– Trikser med arbeidstid og timer for å kunne jobbe mer

Arbeidstidsbestemmelsene (ATB) er under evaluering i forkant av høstens reforhandling. Nå fremkommer det påstander om feilføring og triksing med regelverket. Økonomietterforskere har blitt pålagt å føre arbeidstiden annerledes enn det som faktisk har foregått, for å få det til å stemme med regelverket.

– Dette er politifolk som selv etterforsker juks med regnskapsbilag og tull med tall, sier en kilde til Politiforum.

Under gjennomgangen av rutinene har det fremkommet opplysninger om at politietterforskere av sjefen har blitt pålagt å føre arbeidet tid uriktig, for å få det til å stemme med reglene i ATB.

– Hvis dette stemmer, er det et klart brudd på reglene. De ansattes arbeidstid, inkludert uttak av kompenserende hvile, skal registreres i sanntid i etatens tidsregistreringssystem TTA. Sanntid betyr at det skal føres når arbeidet utføres, ikke i ettertid, sier lokallagsleder Karl Karlsson i Politiets Fellesforbund (PF) Troms.

– Dokumentfalsk

Opplysningene kommer fra flere politidistrikter, ifølge Karlsson, som ikke ser grunn til å tvile på at det han har fått fortalt, ikke stemmer.

– En slik praksis er rett og slett regelbrudd. Vi må kunne forvente at politiledere og ansatte jobber for å tilse at gjeldende regelverk blir fulgt. Grunnen til at arbeid skal registreres i sanntid, er fordi arbeidstiden skal være kontrollerbar. Slik at ansattes behov for hvile og arbeidstid blir ivaretatt, og slik at de lovlige arbeidslengdegrensene ikke sprenges.

Karlsson kjenner konkrete eksempler på at ansatte som har bistått aktor i straffesaker på full dag, har måttet jobbe med dokumentasjon og bevissjekk på kveldene før neste rettsdag. På grunn av hektisk arbeid under rettssaken, har vedkommende begynt å føre arbeidstiden når han var tilbake på arbeidsplassen.

– Da arbeidsgiver så hvordan arbeidet ble utført, med svært lange dager, og manglende obligatorisk hvile, ble arbeidstakeren pålagt å føre arbeidet tid på en annen måte, slik at det skulle passe regelverket. Slikt mener jeg per definisjon er dokumentfalsk, når politiansatte blir pålagt å skrive noe annet enn det som faktisk skjer. Dette går ut over det viktige HMS-arbeidet, og arbeidstakeren mister retten til kompenserende hvile og betaling, påpeker Karlsson.

Han vet at dette ikke gjelder bare for politietterforskere. Det gjelder like mye for politijuristene.

– De er i retten hele dagen. Så skal de som andre hente barn og ha et familieliv. Deretter må de sent på kvelden forberede seg til retten neste dag. Min erfaring er at juristene i liten grad fører opp kveldsjobbingen de utfører. På den måten undergraver de sitt eget arbeidsvern, påpeker Karlsson.

Har du eksempler på juks med timelistene? Tips oss!

– Skal være pålagt

Karlsson understreker at overtidsarbeid skal være pålagt av en overordnet.

– Man kan ikke beordre seg selv, og det skal være kontrollerbart. Hvis ikke blir det gratis dugnadsarbeid, og man får heller ikke lovpålagt hvile. Beviste regelbrudd blir av karakterisert som kjeltringstreker av politiet. Og nå ser vi politiansatte og ledere gjøre det de etterforsker andre for å gjøre, sier han.

Han beklager at denne måten å gjøre det på, kan ha forkludret evalueringen av dagens ATB-avtale.

– Det kan være mange unntak og bruk av arbeidstid som ikke er registrert. Dermed får vi et feilaktig grunnlag for å vurdere videre behov for unntak fra arbeidsmiljøloven. På samme måte vanskeliggjør dette jobben som arbeidsgiver har for å sørge for lovlig arbeidsutførelse, sier Karlsson, og fortsetter:

− Vi må kunne forvente at politiet følger reglene. Det er rart de som jobber med forfalskninger og juks til daglig, ikke ser at dette problematisk. For meg er det et paradoks at det er de samme juristene som bøtelegger yrkessjåfører for å ikke overholde kjøre- og hviletiden i trafikken, er de samme som jobber for mye og for lenge, og fører feil i TTA.

Han sier at lojaliteten til politiet, og det å få utført oppgaven er så stor, at man hopper bukk over sin egen velferd, regelverket og utbetalt lønn.

