dette problemet må vi gjøre noe med, sier Erna Solberg.

Hun mener at dette er signaler som samlet sett viser en uthuling av en streng tilnærming til narkotikaproblemet.

– Summen av de hyggelige småtiltakene kan bli feil. Det er ikke OK og fritt selge narkotika i små mengder, og vi ønsker ikke frisoner slik vi ser det i de største byene. Det skal heller ikke være langere som står ved skoleporten og selger stoff, sier Solberg.

Imot sprøyterom

Da Politiforum kommenterer at sprøyte­rommene ble opprettet under forrige regjering hvor Høyre var en av regjeringspartene, forteller Solberg at Høyre som parti var imot opprettelsen av sprøyterommene, men at Regjeringen ble instruert av de andre partiene. Det var bare Høyre og Kristelig Folkeparti som stemte imot opprettelsen.

– Sprøyterommet er i praksis å opprette en frisone til bruk av narkotika. Det er vi imot, sier Solberg bestemt. Hun mener sammenhengen i narkotikapolitikken har glidd ut, og viser til at Norge har fått kritikk av FN for opprettelse av nettopp sprøyterommene. Begrunnelsen er at FNs medlemsland har forpliktet seg til å bekjempe narkotika, ikke legge til rette for misbruk.

– Skjønner du logikken, spør hun. Man må inn for å sette seg et skudd heroin, men ut for å ta seg en røyk. Sprøyterommene setter også helsepersonell i et dilemma. Yrkesprofesjonen sier at de skal redde liv og lindre smerte. Med sprøyterommene hjelper de i stedet til med å opprettholde et misbruk som i aller høyeste grad skader helsen, sier Solberg

Trygghet i lokalsamfunnet viktig

Hun viser til tall fra narko liberale Nederland som forteller at 10 prosent av dødsfallene hos menn i alderen 19-45 år skyldes narkotika. Dermed er narkotikamisbruk den viktigste dødsårsaken til menn under 45.

– Jeg tar det som en bekreftelse på at de som trodde at en liberalisering ville gi mindre misbruk tok feil, sier Solberg.

– Jeg er opptatt av hvilket samfunn våre barn lever i, og hvordan vi kan skape robuste gode lokalsamfunn. Det er bedre at barn blir sjekket for narkotikabesittelse av politiet når de går ut skoleporten enn at de får gå fritt med narkotikaen. Poenget er at politiet må slå ned på den mindre omsetningen, det er jo i det leddet at ungdommen begynner å kjøpe, sier Solberg.

Hun har sterk tro på samarbeidet mellom politi og kommuner, og mener at lokalt politisk engasjement er viktig.

– Jeg tror politiet har mye å bidra med i forhold til hvordan en kommune fungerer sett fra gata. Politiet ser en del ting som det kommunale byråkratiet ikke ser, og kan være et nyttig korrektiv til å gi andre impulser. Trygge og trivelige lokalsamfunn hvor det stimuleres til frivillighet bidrar til at folk kan trives. Lokalpolitikere har ansvar for at lokalsamfunnet blir et godt sted å bo. Signalord er kultur, idrett, frivillighet i en blanding av privat og offentlig innsats. Styrken i fellesskapet er ikke kun et offentlig ansvar som statsminister Jens Stoltenberg hevder. Jeg er redd for en politisering av fellesskapet. Som medlemmer av fellesskapet har vi en bredere rolle i et samfunnsperspektiv. Det handler om å få de gode kreftene til å trekke sammen. I Høyre ønsker vi mer makt til lokalpolitikere, da står de sterkere i forhold til å påvirke lokalsamfunnene til å bli et bedre sted å vokse opp for våre barn.

Lang utrykningstid skaper utrygghet

Solberg har merket seg pågående debatt i politiet om lang utrykningstid.

– Når noe skjer, er det viktig at innbyggerne vet at det kommer hjelp før det er gått for lang tid. En bedre polititilstedeværelse vil virke inn på følelsen av trygghet. Jeg tror nok at politiet må ha mer penger for å få dette til, sier Solberg.

Hun kritiserer justisminister Knut Storberget for å hele tiden si at politiet må prioritere, uten at han samtidig sier noe om hva som må nedprioriteres.

– Men i politiet er det lagt merke til at Høyre har lettere for å bevilge penger til politiet når de er i opposisjon enn når dere er i posisjon.

– Vi økte jo politibudsjettet ganske solid i 2004 og 2005. Men vi må erkjenne at Nokas-saken trakk utrolig med ressurser. Men løftet som ble gjort de årene, følger jo også inn i kommende budsjetter. Men jeg tror ingen politiker klarer å nå PF-leder Arne Johannessens mål for politiet, sier Solberg.

– Men hvordan henger Høyres ønske om å redusere offentlig forbruk sammen med ønske om å satse mer på politiet?

– Vi ønsker å fokusere på statens kjerneoppgaver som forsvar, politi, rettsvesen, skole og helse. Det er for mange andre oppgaver som stjeler ressurser fra disse kjerneoppgavene. Vi mener at bedre lokalsamfunn vil være med på å fjerne de årsaker som suger penger ut av budsjettene. Tenk bare på hva ett barn på feil løpebane vil koste samfunnet gjennom et langt livsløp. Å sette i gang en slik tanke, gjør at vi må tåle store investeringer i startfasen.

Til toppen