Olav har blitt skutt, vært i bilulykke og fått hjerteinfarkt

Olav har blitt skutt, vært i bilulykke og fått hjerteinfarkt

Men hver gang har Olav Tveiten tenkt at han skal tilbake.

18. mai 2016: Olav Tveiten Jr. våkner opp. Han ligger i den hvite sykehusskjorta, og ved siden av ham er kirurgen. Det er over to uker siden han skulle sette i gang med eplehagen da han kjente stikk i brystet; en smerte han aldri hadde kjent før.

Han legges raskt inn på sykehuset med hjerteinfarkt og han venter på operasjon, men mistanker om lungekreft gjør at alt utsettes.

Han var lei. «Faen» så lei av å bare ligge der.

Mange rare tanker

En måned senere: Olav sitter i den beige stolen hjemme i stua i blå genser og blå treningsbukser. Han husker alt - alle tankene om familien sin, om kona Kari Elisabeth og datteren Nora på 14, men epletrærne også da, som ikke var satt i jord.

– Det var mange rare tanker som tusla gjennom hue da. Men jeg var fly forbanna. Nå må det faen meg være tida for operasjon, sa jeg til kirurgen.

Og slik ble det. Torsdag 18. mai kunne kirurgen fortelle at tre blodårer hadde blitt skiftet ut og at hjerteoperasjonen var vellykket.

Siden har den 60 år gamle politibetjenten og etterforskeren ved Bø og Sauherad lensmannskontor vært sykemeldt. I starten av september regner han med å være tilbake.

– Erru gæærn, jeg skal tilbake i jobb! Kirurgen laga hjertet mitt 30 år yngre, så jeg er klar som et egg, jeg.

Og ute i hagen står 1200 epletrær snart i full blomst, takket være god hjelp fra tidligere kriminelle, kolleger og familie. For mens Tveiten lå på sykehus og kjedet seg, satte de trærne i jord.

Lang fartstid

I snart 40 år som politimann i både Follo, Ås og i PST, har han hatt en fartsfylt og spenningsfull hverdag. For det meste har han jobbet med narkotikaetterforskning. Han har spanet, gjort store beslag og har blant annet samarbeidet med Eirik Jensen og Per Terje Sønstelid fra Uro i Oslo på 80-tallet.

– Det handler om å finne de små opplysningene som fører fram til beslagene i de store kriminelle nettverkene. Man må kjenne miljøet, snakke med de kriminelle, kilder og informanter og samarbeide med en rekke politidistrikter, sier Olav.

Og taktikken har ført fram. Før han ble ansatt ved lensmannskontoret var det få beslag – i dag har de 250-300 narkotikasaker i året, i det som tidligere var Midt- og Vest-Telemark driftsenhet.

– Markedet har jo skutt i været, men økningen skyldes også at vi har trøkk i politifolka her. Det er så mange bra folk på jobb!

– Det klør i fingra

Han er en dedikert politimann ut til fingerspissene.

Så mye elsker han jobben sin at første tanke etter å ha blitt skutt ute på oppdrag var: «Jeg må tilbake på kontoret». Det samme tenkte han da han var involvert i en alvorlig møteulykke, denne gangen utenom jobb.

Helsa hans tilsier at han ikke kan reise ut på oppdrag mer, derfor jobber han nå som etterforsker og organiserer narkotikaetterforskningen ved lensmannskontoret. Det skal han gjøre fram til han blir pensjonist om tre år.

– Det klør i fingra etter å komme i gang! Det er så kjedelig å være sjukemeldt. For jeg har det så bra på jobb, og jeg håper andre har det også. Gjennom hele mitt politiliv har jeg trivdes, og jeg tror det handler om å alltid forme sin egen arbeidsplass og arbeidshverdag. Og så tror jeg det har noe med erfaringen og selvopplevde ting å gjøre. Man blir mer og mer skråsikker og jeg stoler på magefølelsen. Når man ser resultater i alvorlige og spesielle saker blir det «faen» så moro på jobb!

 

Fire om Tveiten

Stine Benjaminsen Nygård, lokallagsleder PF Sør-Øst:

– Olav er en festlig type. Han er tydelig, er respektert og har mye galgenhumor. Han er rett og slett politimann med stor P. Et slikt bilde av en politimann tror jeg dessverre forsvinner med færre lensmannskontor i den nye reformen.

Petter Krystad, politioverbetjent PST Øst og tidligere kollega i PST Follo:

– Han var sjefen min da vi jobba sammen fra 1985-1986, og Olav kalte meg «Guttungen». Olav er humoristisk, sosial og lojal – en skikkelig staut kar. Som tjenestemann er han ryddig og du får aldri et nei av Olav. Han har alltid et smil om munnen, og det medfører at han kan si nærmest hva som helst. Det betyr jo at han har stor respekt blant de kriminelle og ute i gata.

Turid Ofte Gundersen, politiførstebetjent Bø og Sauherad lensmannskontor:

– Et kjennetegn på Olav er at han aldri gir seg. Sliter vi med å få en person inn til avhør og du ber Olav om å fikse det, så tar det ikke lang tid før han sitter der med personen foran seg. Vi gleder oss til å få ham tilbake på jobb. Han er tidlig ute, og har kaffen og avisa klar. Men mest av alt, ser vi fram til at han kommer tilbake med sitt gode humør.

Rollef Bergan, lensmann i Bø og Sauherad:

– Det er mer stille i lunsjen på jobb om dagen, så vi merker godt at han er borte. Han fyller 60 år i år, men han er fortsatt produktiv og nysgjerrig. Han kjenner mange, har mange kontakter og får ut mye informasjon, som jo er svært viktig og relevant for sakene i eget distrikt og andre distrikt.

Til toppen