– Dette svært kortsiktig, og bidrar til å skjule politiets reelle arbeidskraftbehov, sier Karlsson.

Kultur for feilføring

Edgar Opsal, sentraltillitsvalgt i PF, sier det har etablert seg en kultur i politiet hvor det jobbes gratis og svært fleksibelt inn mot enheter i politiet hvor man selv har lyst til å få jobb. Uten at denne fleksibiliteten føres i TTA.

– Problemstillingen min oppstår når jeg kommer på kveldsvakt og får i oppgave å bemanne de ulike patruljene. I utgangspunktet kan jeg tenke at dette er uthvilte folk, som jeg kan bruke fritt til både skarpe operative jobber og lange transportoppdrag. Men så viser det seg at de har gått ei hel dagvakt i forkant, fordi de har fått forespørsel om å dekke uventet fravær eller ekstra arbeidskraftbehov, eller at de har jobbet gratis med oppgaver som de er svært interesserte i. Uten at dette ekstraarbeidet er ført i TTA i sanntid, slik reglene tilsier, sier Opsal.

Det mest graverende eksemplet han kjenner til, var da han en formiddag var innom jobben og traff folk som jobbet med rapportskriving etter å ha vært ute på oppdrag.

– Jeg visste at de skulle jobbe samme kveld ut fra planlagt vaktoppsett. Da jeg spurte hvordan det kunne ha seg at de jobbet på dagen, uten at dette er ført inn i TTA, fikk jeg bare unnvikende svar, sier Opsal.

– Er det ikke bare PF-tillitsvalgte som er unødvendig nøyeregnende på dette kompliserte ATB-regelverket?

– Det handler om noe langt mer alvorlig enn å være enkel, tilgjengelig og fleksibel. Når jeg bemanner patruljene, kan jeg med en slik holdning til regelverket risikere å sende folk som alt har vært på jobb i 14-15 timer, ut på krevende oppdrag. Vi har gått nok runder på dette med overtrøtte og utslitte politifolk som skal ta beslutninger på et øyeblikks varsel. Dette er høyst alvorlig med tanke på sikkerheten og alvorlighetsgraden i det arbeid politiet skal gjøre, og det er alvorlig for helsen til den enkelte. Når det etablerer seg en kultur for å unnlate å føre opp arbeidet tid slik det i virkeligheten har foregått, mister vi muligheten til ta hensyn til slike forhold, sier Opsal.

Skal planlegges

Han har lagt merke til at det ofte opp mot sikkerhetsopplegg knyttet til arrangementer og VIP-oppdrag er en utstrakt bruk av overtid og arbeidstid som bryter med ATB-reglene.

– Det til tross for at dette er opplegg som er kjent lang tid i forveien, og som skal planlegges inn i tjenestelistene. Slike oppdrag skal løses innenfor planlagt ordinært arbeid. Noe annet er både unødvendig kostbart, og utenfor arbeidsvernet, sier Opsal.

Han mener viljen til å ikke følge regelverket har flere årsaker. Det ene er at det gjør det enklere for sjefen å dekke opp mannskapsmangel. Samtidig gir det arbeidstakere anledning til å få overtidsbetalt for arbeid de egentlig ikke har anledning til å ta. Ansatte får betalt, men arbeidet står som utført på et annet tidspunkt enn det det reelt sett er utført, for å få dette lovlig innenfor ATB.

– På den måten blir det ikke mulig å føre kontroll av utført arbeid, noe som er et ansvar for både ansatte og overordnet. Jeg vil henstille til både ansatte og arbeidsgiverrepresentanter å ta tak i dette, fordi det kan gå på både helse og sikkerhet løs, sier Opsal.

Han advarer samtidig om at ansatte som unnlater å føre i TTA at de faktisk arbeider, vil får store problemer i en erstatningssak hvis de skulle bli skadet på arbeid.

– Vi har allerede nok problemer med å få godkjent yrkesskader ved IP-trening, der arbeidstiden tross alt er ført. Skulle en yrkesskade oppstå under «gratisjobbing», vil det være en tapt sak for vedkommende. Som fagforening kan ikke vi bruke tid på medlemmer som selv har satt seg utenfor regelverket, sier han.

Vanskeliggjør ATB-arbeid

PF sentralt er kjent med at det i enkelte politidistrikter har dannet seg en kultur for å omgå regelverket for å føre arbeidstid.

– Vi vet at enkelte fører et slags skyggeregnskap for arbeidet tid og uttak av fri, eller at arbeidet ikke føres når det jobbes. Ved siden av at dette er et direkte lovbrudd, så gjør det at vi sitter igjen med et uriktig grunnlag for å vurdere fremtidige behov for å justere ATB, sier PFs forhandlingssjef Roar Fosse.

Han karakteriserer uriktig føring av arbeidstiden som dokumentforfalskning, all den tid det som føres, ikke føres slik arbeidet er utført.

– Dagens ATB-avtale går ut 31. desember i år. Før den tid, skal PF reforhandle med Politidirektoratet (POD) om politiet fortsatt skal unntas fra sentrale deler av arbeidsmiljøloven, slik som i dag, sier Fosse.

Men de som arbeider med denne evalueringen har støtt på problemer.

– Vi får ikke gjort dette på en skikkelig måte, fordi denne praksisen med å føre utført arbeid i strid med reglementet ikke viser det reelle arbeidsbehovet i politiet. Arbeidsgiver som henter ut sentral informasjon fra systemene, får bare melding om det som er registrert, sier Fosse.

For de som arbeider med å gjennomgå arbeidstidsordningen i politiet er det en annen dimensjon enn den som går på å være fleksibel.

– Dette handler om hvordan vi rigger arbeidstiden i politiet på en måte som ikke er helseskadelig. Uten reell registrering, aner vi ikke hvor store mørketallene egentlig er, sier Fosse.

Får ingen konsekvenser

Han etterlyser sterkere incitamenter innbygd i ATB-avtalen som i større grad inviterer til etterlevelse av ATB-avtalen.

– Slik dette er utformet i dag, får det ingen konsekvenser hverken for arbeidsgiver eller arbeidstaker å la være å føre arbeidstiden i sanntid. Reglene brytes, men det følger ingen reaksjon. Dette må vi se nærmere på ved høstens ATB-forhandlinger med POD, sier Fosse.

Han er opptatt av at både PF-medlemmer og arbeidsgiverrepresentanter tar inn over seg ansvaret det ligger i å etablere en feilaktig praksis.

– Bare ved riktig føring av arbeidet tid i TTA, kan vi fra vårt ståsted bidra til å få forsvarlige arbeidstidsordninger for ansatte i politiet, sier Fosse.

Han tar avstand fra påstanden om at PF står for en rigid håndheving av arbeidstiden i politiet gjennom ATB-avtalen.

– Det er vel knapt noen fagforening som har innvilget arbeidsgiver større fleksibilitet med fravikelser fra arbeidsmiljøloven enn det vi har gjort i politiet. ATB-avtalen er i praksis store mengder unntak fra arbeidsmiljøloven som er ønsket av arbeidsgiver. Allerede beveger vi oss i helsemessige yttergrenser med unntak fra arbeidsmiljøloven i forhold til det som er forsvarlig. Det er nettopp derfor det er viktig at vi forholder oss til regelverket på en god måte. Både arbeidstaker og arbeidsgiver har begge et ansvar for å få dette riktig, sier Fosse.

POD: Kjent med påstandene

Seksjonssjef Frode Aarum i PODs avdeling for HR og HMS, sier til Politiforum at han er kjent med påstandene om at arbeidet tid føres feil i TTA.

– Vi har etterlyst dokumentasjon for påstandene overfor de som hevder dette. Det har vi ennå ikke mottatt. Dette er påstander vi har fått høre under tidligere ATB-saker. Slik dette står nå, har vi ikke grunnlag for å mene noe om omfanget, sier Aarum.

−Hvordan mener du PF skal kunne dokumentere en forfalskning av arbeidet tid?

– Vårt generelle inntrykk er at det er en økt etterlevelse av føring i TTA, og at partene således i større grad oppfyller kravet om å føre overtidsarbeid i sanntid, slik ATB- avtalen bestemmer, sier Aarum.

– Hvordan stiller POD seg til ønsket fra PF om å få en endring i ATB slik at det medfører konsekvenser å feilføre i TTA?

– Jeg kan ikke gå i detalj på tidligere forhandlinger, og heller ikke hva som vil komme opp i senere forhandlinger. Men vi er generelt positive til incitament for å få partene til å etterleve ATB-bestemmelsene, sier Aarum, uten at han vil gå inn på hva slags incitament han ser for seg.

– Hvilke konsekvenser får det at både arbeidstakere og ledere praktiserer uriktig ført arbeidstid i TTA?

– Vi har ingen dokumentasjon på om og eventuelt i hvilken grad påstandene medfører riktighet, sier Aarum, og gjentar at han mener POD har belegg for å se at etterlevelsen av ATB-reglene i økende grad skjer i henhold til regelverket.

– Men hvis det avdekkes beviste feilføringer, vil vi følge opp dette, sier Aarum.